MAPSDPRA10 Relationship and Care for People with Mental Complaints Course description

Relasjonen mellom psykisk helsearbeider, bruker/pasient og pårørende har stor betydning for å fremme helse og gi omsorg til mennesker som lever med psykisk lidelse. Utøvelsen av psykisk helsearbeid stiller store krav til relasjonelle ferdigheter som inkluderer etisk bevissthet og fagkompetanse.

Formålet med emnet er å gi studentene praktisk innføring og trening i relasjonelle ferdigheter i møte med mennesker med psykisk lidelse. Studenten gjennomfører praksis som skal gi en helhetlig forståelse for sammenhenger mellom rammebetingelser for tjenestetilbudet og utøvelsen av psykiske helsearbeid. I emnet inngår to former for praksis. Emnet avsluttes med innlevering av en fordypningsoppgave med vekt på brukerrelaterte utfordringer og/eller fenomener knyttet til praktisk psykisk helsearbeid.

Admission to the programme.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forstå menneskelige reaksjoner etter krevende livserfaringer og kriser, samt betydningen av disse ut fra anerkjente teorier i psykisk helsearbeid
• kan gjøre rede for brukeres/pasienters og pårørendes juridiske rettigheter, samt helsepersonells og tjenestenes plikter
• kan anvende relasjons- og omsorgsteori for å analysere hvordan holdninger og kommunikasjon påvirker relasjon og omsorg
• kan redegjøre for eksistensielle dimensjoner knyttet til håp og mening i psykisk helsearbeid 

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relasjonskunnskap til å sette seg inn i brukeres/pasienters og pårørendes livssituasjon
• kan tilrettelegge for målrettet kommunikasjon og samarbeid med brukere/pasienter og pårørende
• kan analysere sammenhenger mellom behandlingsmodeller og arbeidsmåter for å fremme psykisk helse hos brukere/pasienter
• kan vurdere og drøfte faglige, juridiske og etiske aspekter med brukere/pasienter, pårørende og deres samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra aktivt til pasientrettet- og individtilpasset psykisk helsearbeid uavhengig av bakgrunn, kultur, og nasjonalitet
• kan støtte, veilede og samarbeide med bruker/pasient og pårørende for målrettet å fremme helse og livskvalitet
• kan analysere og korrigere egen yrkesutøvelse basert på bevissthet rundt egen forforståelse og ny kunnskap
• kan bidra til utvidet kunnskap, innsikt og åpenhet for å fremme psykiske helse
• kan aktivt bidra til mer åpenhet og reduksjon av stigma knyttet til psykisk lidelse

Arbeids- og undervisningsformer består av prosjektrettet praksis, veiledet praksisstudier med tilrettelagte læringssituasjoner, skriftlig og muntlige oppgaver og selvstudier.

Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker. Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

Praksisstudier, hvor studenten utvikler faglige ferdigheter og relasjonskompetanse. Praksisstudier går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer.

For å fremstille seg til eksamen del 2, må følgende være godkjent:

• presentasjon fra prosjektrettet praksis, individuell eller i gruppe. Omfang ca. 30 min. med opponentskap
• individuelt refleksjonsnotat fra praksisstudier. Omfang: 700 ord (+/- 10 %)

Kombinert vurdering:

Del 1) Vurderte praksisstudier

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbytter og vurderingen av studenten i løpet av praksisperioden

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått* Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Del 2) Individuell prosjekteksamen, i form av fordypningsoppgave

Omfang: 5000 ord (+/- 20 %)

Ny eksamen: Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til F (ikke bestått), har studenten

anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Part 1) Not relevant.

Part 2) All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

I dette emnet får studentene en innføring i temaer som er viktige for at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser kan leve gode og selvstendige liv. Sentralt i emnet står anvendt atferdsanalyse som faglig utgangspunkt for kartlegging og analyse, samt vurderinger av -omsorgs-, opplærings- og endringstiltak.

Godkjent følgende arbeidskrav: VEPRA10/VEPRAD10/VEPRAL10

Bestått følgende emne: VERN1400/VERND1400/VERNL1400

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan

• definere atferdsanalytiske prinsipper, slik som forsterkning, stimuluskontroll og motiverende operasjoner
• beskrive bruk av atferdsanalytiske prinsipper for å fremme sosialt valide atferdsendringer
• beskrive og begrunne opplæringsprogrammer som fremmer grunnleggende ferdigheter, dagliglivsferdigheter og verbal atferd
• beskrive bruk av atferdsanalytiske prinsipper for å fremme sosialt valide atferdsendringer
• beskrive ulike typer funksjonelle analyser vurderinger
• redegjøre for metoder for måling av atferd og begrunne hvorfor ulike observasjons- og registreringsmetoder er egnet for bestemte formål
• beskrive logikken knyttet til ulike typer innendeltaker/N=1 eksperimentelle design
• redegjøre for lovgiving, etikk, normer og retningslinjer i forbindelse med tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper og funksjonelle analyser, inkludert redegjørelse for tematikk knyttet personvern, taushetsplikt, sosial validitet, brukermedvirkning, selvbestemmelse og bruk av tvang og makt
• forklare hvordan radikalbehaviorisme, som omhandler vitenskapsteori og verdisyn innen atferdsanalyse, er relevant for tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og begrunne tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper som har som mål å fremme ønskelig atferd eller å redusere utfordrende atferd
• planlegge og begrunne bruk av funksjonelle vurderinger
• måle atferd for å dokumentere effekten av tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper
• bedømme effekten av tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper ved inspeksjon av visuelle fremstillinger av innendeltaker/N=1 eksperimentelle design

Generell kompetanse

Studenten kan

• beskrive hvordan bruk av atferdsanalytiske prinsipper kan fremme sosialt valid atferdsendring
• studenten kan redegjøre for praktiske, normative og etiske forhold av betydning for beslutning, planlegging og gjennomføring av tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper
• har nødvendige forutsetninger for å selvstendig kunne gjennomføre og måle effekt av tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper
• benytte forskningsartikler og annen faglitteratur som en del av å anvende atferdsanalytiske prinsipper for å fremme atferdsendring