Master´s Programme in Health and Technology - Specialisation in Biomedicine Programme description

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det går over to år på heltid og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiet tilbys også som treårig deltidsstudium.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i biomedisin (engelsk: Master of Biomedicine) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Biomedisinske fag har en rivende utvikling. Ny kunnskap innen molekylærbiologi og teknologisk utvikling innen laboratorievirksomhet, bildedanning og stråleterapi gir nye utfordringer for diagnostikk og behandling. Spesielt har DNA-teknologien åpnet for nye muligheter innen diagnostiske og terapeutiske prinsipper. Implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer som følge av utviklingen innen biomedisinske analysemetoder og strålingsbaserte teknologier, stiller økte krav til validering, kritisk tenkning og analyse tuftet på evidensbasert kunnskap.  Valg av analyser, teknologier og prosedyrer har stor betydning for riktig diagnostikk og behandling.

Studiet omhandler biomedisinske basalfag som er nødvendige for forskning, metodeutvikling og kvalitetssikring innen biomedisinske fag og laboratorier.  Studieprogrammet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Avhengig av hvilket løp studentene velger, vil studiet være en fordypning i kvalitetsutvikling og -sikring av metoder/ prosedyrer som anvendes ved henholdsvis biomedisinske laboratorier, bildediagnostiske avdelinger eller avdelinger for stråleterapi.

Formålet med studiet er å utdanne kandidater på høyere grads nivå for å dekke det økende behovet for avansert kunnskap som følge av den faglige og teknologiske utviklingen innenfor biomedisinske laboratorier, radiologi og stråleterapi. Studentene skal tilegne seg kompetanse i å etablere og utvikle analysemetoder, tolke resultatene og foreta utvelgelse av egnet metode til ulike faglige problemstillinger.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor biomedisin
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor faglig drift og kvalitetsutvikling av laboratorievirksomhet og stråleterapi
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• undervisnings-, veilednings- og utviklingsoppgaver ved institusjoner med ansvar for utdanning innen biomedisin

En kandidat med mastergrad er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Programplanen blir konkretisert i form av undervisningsplaner som gir mer spesifiserte opplysninger og bestemmelser som gjelder for det enkelte emne.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap i biomedisin og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema
• har avansert kunnskap om normale og patologiske tilstander og cellebiologiske mekanismer
• har avansert kunnskap om biomedisinske analysemetoder
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• har kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere en biomedisinsk problemstilling og velge riktig metode
• kvalitetssikre biomedisinske analyse- og/eller behandlingsmetoder innen valgt fordypning
• arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forskningsarbeid tilknyttet en forskningsgruppe
• skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner i biomedisin

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere og diskutere etiske problemstillinger i biomedisinsk forskning
• analysere og presentere forskningsresultater skriftlig og muntlig
• delta i diskusjon om biomedisinsk forskning og fagutviklingsresultater med kolleger og allmenheten
• bidra til nytenking og innovasjon i biomedisin, medisinsk teknologi og på andre helsefaglige områder

Anbefalte studieløp

Studiet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Ett løp er egnet for bioingeniør/ingeniører/farmasøyter som ønsker fordypning i biomedisinsk forskning og utvikling.  To løp er egnet for radiografer som ønsker fordypning innen henholdsvis CT eller stråleterapi. Det fjerde løpet er for bioingeniører og radiografer som ønsker fordypning innen nukleærmedisin. Se figuren nedenfor for oversikt over de anbefalte løpene. Studentene kan velge andre emnekombinasjoner enn de anbefalte.

Faglig bakgrunn og ønsket fagområde eller tema for masteroppgaven vil være avgjørende for studentens valg av studieløp. Studieledelsen gir veiledning og råd.

Masteroppgaven er på 60 studiepoeng og sikrer fordypning innenfor et spesialisert område i form av et selvstendig vitenskapelig arbeid. Studentene får tilbud om masteroppgaver tilknyttet sykehus, forskningsinstitusjoner eller høgskolens forskningsmiljøer. Oppgaven inkluderer som oftest et praktisk forskningsarbeid, men kan være et teoretisk arbeid som bygger på empiriske data. Studentene blir som regel del av en forskningsgruppe. Oppgaven kan også være et selvstendig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.

Studentene får informasjon om studieløpene og de ulike emnene i første studieuke og må skriftlig velge studieløp senest tre til fire uker etter studiestart.  Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på ti påmeldte studenter.

Studentene får tilbud om alternative emner dersom det likevel ikke er tilstrekkelig antall påmeldte.  På den annen side er de garantert plass på emner som blir tilbudt.  Grensen på ti studenter vil kunne føre til at studenter må velge ett av de andre anbefalte løpene eller bygge opp et alternativt løp for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

Heltidsstudiet går over to år. 

Det kan tilrettelegges for å ta emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid. Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. Masterstudiet i biomedisin har spesielle samarbeidsavtaler med University of Salford i England og Technische Universität Dresden i Tyskland. 

I masteroppgaveåret kan studentgruppen bli internasjonalt sammensatt dersom studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner velger å ta masteroppgaven her. Språket vil være engelsk dersom utenlandske studenter deltar på masteroppgaveseminarene. 

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, skriftlige oppgaver og praktisk test

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse ved laboratoriekurs og ferdighetstrening, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav.  Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.   

Praktisk test

I emnet MABIO4500 Nukleærmedisin skal studentene gjennomføre en praktisk test i aseptisk arbeidsteknikk. Dersom studenten ikke får godkjent testen, vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Samtlige emner avsluttes med eksamen, se tabellen nedenfor. Vilkårene for å kunne fremstille seg til eksamen er beskrevet i den enkelte emneplan.

De fleste emnene har individuell skriftlig eksamen fordi læringsutbyttene går på naturvitenskapelig faktakunnskap og forståelse. Et bredt utvalg av utbyttene må testes for å kvalitetssikre studentenes kompetanse, og det må skje uten bruk av hjelpemidler. To emner har læringsutbytter som egner seg for muntlig prøving, og har derfor muntlig eksamen.

Karakterskala A-F brukes på alle eksamener, der A-E er bestått og F ikke-bestått. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet.

Emneplanene angir hvilken sensorordning som brukes på hver enkelt eksamen.

Alle masteroppgaver blir vurdert av ekstern og intern sensor.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.