Access Course for Engineering Studies Programme description

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike tegnspråklige varianter hos tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn 
• har videreutviklet sin kunnskap rundt norsk tegnspråk og dets grammatikk, også i internasjonalt perspektiv  
• har kunnskap om ulike tegnspråklige sjangre 

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre seg forstått og forstå tekster om ulike temaer fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn 
• kan delta i og bidra aktivt under samtaler om ulike dagligdagse temaer
• kan selvstendig følge undervisning som gis på tegnspråk på relevante fagområder

Generell kompetanse

Studenten

• kan redegjøre for ulike syn på kommunikasjon og språk  
• kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er
• har grunnleggende forståelse av døve og tegnspråklige i et internasjonalt perspektiv

Organisering av studiet

Studiet er i utgangspunktet på 60 studiepoeng, hvor alle de fire emnene Norsk tegnspråk 1A, 1B, 2A og 2B bygger på hverandre og hvor emnene følger hverandre i fastsatt progresjon. Etter søknad og dokumenterte forkunnskaper (prøve) kan studenter innpasses i studiet på sitt nivå.

Studiet er organisert som et heltidsstudium over ett studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.

1. år

Høstsemester

• TGSP1100 Norsk tegnspråk 1A – 15 studiepoeng
• TGSP1200 Norsk tegnspråk 1B – 15 studiepoeng

Vårsemester

• TGSP1300 Norsk tegnspråk 2A – 15 studiepoeng
• TGSP1400 Norsk tegnspråk 2B – 15 studiepoeng

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles undervisning og gruppevis. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne. Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk tegnspråk, og det vil ved noen tilfeller brukes tolk i undervisningen.

Studentene skal bli kjent med at det er likheter og forskjeller mellom de ulike tegnspråkene i verden. Studentene skal også gis anledning til å reflektere over ulike måter de enkelte storsamfunn i verden hanskes med relasjonen mellom tegnspråkmiljø og storsamfunn. Døvesamfunnets transnasjonale karakter skal også være kjent og forstått for studentene. Deler av pensum i tegnspråkfaget er på engelsk. Det kan legges til rette for at utenlandske studenter med gode ferdigheter i andre tegnspråk enn norsk tegnspråk kan komme til OsloMet på utveksling og følge emner som er relevante for dem. Deler av pensum er på engelsk.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

1. Norsk tegnspråk 1A, TGSP1100 (15 studiepoeng) 1. semester – Muntlig gruppeeksamen
2. Norsk tegnspråk 1B, TGSP1200 (15 studiepoeng) 1. semester – Individuell muntlig eksamen
3. Norsk tegnspråk 2A, TGSP1300 (15 studiepoeng) 2. semester – Muntlig gruppepresentasjon, med individuell karakter
4. Norsk tegnspråk 2B, TGSP1400 (15 studiepoeng) 2. semester – Individuell muntlig eksamen og oppgave

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av Forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Programplan fastsatt av Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo 11. april 2005 Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget ved LUI 30. juni 2015. Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018. Redaksjonelle endringer foretatt 9. juni 2017 og 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. november 2021.

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2022

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være muntlige og skriftlige besvarelser, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsleMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer