Master Programme in Mental Health Care - Part Time Programme description

Psykisk helsearbeid er en flervitenskapelig og tverrfaglig masterutdanning. Psykisk helsearbeid er ment å tjene pasienter/brukere, pårørende, nærmiljø og samfunn. Hovedfokus i masterstudiet er å fremme psykiske helse samt å lindre psykisk lidelse. Utdanningen skal påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse for enkeltindivider, familier og grupper. Studiet skal også påpeke og søke endringer som bidrar til å hindre stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting av individer og grupper.

Studiet ser på mennesket som relasjonelt avhengig, og ser relasjonen som sentral for at omsorg og dermed lindring av lidelse finner sted. Å lindre lidelse er kjernen i all omsorg, og i møte mellom hjelper og pasient/bruker er begge delaktige i å skape muligheter som kan lindre lidelse. Det legges vekt på å utvikle relasjon- og omsorgskompetanse hvor holdninger og handlinger er fundert i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Basert på et helhetlig menneskesyn vil studiet gi kunnskap om menneskets biologiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse.

Sentralt står kunnskap og forståelse av mennesket som i ulike faser av livet og som i ulike livssammenheng møter livsutfordringer som kan hemme/fremme helse og livsutfoldelse. Det er menneskets unike individualitet og ukrenkelighet som er basis og utgangspunkt for all hjelp og dette gjenspeiles i studiets vekt på kunnskap og ferdigheter knyttet til begrepene relasjon og omsorg. En felles faglig forståelsesramme skaper muligheter for et tverrfaglig- og tverrvitenskapelig samarbeid basert i en menneskeforståelse som legger vekt på mellommenneskelige relasjoner, omsorg og respekt for menneskeverdet. 

Målet er å gi fagpersoner mulighet til å integrere den faglige og personlige erfaringen fra profesjonenes grunn- og videreutdanninger inn i en teoretisk og praktisk forståelsesramme. Studiet kombinerer derfor et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming hvor kritisk og etisk refleksjon er sentralt.

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid på et bredt område i samfunnet. En kandidat med fullført masterstudium i psykisk helsearbeid kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Fakta om studiet

Masterstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert studium etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad med et omfang på 120 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over fire år. Fra kull 2018 tilsvarer de første 60 studiepoengene Videreutdanning for psykisk helsearbeid ved OsloMet.

Målgruppe for masterstudiet er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning på masternivå innen psykisk helsearbeid.

Søkere med avlagt videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng) må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte. De vil få innpasset hele eller store deler av sin utdanning.

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet

 Det faglige grunnlaget for opptak er:

• 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå eller tilsvarende realkompetanse

• Minimum 2 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

• For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C.

Personer med tidligere avlagt videreutdanning i psykiskhelsearbeid etter rammeplan fra 2005 kan søke direkte opptak til tredje studieår. Opptakskrav ved opptak direkte til tredje studieår er:

• 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå eller tilsvarende realkompetanse

• Minimum 2 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

• Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng etter rammeplan fra 2005

• For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet for opptak. Med relevant utdanning menes all høyere utdanning.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak. Med relevant praksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

Politiattest

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

En kandidat med fullført masterutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid

• har avansert kunnskap om menneskets psykiske helse og psykisk lidelse og om psykisk helsearbeid knyttet til historie, kultur og samfunn

• har avansert kunnskap om vitenskapsteorier og forskningsmetoder knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid

• har inngående kunnskap om hvordan organisering av psykisk helsearbeid kan fremme og/eller hemme psykisk helse og psykisk lidelse

• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til psykisk helsearbeid og forskning med utgangspunkt i fagområdets praksis, historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk og reflektert til teorier, metoder og fortolkninger knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid

• analysere og anvende teoretisk kunnskap om relasjons- og omsorgsbegrepene innen psykisk helsearbeid

• anerkjenne egen og andres kunnskap og kompetanse i et forpliktende samarbeid

• analysere og anvende teoretisk-, forskning- og erfaringsbasert kunnskap innen psykisk helsearbeid.

• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til fag, yrke og forskning

• kan initiere og delta i helse- og sosialpolitiske diskusjoner angående problemstillinger, analyser og konklusjoner innen psykisk helsearbeid

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for individ, familie, nettverksgrupper og samfunn som fremmer kunnskap og utvikling knyttet til psykisk helse

• har en innovativ tilnærming til faglige problemstillinger, organisasjon og ledelse

• kan initiere, planlegge, gjennomføre og evaluere prosjekt- og utviklingsarbeid

Masterstudiet går på deltid over 4 år. De første 60 studiepoengene utgjør videreutdanning i psykisk helsearbeid, og det vil derfor være samkjøring av emner, tema og forelesninger så langt det lar seg gjøre.

1. studieår kull 2018, 2018-2019

1. semester

MAPSD4010 Menneske, psykisk lidelse og det sosiale miljø 20 stp.

2. semester

MAPSD4210 Relasjon og omsorg til mennesker med lidelse relatert til traumatisering, vold og selvmord, 10 stp.

2. studieår kull 2018, 2019-2020

3. semester

MAPSDPRA10 Prosjektrettet del

MAPSD4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp.

4. semester

MAPSDPRA10 Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 20 stp.

3. studieår kull 2018, 2020-2021

5. semester

Valgemne 10 stp.

6. semester

MAPSD4310 Forskningsmetoder i psykisk helsearbeid, 10 stp.

Valgemne 10 stp.

4. studieår kull 2018, 2021-2022

7. og 8. semester

MAPSD5900 Masteroppgave, 30 stp.

Studenter med tidligere videreutdanning i psykisk helsearbeid etter rammeplan av 2005

har denne utdanningsplanen over 2 år:

• MAPSD4050 eller et valgemne

• MAPSD4310

• Ett valgemne

• MAPSD5900

Studenter med tidligere videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi fra kull 2013 fra OsloMet

har denne utdanningsplanen over 2 år:

• MAPSD4010

• MAPSD4050

• MAPSD4310

• MAPSD5900

Fordypning gjennom valgfrie emner

Studentene må ta to valgemner på til sammen 20 studiepoeng, og studiets valgemner tilbys i 5. og 6. semester. Valgemner fra øvrige masterstudier ved universitetet kan i tillegg inngå som valgemner og disse vil da synliggjøres spesielt i de enkelte studieår.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

For studieåret 2018-2019 tilbys:

• MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 stp. (Høst) 

• MAPSD5100 Mental Health Care with Minority Patients, Migration and Exile, 10 stp /ECTS (Vår).

Fra andre masterstudier ved høgskolen kan disse inngå som valgemner om det passer i ditt semester og det er ledige studieplasser. Ta kontakt med det enkelte fakultet eller institutt for nærmere informasjon. 

• SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier, kunnskapsgrunnlaget for behandlingsarbeid, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)

• SFB5100 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)

• SFV4400 Social welfare, social work and human rights, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår)

• MAREH4100 Samhandling i behandling og rehabilitering 10 stp. (Masterstudiet i Rehabilitering, Institutt for fysioterapi) (Vår)

Valgfrie fordypningsemner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Masteroppgaven

Forarbeidet til masteroppgaven, prosjektskissen, ligger i emne MAPS4310. Selv masteroppgaven er på 30 studiepoeng. Den baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur, kvalitativ og/eller kvantitativ empiri som belyser problemstillingen studenten(e) selv har utviklet.

Masteroppgaven bør ha en klinisk og/eller organisatorisk orientering der psykisk helse og psykisk helsearbeid er i fokus. Studenten(e) kan knytte seg til interne og eksterne forskningsmiljøer og utviklingsprosjekter innen psykisk helse.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger av studentenes egen innsats, samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av for eksempel filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding, denne type tilbakemelding kan enten være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av dette.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes mest i studiet.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Studentene inviteres til dialog og diskusjon. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis hovedsakelig på norsk, men også på engelsk.

Studiegrupper 

Studentene jobber med studieoppgaver med lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap. Gruppearbeid skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. I seminarene arbeides det med ulike fagtemaer og egen relasjon- og omsorgskompetanse. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i å presentere faglig temaer, utvikle kritisk refleksjon og å gi konstruktiv tilbakemelding. I noen seminarer trener studentene på relasjonelle ferdigheter gjennom blant annet rollespill og øvelser.

Faglig veiledning

Studentene deltar i faglig veiledningsgrupper. Det trenes på å dele og reflektere rundt opplevelser og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og relatere kunnskapen til utøvelse av psykisk helsearbeid.

Selvstudier 

Det forventes at studentene også tilegner seg kunnskap ved selvstudier. Studentene komme til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere tema og områder de ønsker å fordype se i. Selvstudier stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon

Praksis inngår som en del av emnet MAPSDPRA10 Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse og utgjør 20 stp. I emnet inngår to former for praksis:

• Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker og er veiledet av veileder fra universitetet. Prosjektrettet praksis har fokus på organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv

• Praksisstudiet går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer, og er veiledet av praksisveileder og veileder fra universitetet

For praksisstudiet utarbeider studenten konkrete læringsutbytter i samarbeid med praksisveileder. Studentens plan for læringsutbytter skal godkjennes av veileder. Praksisveileder skal ha videreutdanning innenfor fagfeltet. Studenten skal ha avtale om minimum én time veiledning pr. uke med praksisveileder. Praksisveileder er den fagpersonen fra praksisstedet som har ansvar for å følge opp studenten som er i praksisstudiet. Veileder er den fagpersonen fra universitetet som har ansvar for å følge opp studenten som er i prosjektrettet praksis og praksisstudiet.

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet - storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

I begge formene for praksis inngår obligatoriske grupper og seminarer med veileder fra universitetet.

Emnet MAPSPRA10 avsluttes med en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til fagområdet psykisk helsearbeid.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet.

• Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden

• Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet

• Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*

• Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger, må utdanningen avbrytes.

Vurdering av praksis

I praksisstudiet avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til læringsutbyttene for praksis-emne MAPSDPRA10.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder og veileder. Universitetet  har i henhold til Lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

OsloMet - storbyuniversitetet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa. En del av disse institusjonene er relevante for masterstudenter i psykisk helsearbeid. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved studieopphold ved utenlandske institusjoner. Utreisende studentutveksling ligger i første rekke til praksisstudiet i 4. semester. Innreisende utveksling tilpasses de valgfrie emnene fortrinnsvis i 5. semester.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet er et bidrag til internasjonaliseringen. Engelskspråklig litteratur og internasjonal forskning inngår i pensum.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav i dette studiet kan være skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse, veiledning og lignende. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.  

Obligatorisk tilstedeværelse

Der studentene ikke kan tilegne seg ferdigheter og kunnskap gjennom selvstudier er det obligatorisk tilstedeværelse. Dette medfører at det er 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, studiegrupper og faglig veiledningsgrupper. Tilstedeværelse i praksisstudiet, se kapittel om praksisstudier.  

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense for obligatorisk tilstedeværelse, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet og må følge emnet med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Det er studentens ansvar å ha oversikt over egen tilstedeværelse.

Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap.

Godkjenning 

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studentene har to forsøk på arbeidskrav, med mulighet for å søke emneansvarlig om ett tredje forsøk. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres og godkjennes før man kan gå opp til eksamen. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne medføre forsinkelser i studiet.

Reglene om fusk i Lov om universitet og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier.

Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Tilsynssensor Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne

• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Etablering godkjent av NOKUT: 6.03.2008

Programplan godkjent av Studieutvalget HF: 31.5.2017 Sist endret av prodekan 4.6.2018