Master Programme in Mental Health Care - Part Time Programme description

Psykisk helsearbeid er en flervitenskapelig og tverrfaglig masterutdanning. Psykisk helsearbeid er ment å tjene pasienter/brukere, pårørende, nærmiljø og samfunn. Hovedfokus i masterstudiet er å fremme psykiske helse samt å lindre psykisk lidelse. Utdanningen skal påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse for enkeltindivider, familier og grupper. Studiet skal også påpeke og søke endringer som bidrar til å hindre stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting av individer og grupper.

Studiet ser på mennesket som relasjonelt avhengig, og ser relasjonen som sentral for at omsorg og dermed lindring av lidelse finner sted. Å lindre lidelse er kjernen i all omsorg, og i møte mellom hjelper og pasient/bruker er begge delaktige i å skape muligheter som kan lindre lidelse. Det legges vekt på å utvikle relasjon- og omsorgskompetanse hvor holdninger og handlinger er fundert i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Basert på et helhetlig menneskesyn vil studiet gi kunnskap om menneskets biologiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse.

Sentralt står kunnskap og forståelse av mennesket som i ulike faser av livet og som i ulike livssammenheng møter livsutfordringer som kan hemme/fremme helse og livsutfoldelse. Det er menneskets unike individualitet og ukrenkelighet som er basis og utgangspunkt for all hjelp og dette gjenspeiles i studiets vekt på kunnskap og ferdigheter knyttet til begrepene relasjon og omsorg. En felles faglig forståelsesramme skaper muligheter for et tverrfaglig- og tverrvitenskapelig samarbeid basert i en menneskeforståelse som legger vekt på mellommenneskelige relasjoner, omsorg og respekt for menneskeverdet. 

Målet er å gi fagpersoner mulighet til å integrere den faglige og personlige erfaringen fra profesjonenes grunn- og videreutdanninger inn i en teoretisk og praktisk forståelsesramme. Studiet kombinerer derfor et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming hvor kritisk og etisk refleksjon er sentralt.

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid på et bredt område i samfunnet. En kandidat med fullført masterstudium i psykisk helsearbeid kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Fakta om studiet

Masterstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert studium etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad med et omfang på 120 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over fire år. Fra kull 2018 tilsvarer de første 60 studiepoengene Videreutdanning for psykisk helsearbeid ved OsloMet.

Målgruppe for masterstudiet er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning på masternivå innen psykisk helsearbeid.

Søkere med avlagt videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng) må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte. De vil få innpasset hele eller store deler av sin utdanning.

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet

 Det faglige grunnlaget for opptak er:

• 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå eller tilsvarende realkompetanse
• Minimum 2 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.
• For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C.

Personer med tidligere avlagt videreutdanning i psykiskhelsearbeid etter rammeplan fra 2005 kan søke direkte opptak til tredje studieår. Opptakskrav ved opptak direkte til tredje studieår er:

• 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå eller tilsvarende realkompetanse
• Minimum 2 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.
• Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng etter rammeplan fra 2005
• For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet for opptak. Med relevant utdanning menes all høyere utdanning.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak. Med relevant praksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

Politiattest

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

En kandidat med fullført masterutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• har avansert kunnskap om menneskets psykiske helse og psykisk lidelse og om psykisk helsearbeid knyttet til historie, kultur og samfunn
• har avansert kunnskap om vitenskapsteorier og forskningsmetoder knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• har inngående kunnskap om hvordan organisering av psykisk helsearbeid kan fremme og/eller hemme psykisk helse og psykisk lidelse
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til psykisk helsearbeid og forskning med utgangspunkt i fagområdets praksis, historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk og reflektert til teorier, metoder og fortolkninger knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• analysere og anvende teoretisk kunnskap om relasjons- og omsorgsbegrepene innen psykisk helsearbeid
• anerkjenne egen og andres kunnskap og kompetanse i et forpliktende samarbeid
• analysere og anvende teoretisk-, forskning- og erfaringsbasert kunnskap innen psykisk helsearbeid.
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til fag, yrke og forskning
• kan initiere og delta i helse- og sosialpolitiske diskusjoner angående problemstillinger, analyser og konklusjoner innen psykisk helsearbeid
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for individ, familie, nettverksgrupper og samfunn som fremmer kunnskap og utvikling knyttet til psykisk helse
• har en innovativ tilnærming til faglige problemstillinger, organisasjon og ledelse
• kan initiere, planlegge, gjennomføre og evaluere prosjekt- og utviklingsarbeid

Programplanen gjelder for studieåret 2019-2020.

Årsstudiet i økonomi og ledelse er et kortvarig studium som gir grunnleggende kunnskaper i de mest sentrale økonomisk-administrative emner, og er ment å danne basis for videre læring i det praktiske liv. Emnene som tilbys i studiet er bedriftsøkonomiske emner, samfunnsøkonomi, emner innen ledelse, jus og markedsføring.

Overlapping med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon

Det er viktig å merke seg at årsstudiet ikke tilsvarer 1. studieår ved bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, selv om det i hovedsak består av emner som også undervises i løpet av bachelorstudiet. De enkelte emnene er ikke fullt ut overlappende, og det er derfor begrenset hvor mange emner det vil være mulig å få fritak for dersom man senere søker opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Man må derfor være klar over at det kan bli vanskelig å gjennomføre bachelorstudiet på mindre enn tre år.

De som ønsker å ta bachelorstudiet i økonomi og administrasjon etter å ha tatt årsstudiet, må søke opptak til 1. år på ordinært vis gjennom Samordna opptak.

Programplanene for de tre bachelorstudiene Økonomi og administrasjon, Regnskap og revisjon og Facility Management er nå revidert og fra og med kullet som tas inn i første år 2017, er progresjonskravene om maksimalt antall hengefag fjernet.

Studentene må imidlertid merke seg at det kan bli utfordrende å ta emner fra høyere årstrinn parallelt med emner fra lavere årstrinn:

• Enkelte emner bygger på forkunnskaper fra emner på lavere årstrinn selv om det ikke er satt som et forkunnskapskrav for å ta eksamen.
• Timeplanene mellom årstrinnene legges uavhengig av hverandre, og emner fra ulike studieår vil dermed kunne legges på samme tider.
• Eksamensdatoer mellom årstrinnene forsøkes koordinert, men det er ikke alltid mulig. Enkelte eksamener fra to studieår vil derfor kunne havne på samme dato.

På årsstudiet i økonomi og ledelse undervises det i emner som er ment å danne basis for videre læring i det praktiske liv. Formålet med årsstudiet er å gi en innføring i økonomisk-administrative emner som vil være relevant for en rekke yrkesfelt. Studiet skal gi studentene kunnskaper som er viktige for ledende stillinger innenfor ulike fagfelt. Ved å velge spesielle fag skal det også gi de nødvendige basiskunnskaper som skal til for å etablere og drive egen virksomhet.

Det brede fagfeltet gjør at studiet er meget relevant i forhold til en rekke søkergrupper, blant annet for

• søkere som har en bachelorgrad, men som ikke har formell kompetanse i økonomisk-administrative fag, som ingeniører, sykepleiere, journalister, mv,søkere som er i gang med et bachelorprogram ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor årsstudiet kan inngå som en godkjent enhet
• søkere som ønsker en generell og bred innføring i økonomisk-administrative fag, men som ikke kan bruke mange år på studiet
• søkere som allerede er i arbeid, men som trenger kompetanse innenfor økonomi, jus og ledelse for videre karriere
• søkere som ønsker å drive egen virksomhet

En kandidat som har bestått årsstudiet i økonomi og ledelse skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har god kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
• Kandidaten har god oversikt over andre sentrale økonomisk administrative emner som samfunnsøkonomi, organisasjon, entreprenørskap, markedsføring og forretningsjus.

Ferdigheter

• Kandidaten skal kunne anvende den faglige kunnskapen til å løse praktiske oppgaver innen regnskap, markedsføring og forretningsjus.
• Kandidatene kjenner til kravene og prosedyrene for å starte egen bedrift.

Kompetanse

• Kandidatene kan se kunnskapen i sammenheng og anvende den på en relevant måte i forhold til økonomisk administrative oppgaver.
• Kandidaten kan reflektere og begrunne sine valg i en faglig kontekst.

Det tilbys 7 emner i studiet, og studentene skal velge 6 av disse (totalt 60 studiepoeng).

Organisering

Studiet tilbys både som heltidsstudium og som deltidsstudium over to år. Det er separate opptak til hel- og deltidsstudiet.

Søkere som tas opp til heltidsstudiet tar studiet på ett år. Emneoversikten viser hvilket semester det enkelte emne undervises. Studentene må velge 6 av emnene, og det anbefales at man tar 3 emner hvert semester. Registrerte studenter skal - når de semesterregistrerer seg og bekrefter sin utdanningsplan - melde seg opp til eksamen det aktuelle semester. Dersom en for eksempel velger å melde seg opp til kun to eksamener i høstsemesteret, må man melde seg opp til fire emner i vårsemesteret. Man må totalt melde seg opp til seks eksamener det studieåret en tas inn, og kan ikke velge å utsette oppmelding til senere.

Søkere som tas opp til deltidsstudiet, tar studiet over to år. Man velger selv hvilke kurs man vil ta det enkelte studieåret, men man må ta minst ett kurs i semesteret for å beholde studieretten.

Bedriftsøkonomi I med IKT anbefales før man tar Bedriftsøkonomi II. Det er også en fordel å ta kurset Organisasjon før Ledelse.

Studentene har ansvar for egen læring.

Undervisningen blir gitt i varierende form ved bruk av forelesninger, gruppearbeid og prosjektarbeid. Det er ikke obligatoriske forelesninger, men i hvert emne vil det være ett eller flere obligatoriske arbeidskrav som studentene må ha fått godkjent for å få tatt eksamen. Dette kan for eksempel være en obligatorisk presentasjon studenten må delta på. Se nærmere informasjon under avsnittet om arbeidskrav.

Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av studiet. I de fleste fag forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet. Det er nødvendig at man også ellers er fortrolig med PC-bruk, som for eksempel e-post og Fronter (se nærmere informasjon under avsnittet Øvrig informasjon og regelverk).

Det er ikke mulighet for studier i utlandet da dette er et årsstudium.

Arbeidskrav er krav som er direkte knyttet opp mot eksamensretten, det vil si at man ikke får adgang til eksamen dersom ikke arbeidskravet er godkjent. Arbeidskrav vil være angitt i den enkelte kursbeskrivelse under punktet Arbeidskrav/Fagkrav. Arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i faget. Arbeidskravets omfang, frister, og regler for innlevering opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav vises det til heftet Viktig studieadministrativ informasjon, bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav.