Bachelor's Degree Programme in Mathematical Modelling and Data Science Programme description

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er en treåring rammeplanstyrt ingeniørutdanning. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden Bachelor i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap. Studiets profil er preget av samhandling mellom informatikk, matematikk, statistikk og fysikk. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med ingeniørfaglige problemstillinger knyttet til realfaglige anvendelsesområder. Gjennom tre år med ingeniør-rettede emner vil studenten tilegne seg kunnskap som er essensiell for naturvitenskapelige problemstillinger i arbeidslivet. Studiet er tilpasset ingeniørfaglige premisser og er forskningsbasert; forskning og utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter.

Bachelorstudiet har tre studiespesialiseringer:

• vitenskapelige beregninger (engelsk: Scientific computing),
• statistiske og datadrevne metoder (engelsk: Statistics and data science), og
• matematikk og fysikk (engelsk: Mathematics and physics).

Studentene følger samme emner første studieår, og så fordyper de seg i økende grad i andre og tredje studieår. I siste semester gjennomfører studentene en bacheloroppgave knyttet til arbeidslivsrettede problemstillinger.

Videre studier

Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i ved OsloMet, hvor Anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT) er mest relevant. Studiet er spesielt tilrettelagt for spesialiseringene «Anvendt kunstig intelligens», «Datavitenskap», «Matematisk modellering og vitenskapelige beregninger» i ACIT-programmet. Spennende mastertilbud finnes også ved NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs for ingeniørfag eller tre-semesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Dette studiet er en interdisiplinær utdanning som kobler sammen matematisk analyse, numerisk og diskret matematikk, fysikk, statistikk, og datadrevne metoder. Studenter som søker seg til studiet bør være motivert for å jobbe disse temaene og hvordan de kobles sammen for å løse komplekse ingeniørfaglige problemstillinger fra arbeidslivet. Dette er et ambisiøst program med stort innslag av matematikk i løpet av studiet, som vil forfine en matematisk tilnærming til problemløsning som kan anvendes både i og utenfor matematiske rammer

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007- 01-31-173

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å utføre endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. PPU-Y vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter og i tilknytning til voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglæreren har også en oppgave i å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det særegne ved yrkesfaglæreren er det doble praksisfelt der praktisk yrkesforankring kombineres med teoretisk kunnskap og praktisk- pedagogisk arbeid.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år med samlinger på campus. Studiet finnes også deltid som en kombinasjon mellom samlinger på campus (ca. 25%) og samlinger på nett (ca. 75%), samt som heltidsstudium over ett år.

OsloMet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag innen alle yrkesfaglige programområder i videregående opplæring.

Rammer for studiet er gitt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013. I tillegg er det utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag.

Studiet er en treåring ingeniørutdanning og gir graden bachelor i matematisk modellering og datavitenskap. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng. Hvert emne har en avsluttende eksamen.

I første semester vil det i hovedsak være norsk i pensum og som undervisningsspråk, men det blir i økende grad benyttet engelsk litteratur utover studiet. Femte semester tilbys på engelsk for å tilrettelegge økt inn-/utveksling. Selv om bachelorstudiet i hovedsak undervises på norsk er det derfor en forventning at studentene har tilstrekkelig gode engelskkunnskaper da mye relevant faglitteratur og ressurser er på engelsk.

Innholdet i undervisningen i den felles delen av utdanningen kan oppsummeres som følger:

Første studieår fellesemner: Realfaglig basis

• Ingeniørfaglig basis
• Kalkulus og diskret matematikk
• Programmering
• Fysikk og kjemi

Andre studieår fellesemner: Faglig bredde og dybde

• Lineær algebra og differensialliknigner
• Statistikk
• Moderne fysikk

Tredje studieår: Faglig fordypning

• Flervariabel kalkulus
• Bacheloroppgave

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet. Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studiet består videre av tre spesialiseringer hvor studentene følger flere forskjellige emner i andre og tredje studieår. Studentene velger spesialisering i løpet av andre semester semester1. Dersom det i ett årskull er få studenter som velger en gitt spesialisering, vil ikke spesialiseringen tilbys for det årskullet. De tre spesialiseringene har følgende fordypningstema i andre og tredje studieår:

Spesialisering i statistiske og datadrevne metoder

Spesialiseringen i statistiske og datadrevne metoder følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer
• DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens
• MAMO3100 Statistisk analyse
• ADSE3200 Visualisering

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

• MAMO3200 Simulering og visualisering
• ADTS2310 Testing av programvare
• DATA3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt
• ITPE3100 Datasikkerhet
• DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt
• DATA3730 Introduksjon til IT-forskning Vår:
• MAMO2200 Avansert modellering og beregninger
• DATA2410 Datanettverk og skytjenester

Spesialisering i vitenskapelige beregninger

Spesialiseringen i vitenskapelige beregninger følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer
• MAMO2200 Avansert modellering og beregninger
• MAMO3200 Simulering og Visualisering

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

• MAMO2300 Lineær algebra og introduksjon til gruppeteori
• MAMO3300 Reell analyse
• ADTS2310 Testing av programvare
• ITPE3100 Datasikkerhet
• DATA3730 Introduksjon til IT-forskning
• MAMO2500 Symmetrier og algebraiske strukturer ** ikke tilbys v26
• ADSE3200 Visualisering
• DATA2410 Datanettverk og skytjenester

Spesialisering i matematikk og fysikk

Spesialiseringen i matematikk og fysikk følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

• MAMO2300 Linear algebra og introduksjon til gruppeteori
• MAMO2500 Symmetrier og algebraiske strukturer
• MAMO2400 Termodynamiskk og statistikk fysikk
• MAMO3300 Reell analyse

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

• MAMO3200 Simulering og visualisering
• ADTS2310 Testing av programvare
• ITPE3100 Datasikkerhet
• DATA3730 Introduksjon til IT-forskning
• MAMO2200 Avansert modellering og beregninger
• DATA2410 Datanettverk og skytjenester

Studiet tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student har medansvar for og innflytelse på egen studieog læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting avfaglige spørsmål og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Veiledende evaluering kan bestå av muntlige så vel som skriftlige tilbakemeldinger.

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Undervisning spesielt tilrettelagt for studentaktiv læring

Undervisningen er spesielt tilrettelagt for studentaktive læringsformer. Spesifikt vil studentene arbeide med utfordringer knyttet til en ingeniørrettet problemstilling, et behov i samfunnet eller tilsvarende. Studentene skal finne en løsning, gjennom å vise hvordan de har tenkt og gått fram for å løse problemet.

Denne form for læring belyses gjennom ulike metoder som:

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid er en viktig arbeidsform, hvor relevante problemstillinger knyttes til relevante læringsmål og løsningsmetoder. Prosjektarbeidet varierer fra individuelt arbeid til større prosjekter i gruppe.

Workshop

En arbeidsform som kan fremme studentaktiv læring, kreativitet og samhandling med andre i en konsentrert tidsperiode.

Presentasjoner

Noen emner åpner opp for å gi studentene erfaring i å presentere fagstoff og eller prosjektresultater til medstudenter og emneansvarlig.

Veiledning individuelt og i grupper

Veiledning er en måte for kandidater å få konkret tilbakemelding og veiledning på sitt prosjekt med spesifikke utfordringer og mål. Minner mye om forholdet mellom en mester og svenn hvor en erfaren utøver deler sin kunnskap.

Diskusjoner og refleksjoner

Å utvikle evnen til å kritisk reflektere over egen og andres kunnskap er viktig for å øke graden av egenevaluering og forståelse knyttet til læringsutbyttene.

Forelesninger

Det organiseres forelesninger i perioder av hvert emne. Forelesninger benyttes ofte for å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema.

Selvstudier

Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timeplanlagt undervisning, samt videreutvikle kunnskapen gjennom oppgaveløsning.

Organisert arbeid i grupper

Studentene organiseres i grupper for bl.a. å lære å løse problemer sammen. Studentene samarbeider deler erfaringer og refleksjoner, noe som forbereder dem direkte til samarbeidssituasjoner i arbeidslivet etter endt utdanning.

Arbeidslivsrelevant bacheloroppgave

Bacheloroppgaven vil utføres for arbeidslivsrelevante problemstillinger, og kan på mange måter sammenliknes med en slags «svenneprøve» i faget. Studentene arbeider i grupper og løser sammensatte og komplekse problemer som kobler sammen mange av læringsutbyttene på både emne og programnivå i et stort prosjekt. Prosjektet avsluttes med en muntlig presentasjon for sensor.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (2013).

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av:  

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal i sin helhet gjennomføres på trinn 8 -13 i grunnopplæringen, fortrinnsvis i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet (8.-10. trinn).

Utdanningen er organisert i to emnegrupper:  

• Emnegruppe 1: ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2: skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring.

Deltidsstudiet er samlingsbasert med minimum 10 samlingsdager pr. semester og går over fire semestre.

Studiet består av to emner som utgjør 30 studiepoeng hver. Hvert emne strekker seg over to semestre. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over.

• første og andre semester: PPUD6000 - Læring og grunnleggende lærerkompetanse, 30 studiepoeng og 30 dager pedagogisk praksis
• tredje og fjerde semester: PPUD6100 - Videreutvikling av lærerkompetanse, 30 studiepoeng og 30 dager pedagogisk praksis

Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne PPUD6100 bygger på emne PPUD6000. I løpet av emne PPUD6100 skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Som konsekvens av spiralprinsippet vil begge emner inneholde elementer fra begge emnegrupper, men med ulik vekting. I emne PPUD6000 vektlegges individ- og gruppeperspektivet, mens emne PPUD6100 har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet.

PPU-studiet krever at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om obligatorisk oppmøte tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Høgskolens læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc og ha tilgang til internett.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen i emneplanene dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring med aktuell teori. PPU-studiet er et tidkrevende studium. Undervisning på høgskolen, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold i studiet:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere.