MARAD4200 Conventional Radiography Course description

The course provides a systematic introduction to the fundamentals of X-ray images. The course is divided into three main parts. The first part focuses on advance anatomy and pathology in light of diagnostic imaging. The second part gives students an in-depth introduction to diagnostic imaging and projection theory. The third part deals with the technology of conventional X-ray equipment from the point of view of post-processing, optimisation and exposure technique.

Two years’ experience as a radiographer.

Students must have been admitted to the Master’s Programme in Health and Technology - Specialisation in Radiography. The course is also offered as an individual course, with the same admission requirements as for the specialisation.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: 

Knowledge 

The student 

• can account for and assess different theories and procedures in conventional radiography
• can critically assess the representation of relevant anatomy and pathology in the imaging material
• can account for relevant additional projections for special examinations and consider whether these are relevant
• can critically assess quality and patient safety in the health service
• can critically assess procedures adapted to different groups of patients, for example in geriatrics and paediatrics
• can assess causal connections between post-processing algorithms, radiation doses and image quality

Skills 

The student 

• can assess image criteria and image quality independently
• can apply post-processing algorithms independently
• can apply methods for quality development work, including patient safety
• can assess different methods of diagnosis in the field of medical diagnostic imaging
• can evaluate their own practice

General competence

The student 

• can convey and discuss issues in the field with colleagues, for example radiographers, radiologists, physicists, clinicians and others with whom it is natural to cooperate
• can make ethically and professionally justified assessments and decisions in professional practice
• can formulate, analyse and assess practical and subject-related issues in an independent, systematic and critical manner and on the basis of science
• can identify and assess their own need for competence development and specialisation
• can serve as a resource and driver in development work in the workplace
• can lead optimisation projects and make professional decisions based on systematically obtained research and experience-based knowledge
• can work to safeguard the universal right to equitable health services by focusing on quality and the development of procedures
• can contribute to phasing out and implementing methods, technology and sustainable innovation intended to improve the quality of services

Work and teaching methods include lectures, seminars and skills training. Teaching is largely based on the flipped classroom method. Digital learning resources will be made available to students in advance, and the time they spend at the university will primarily be spent working on assignments and group work.

Fra 1.1.16 ble rekvireringsrett for prevensjonsmidler utvidet for jordmødre og helsesøstre til også å gjelde langtidsvirkende reversibel prevensjonsmetoder (LARC). LARC, p-stav og spiral er blant de beste og sikreste hormonelle prevensjonsmidler for kvinner for å fremme kvinners seksuelle autonomi og kvinners seksuelle helse. Hensikten med utvidet rekvireringsrett er primært å gjøre tilbudet tilgjengelig som et lavterskeltilbud for de aktuelle brukergruppene.

I emnet fokuseres det på menneskers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter fra pubertet og i reproduktivt aldersspenn. Seksuell og reproduktiv helse som en del av helsefremmende arbeid for å bedre livskvalitet og folkehelse vektlegges.

Som grunnlag for å utøve helsefremmende og forebyggende arbeid relatert til seksuell og reproduktiv helse vil det bli lagt vekt på veiledning, kommunikasjon og helsepedagogikk. Gjennom emnet vil de ulike tema problematiseres og diskuteres fra nasjonale og globale perspektiver med fokus på verdier og menneskerettigheter. Ofte skjer møtene mellom bruker og fagperson i intime og uforutsigbare situasjoner. Det er viktig at studenten er bevisst både egen og andres oppfatning av kropp, kjønn og seksualitet.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv relatert til samfunnsmessige og kulturelle forhold
• inngående kunnskap om ulike brukerperspektiv
• avansert kunnskap om prevensjon - midler, metoder og bruk
• inngående kunnskap om kommunikasjon og veiledning relatert til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og selvbestemt prevensjon

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre kunnskapsbasert veiledning for selvbestemt prevensjon
• rekvirere og administrere relevante prevensjonsmidler

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• analysere faglige sammenhenger med og utfordringer i tverrprofesjonsfaglig utøvelse

Læringsutbyttene i studiet er fokusert mot spesialisering i seksuell og reproduktiv helse og selvbestemt prevensjon. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

I studiet benyttes en kombinasjon av felles undervisning (på campus), basert på omvendt undervisning (flipped classroom»), og ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget. For eksempel vil digitale samskrivingsverktøy benyttes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. Universitetets digitale læringsplattform (LMS) benyttes aktivt i studietiden. Det er nødvendig at studentene har tilgang til egen PC og internett.

Undervisningsspråket er norsk.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av aktuelle arbeids- og undervisningsformer som anvendes i emnet.

Forelesninger

Forelesning benyttes for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på og diskutere relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring. Det inviteres til dialog mellom studenter og lærer, og studentene får anledning til å stille spørsmål og diskutere aktuelle tema og problemstillinger. Best utbytte oppnår studentene når de møter forberedt til undervisningen. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger vil gis på norsk.

Omvendt undervisning (Flipped Classroom)

Deler av undervisningen organiseres som «omvendt undervisning» (flipped classrom). Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning ved utdanningen. På den måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes i arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver som gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i prevensjonsveiledning. Ved samarbeid med andre kreves det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Seminarer

Hensikten er å bearbeide og drøfte fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling av faget vektlegges. Studenten får trening i fremlegging av fagstoffet i små og store grupper, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Ferdighetstrening

I løpet av emnet skal studentene opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk forskrivning av resepter, samt øvelser i universitetets øvingslokaler på innsetting av spiral og P-stav.

Veiledning

Det tilbys to timer veiledning i forbindelse med gjennomføringen av arbeidskravet, hvorav en time felles veiledning i første samling, og deretter nettbasert veiledning i gruppe.

Selvstudium

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksis

For å kunne administrere LARC må studentene kunne dokumentere at Helsedirektoratets krav er gjennomført. Dette inkluderer innsetting av spiral, innsetting av P-stav og uttak av P-stav. Universitetet kan være behjelpelig med å skaffe praksisplasser. Praksis kan også avtales individuelt på kommunenivå eller i spesialisthelsetjenesten.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøver og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det forutsettes godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. I dette emnet er det krav om obligatorisk tilstedeværelse, dokumentasjon av gjennomførte krav til klinisk praksis og utforming av disposisjon til digital samskrivingsoppgave.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80% tilstedeværelse på samlinger fordi samlingene har fokus på problemstillinger og temaer som ikke kan læres på egenhånd. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Dokumentasjon av gjennomførte krav til klinisk praksis

For å få emnet godkjent må studenten dokumentere å ha gjennomgått helsedirektoratets krav for administrasjon av LARC.

Disposisjon til samskrivingsoppgave

I løpet av emnet utarbeider studentene en digital disposisjon til samskriving av relevant fagstoff. Oppgaven skal gjennomføres i gruppe på inntil 2-4 studenter.

All papers will be assessed by two examiners, one of whom must be external.

Ingen ut over opptakskrav.