Master´s Programme in Health and Technology - Specialisation in Radiography Programme description

The Master’s Programme in Health and Technology with specialisations is a master’s degree with a scope of 120 credits in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master’s Degrees, adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

The programme includes specialisations in biomedicine and radiography. The students will acquire in-depth knowledge in the chosen specialisation and will gain detailed knowledge of technology relating to the discipline covered by the specialisation. Through common courses across the specialisations, students will also gain an overview of technology developments in the field of health in general, of relevance to both the specialist and municipal health services. They will also learn why innovation and entrepreneurship are important for creating new solutions, but also how the implementation and use of technology affects the health sector, individuals and society. The students will also become familiar with legislation that regulates health research, the collection and use of personal data and health data, and the use of human biological specimen. The programme will also address ethical challenges relating to the development and implementation of technology in the health context, and the importance of user participation will be highlighted and discussed.

A greater need for health and care services in the years ahead means that interdisciplinary cooperation and efficient use of technology will be important to maintain sustainable health services. The programme will contribute to a greater understanding of technology and enhanced technological skills in the field. The students will learn to communicate about their own discipline in a way others can understand, which is important to be able to contribute to interdisciplinary projects. Compulsory common courses and elective courses across specialisations foster interdisciplinary collaboration between the disciplines covered by the programme.

Specialisations

Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. Different admission requirements apply to the specialisations; see more information under Admission requirements. Parts of the programme will include joint teaching, partly through compulsory common courses and partly through options across the specialisations. Some courses will be held jointly with other master’s degree programmes at OsloMet.

Students who pass the programme will be awarded the degree Master in Health and Technology, with one of the following specialisations:

• Biomedicine
• Radiography

The name of the specialisation will be stated on the diploma alongside the name of the degree.

MABIO: Biomedicine

The specialisation combines life science technology and health sciences. The field of biomedicine is undergoing rapid and extensive technological development that is changing medical and healthcare practices. The need for quality assurance, validation and critical assessment of modern analysis methods is increasing. The specialisation will enable students to develop methods and to critically assess the utility of biomarkers in diagnostics and treatment, personalised medicine and large-scale analyses. The teaching will emphasise basic biomedical sciences, advanced bioanalytical methods, technology for laboratory diagnostics and biostatistics.

MARAD: Radiography

The specialisation emphasises the use of various technologies in medical radiation and the importance of these technologies in the health service to ensure synergies between technology and health. Students will choose one of two directions within radiography: conventional radiography or CT. The specialisation is practice-oriented and profession-oriented and is designed to meet increasing demands for expertise in diagnostics and treatment in connection with medical use of radiation. Students will gain in-depth expertise in optimisation and imaging, focusing on personalised examinations and forms of treatment.

Relevance to working life

Technological expertise is in demand in the health sector, and a Master’s Degree in Health and Technology can lead to many career opportunities in the public and private sectors alike. Possible fields of work and career paths in health and technology after completing the programme include:

• research, development of the field, and teaching
• advisory functions in the public administration, knowledge dissemination and counselling
• clinical or diagnostic work based on specialised expertise
• managerial positions in disciplines relating to health and technology
• innovation and implementation processes
• product and service development

Relevance to further education

Candidates with a Master’s Degree in Health and Technology are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Students may apply for admission to the research programmeat the Faculty of Health Sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme gives students advanced researcher expertise in addition to that provided during the ordinary master’s programme. Results from this research work may later, on application, form part of PhD-level work.

Sustainability

The 2030 Agenda is the UN’s plan of action for global sustainable development, specified as 17 Sustainable Development Goals (SDGs). Through global partnerships, the world must work together to end poverty and hunger, ensure good health and education for all and reduce climate change and inequality. Some of the goals can be achieved through the development and implementation of different technologies. The Master’s Programme in Health and Technology is particularly aimed at promoting good health and well-being (SDG3), quality education (SDG4), industry, innovation and infrastructure (SDG9), reduced inequality (SDG10) and partnership for the goals (SDG17).

The 17 SDGs must be seen as a whole, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is to educate candidates who are active global citizens with knowledge of how technology contributes to sustainable health services, good health and an inclusive society for all, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability.

The disciplines of biomedicine and radiography are central to diagnostics and treatment in the health service. Rapid technological developments in the disciplines lead to a greater need for personnel with health knowledge combined with advanced knowledge of technology, for example relating to the development and implementation of new diagnostic and therapeutic procedures in biomedical analysis methods and radiation-based technologies. The programme is particularly relevant for applicants with an education in medical laboratory sciences, pharmacy, radiography, molecular biology and biotechnology. The programme is suitable for candidates who wish to increase their expertise in their own discipline and to contribute actively to development work, research and innovation processes, both within their field and across disciplines.

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i elektrofag har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp og

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:

Samlingsbasert

Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.

Nettbasert

Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.

Desentralisert

Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår.

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for elektrofag skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Elektrofag:

• grunnleggende ferdigheter
• entreprenørskap
• automatiseringssystemer
• data og elektronikksystemer
• elenergisystemer
• yrkesfaglig fordypning

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for elektrofag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Automatiseringsfaget

• Automatiseringssystemer
• Mekanisk arbeid
• Elenergisystemer
• Faglig fordypningsprosjekt

2. Avionikerfaget

• Luftfartøysystemer
• Teknisk vedlikehold 2
• Faglig fordypningsprosjekt

3. Dataelektronikerfaget

• System og infrastruktur
• Apparat og utstyr
• Faglig fordypningsprosjekt

4. Elektrikerfaget

• Elenergisystemer
• Tele-, data- og sikkerhetssystemer
• Automatiserte
• Faglig fordypningsprosjekt

5. Elektroreparatørfaget

• Energisystem, maskiner og apparat
• Feilsøking og reparasjonsteknikkar
• Faglig fordypningsprosjekt

6. Energimontørfaget

• Overføring av elenergi
• Drift, vedlikehold og styringssystemer
• Faglig fordypningsprosjekt

7. Energioperatørfaget

• Elenergiproduksjonsdrift og vedlikehold
• Oppgradering og fornyelse
• Faglig fordypningsprosjekt

8. Fjernstyrte undervannsoperasjoner

• Operasjoner
• Drift og vedlikehold
• Faglig fordypningsprosjekt

9. Flytekniske fag

• Luftfartøysystemer
• Teknisk vedlikehold 2
• Faglig fordypningsprosjekt

10. Heismontørfaget

• Heisinstallasjoner
• Faglig fordypningsprosjekt

11. Kulde- og varmepumpemontørfaget

• Montasje
• Automatisering
• Service og vedlikehold
• Faglig fordypningsprosjekt

12. Produksjonselektronikerfaget

• Elektromekanikk
• Elektronikk
• Faglig fordypningsprosjekt

13. Romteknologi

• Elektronikk og kommunikasjonsteknologi
• Romteknologi og satellitteknikk
• Telemetri
• Romfysikk
• Fjernanalyse og geografiske informasjonssystemer (GIS)
• Faglig fordypningsprosjekt

14. Signalmontørfaget

• Signalanleggssystemer
• Bygging av signalanlegg
• Forebyggende vedlikehold
• Korrektivt vedlikehold
• Faglig fordypningsprosjekt

15. Tavlemontørfaget

• Montasje og produktsikkerhet
• Kontroll, revisjon og elsikkerhet
• Faglig fordypningsprosjekt

16. Telekommunikasjonsmontørfaget

• Elektroniske kommunikasjonsnett
• Alarm-, signal- og styringssystemer
• Faglig fordypningsprosjekt

17. Togelektrikerfaget

• Installasjon
• Vedlikehold
• Feilsøking og feilretting
• Faglig fordypningsprosjekt

18. Vikler- og transformatormontørfaget

• Framstilling og montasje
• Reparasjon og vedlikehold
• Faglig fordypningsprosjekt

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.

Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet tilbys også nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som;

Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Varied and student-active forms of teaching are used in the programme. Good learning outcomes are first and foremost dependent on the students’ own efforts. The number of hours of adapted teaching at the university will be relatively low. Own effort means both benefiting from teaching and academic supervision and following this up with independent work in the form of theoretical studies and, if relevant, practical skills training. Normal study progress requires students to make great personal efforts. The most important work and teaching methods used in each course in the programme are described below. The individual course descriptions state which work methods each course employs.

Web-based work and teaching methods

Several forms of digital learning resources are used in the programme, such as digital platforms, digital lectures, video clips, podcasts, tests and assignments. These resources can be used to prepare for teaching sessions, during seminars using the flipped classroom method, and as part of self-study. This form of teaching requires the students to come prepared for scheduled teaching sessions. Interaction may also take place digitally in the form of virtual meetings, webinars, workshops etc.

Self-study and student cooperation/group work

Learning requires a high degree of own activity and self-study, including both individual work and cooperation with fellow students. Through activities such as exchange of ideas, presentations, discussions, written assignments and problem-based assignments, students will be encouraged to learn by conveying knowledge and experience, expressing their own opinions and, together, reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Students are encouraged to take the initiative to schedule and actively participate in study groups to promote learning.

Skills training/laboratory work

Different forms of skills training or laboratory work may be included in the programme. Students will work on issues of relevance to the topic concerned, either individually or in groups, and will perform experiments, simulations or solve practical tasks that will demonstrate their theoretical understanding of different methods and techniques used in the field. They will also acquire the skills required to carry out the assignments in an independent manner.

Skills training may also include the use of digital tools to solve assignments or improve communication skills.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, provide an overview of and highlight main elements and links within different topics, and also to convey relevant research-based issues and literature.

Seminars

Seminars emphasise dialogue and discussion between the lecturer(s) and students in order to stimulate students’ academic development. Oral student presentations and discussions are emphasised.

In connection with the master’s thesis, seminars are held where the theses are presented and discussed. The students receive feedback from their fellow students and teachers, which enables peer learning. Research-related issues, methods and academic supervision are among the topics discussed in the seminars. Seminars may also take place on digital collaboration platforms.

Projects, assignments and supervision

Through project work, case studies, written assignments and the master’s thesis, students will formulate research questions for assignments that they work on over time, either individually or in cooperation with other students. They will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written and oral communication. The primary purpose of this is to develop their ability to reflect critically, see elements in context and develop a deeper understanding of a subject.

Developing academic writing skills is a key aspect of all parts of the programme.

Supervision is an important component of the work on the master’s thesis. The supervision is intended to ensure that the project complies with principles of research ethics and help students to formulate research questions and ensure quality in the collection and analysis of data.

The increasing globalisation of the labour market and rapid social changes make it increasingly important to have international professional experience and knowledge of disciplines, language and culture. Internationalisation strengthens the academic community and promotes quality through international research collaboration, student and staff mobility and by highlighting international perspectives and challenges in teaching.

The students will gain access to specialist terminology in English through the syllabus, which comprises both textbooks and international research literature. Some of the courses will be taught in English and the programme will employ lecturers and guest lecturers with international experience.

The staff’s professional networks, research collaborations and cooperation with colleagues in other countries contribute to internationalisation. The programme is represented in international networks.

Courses adapted for incoming exchange students

The following courses have been adapted for incoming exchange students:

• HETEK4000 Interactions in Health and Technology (AUTUMN – from 2024)
• HETEK4100 Theory of Science, Ethics and Research Methods (AUTUMN)
• HETEK4300 Bacteriology and Antimicrobial Resistance (AUTUMN)
• MABIO4600 Statistics, Quality Control and Quality Assurance (SPRING)
• MARAD4300 Medical Use of Radiation (AUTUMN)

Courses from HETEK can be combined with courses from other master’s programmes at OsloMet that are adapted for incoming exchange students.

Facilitation of outbound exchanges

Students taking the biomedicine specialisation who wish to take courses at an educational institution abroad as part of their master’s degree normally go on an exchange in the third semester. Students going on exchanges will be given an opportunity to write a master’s thesis worth 30 credits after the exchange stay. The students are responsible for finding relevant courses at partner institutions and must apply to have them approved in advance. An international coordinator is available to provide guidance on the choice of topic.

Master’s degree project

Students taking the specialisations in biomedicine and radiography can complete their master’s project in full or in part at other educational institutions or with research groups abroad, and possibly also combine it with an elective course (10 credits). Incoming exchange students may also write their master’s thesis at OsloMet. Incoming and outbound exchanges in connection with master’s degree projects will depend on the availability of relevant assignments and supervisory capacity. Students can choose whether to write their master’s thesis in English or Norwegian. Outbound exchange students must write their thesis in English if the exchange is in a country outside Scandinavia.

Reference is otherwise made to the criteria that apply to student exchanges and the information about stays abroad.

Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that are conditions for being allowed to take an exam. Required coursework is assessed as approved/not approved. Please see the course descriptions for more information about the coursework requirements that apply to each course.

The purpose of the coursework requirements is to:

• promote progress and academic development
• encourage students to seek out and acquire new knowledge
• facilitate cooperation and communication on health and technology issues

The programme mainly has coursework requirements in the form of compulsory attendance, various compulsory activities and written assignments.

Attendance and compulsory activities

Compulsory attendance or compulsory activities may be required in areas where students cannot acquire knowledge and skills simply by studying literature.

If a student exceeds the maximum limit for absence or fails to attend compulsory activities, the lecturer must assess whether and, if so, how, the student can compensate for the absence through e.g. an individual presentation or other written work. Absence that cannot be compensated for may lead to delayed progress in the programme.

Written assignments

Several courses have compulsory written assignments or reports as part of their coursework requirements. Written work that is not approved must be reworked before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary exam/assessment.

Students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled exam. An assignment that is not approved the third time it is submitted may lead to delayed progress in the programme.

• Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 06.04.2017
• Revisjon godkjent av prodekan for studier 26.06.2017
• Redaksjonelle endringer 31.11.2017

Programme description:

Revised programme description approved by the Academic Affairs Committee of the Faculty of Health Sciences on 28 April 2022.

Last amendments approved by the Vice-Dean of the Faculty of Health Sciences on 6 December 2023.

The programme description applies to students starting the programme in 2023.