VERNL3100 Relational skills and Mental Health Course description

Relasjonelle ferdigheter, tverrfaglig samarbeid og veiledningsfunksjoner står sentralt i vernepleierens yrkesutøvelse. I emnet vektlegges betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid.

Emnet vil også gi studentene kunnskap om psykisk helsearbeid, ulike diagnoser og konsekvenser for brukernes dagligliv. Videre vektlegges ulike evidensbaserte behandlingstiltak.

Bestått VERN1400/VERND1400/VERNL1400

Etter gjennomført emne i Relasjonelle ferdigheter og tverrfaglig samarbeid (1) og psykisk helse (2) har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har bred innsikt i veiledningsbegrepet, samt sentrale faser i veiledningen (1)
• har kunnskap om etiske utfordringer i veiledningsarbeid (1)
• kan redegjøre for forhold som er viktige ved etablering og opprettholdelse av relasjoner (1)
• kan beskrive forhold som kan virke samarbeidsfremmende, konfliktutløsende og konfliktløsende (1)
• kan redegjøre for betydningen av tverrfaglig samarbeid (1)
• har kunnskap om hensiktsmessig tilrettelegging for veiledning, møter og gruppearbeid (1)
• har kunnskap om forebyggende og helsefremmende faktorer som kan bedre brukeres psykiske helse og livskvalitet (2)
• har kunnskap om psykiatriske diagnoser, diagnostiske kriterier og symptomer (2)
• har kunnskap hvordan psykiske lidelser påvirker dagliglivet til pasient/bruker (2)
• har kjennskap til ulike behandlingstilbud og tjenester for mennesker med ulike psykiske lidelser (2)
• kan redegjøre for enkelte kunnskapsbaserte behandlingstilbud i forhold til spesifikke grupper (2)
• har kunnskap om lovgrunnlaget for tjenester, med spesiell vekt på lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) (2)

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i å skape gode relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere (1)
• kan planlegge og gjennomføre en veiledningssamtale (1)
• kan benytte ulike metoder og verktøy i tilrettelagte øvelser (1)
• kan bidra til faglig refleksjon gjennom aktiv lytting, hensiktsmessige spørsmål og konstruktiv feedback (1)
• kan vise veiledningsferdigheter, samt motta og nyttiggjøre seg feedback på egen atferd (1)
• kan vise motiverende ferdigheter i gruppe (1)
• kan vise hensiktsmessige ferdigheter i hvordan ta imot konstruktiv feedback eller motstand i gruppe (1)

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende hensiktsmessige relasjonelle ferdigheter som bidrar til å fremme tverrfaglig samarbeid (1)
• kan anvende ferdigheter som er relevante for en veileder, møte- og gruppeleder (1)
• kan redegjøre for krav til for- og etterarbeid, samt videre oppfølging av en veiledningsprosess (1)
• har kunnskap om psykiske plager/ lidelser, diagnostiske kriterier og konsekvenser i hverdagen for mennesker som har disse lidelsene (2)
• har kjennskap til ulike tjenester, kunnskapsbaserte behandlingstilbud og metoder som kan hjelpe mennesker i deres hverdagslivsmestring (2)
• kjenner til lovgrunnlag for tjenester som gis til målgruppen, og drøfter aktuelle etiske utfordringer ved utforming av tjenestetilbud (2)
• kan drøfte etiske problemstillinger knyttet til diagnostisering og utforming av tilbud til mennesker med psykiske lidelser (2)

Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I gruppearbeidet skal studentene lage et videoopptak, som dokumenterer grunnleggende ferdigheter i veiledning. Alle grupper skal presentere sin video for faglærer.

I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Seminarene utgjør ca.8 timer, og deltakelse på disse er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere vurderinger gjort rundt gitte case, eksempler på etiske dilemmaer og legge opp til drøftinger. Gruppene må selv be om veiledning fra faglærer.

Årstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Ved opptak til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, kan emnene fra årsstudiet godskrives.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot

• søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier
• allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier
• analysere og vurdere ulike medietekster
• arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid

Studiet er ettårig. Studentene går i de fleste emner sammen med første studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Alle de fire emnene i studiet er obligatoriske.