Bachelor's Programme in Social Education Programme description

Bachelorstudiet i vernepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan på høgskolens nettsider.

Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (stp.) for alle de 3-årige helse- og sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen.

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Studiet er organisert ut fra rammeplanens fire hovedemner, og består av 16 ulike emner, tolv teoretiske emner og fire ulike praksisperioder.

Relevans for arbeidsliv

Med bachelorgrad i vernepleie er en kvalifisert til å søke på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering. Vernepleiere kan også arbeide i barnehager og skoler.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved andre institusjoner.

Studiets målgruppe er personer som er interessert i å utdanne seg til å arbeide med mennesker med ulike funksjonsvansker og bistandsbehov, og som vil bidra til å bedre levekår og livskvalitet for disse. Samfunnet har stort behov for vernepleiere.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Det stilles krav om politiattest ved opptak til vernepleierutdanning, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Læringsutbyttebeskrivelser på programplan- og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studentene har etter endt studium kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om velferdsstaten, ulike profesjoner, helseutfordringer og sosiale problemer
• har kunnskap om ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer, psykisk lidelse og konsekvenser av disse
• har kunnskap om atferdsanalyse og hvordan dette anvendes i omsorgs- eller opplæringsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan møte brukere og samarbeidspartnere med respekt, samt kartlegge brukeres verdier og ønsker
• kan legge til rette for brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan utføre metodisk miljøarbeid med sikte på trivsel, mestring, deltakelse og inkludering
• kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie til personer med behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak
• kan utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper, aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere vernepleiefaglig arbeid i tråd med etiske retningslinjer og relevant teori
• kjenner til juridiske retningslinjer og særskilte etiske problemstillinger som gjelder for vernepleiefaglig arbeid
• anvender kunnskap om mennesker med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse

Bachelorstudiet i vernepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan på høgskolens nettsider.

Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (stp.) for alle de 3-årige helse- og sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen.

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Studiet er organisert ut fra rammeplanens fire hovedemner, og består av 16 ulike emner, tolv teoretiske emner og fire ulike praksisperioder.

Relevans for arbeidsliv

Med bachelorgrad i vernepleie er en kvalifisert til å søke på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering. Vernepleiere kan også arbeide i barnehager og skoler.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved andre institusjoner.

Studiets målgruppe er personer som er interessert i å utdanne seg til å arbeide med mennesker med ulike funksjonsvansker og bistandsbehov, og som vil bidra til å bedre levekår og livskvalitet for disse. Samfunnet har stort behov for vernepleiere.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Det stilles krav om politiattest ved opptak til vernepleierutdanning, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Formålet med studentutveksling er blant annet

• å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler
• å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter
• å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet
• å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer
• å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn

Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår.

Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.

Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved høgskolen, kan gjennomføre følgende emner i studieprogrammet bachelor i vernepleie:

• VERN2110/VERND2110/VERNL2110: Datainnsamling, analyse- og læringsbetingelser (20 stp.).
• VERN2400/VERND2400/VERNL2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 stp.).
• VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20: Ferdighets- og atferdslæring (15 stp.) (praksisstudier).

Emnene kan tilbys på engelsk.

For oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som i Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeidsavtaler med, se høgskolens nettsider.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i emneplan. Gjennomføring og vurderingskriterier fremgår i timeplaner for det enkelte emne.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som vernepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom for eksempel litteraturstudier. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Som hovedregel er det krav om 80 prosent tilstedeværelse. I enkelte emner er det krav om 100 prosent tilstedeværelse. Krav til tilstedeværelse fremkommer i det enkelte emnets timeplan. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i timeplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre arbeidskravet neste gang emnet gjennomføres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester

Flere emner har skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester som arbeidskrav. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom det skriftlige arbeidet, den praktiske øvelsen eller testen ikke er godkjent innen angitt frist. Fristen fremkommer i emnets timeplan.

Studenten har, der annet ikke er angitt i timeplanen, to forsøk på å få godkjent arbeidskravet før ordinær eksamen. Studenten har mulighet til et nytt forsøk før ny og utsatt eksamen. Dersom arbeidskravet heller ikke godkjennes før ny og utsatt eksamen har studenten mulighet for å levere og få godkjent arbeidskravet før neste eksamen avvikles i emnet. Det vil ikke tilrettelegges for mer enn fem forsøk totalt.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider.

Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorprogrammet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i utvalgte emner.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen i legemiddelregning

I emnet VERNLEG1/VERNDLEG1/VERNLLEG1 Legemiddelregning, 1 stp. testes studentenes ferdigheter i legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk.

Progresjonskrav

Progresjonskrav i studiet er angitt i den enkelte emneplan.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene vurderes til bestått/ ikke bestått. Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Student og praksislærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsutbytte i praksis. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå målene og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen og representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Midtveisvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vurderingen skal gi studenten innsikt i og tilbakemelding om hvordan studentens ferdigheter og kunnskaper vurderes i praksisperioden. Midtveisvurderingen skal også avklare hva det er viktig å ha fokus på i siste halvdel av praksisstudiet. Vanligvis foregår dette muntlig midtveis i praksisperioden eller senest tre uker før avsluttende vurdering. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Sluttvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere det totale læringsutbytte i praksisstudiet. Student og praksislærer skal skrive egne sluttevalueringer og praksisveileder skal gi skriftlig tilbakemelding i forhold til de vurderingskriterier som gjelder i skikkethetsforskriften. Faglærer deltar i vurderingen ved behov

Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Det legges til rette for praksisstudier på forskjellige tjenestesteder, slik at studentene får kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Studentene får oppnevnt en egen praksislærer og det skal være jevnlig veiledning med vurdering av studentens skikkethet og kompetanse. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Student og praksislærer skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Planen skal sikre studenten et best mulig læringsutbytte.