Bachelor's Programme - Specialized Teacher Training in Design, Arts and Crafts Programme description

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

Studiet omfatter 120 studiepoeng (sp) i praktisk-estetiske verkstedfag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert i fagene. 20 studiepoeng er integrert i Profesjonsfag, og 10 studiepoeng er integrert i de praktisk-estetiske verkstedsfagene. Profesjonsfag, de praktisk-estetiske verkstedsfagene og praksisopplæringen skal gå over alle tre årene i utdanningen.

I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i design, kunst og håndverk, profesjonskunnskap og kunst- og designhistorie .

Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger som danner grunnlag for fordypningsstudier og bacheloroppgave i tredje år av faglærerutdanningen.

Profesjonsfag

Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal ha et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen mellom fagfeltet design, kunst og håndverk, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og stimulere studentene til en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal i faglærerutdanningen bidra til økt forståelse for fagområdets muligheter og plass i opplæring og oppdragelse.

Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen bidra til å utvikle kandidatens teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfelt og for å utvikle skole og profesjon.

Pedagogikkens oppgaver er spesielt å bidra til at alle kandidater utvikler teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikkens oppgave er spesielt å utvikle kandidatens kunnskaper om fagfeltets legitimering og metodiske redskaper til planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan.

Det tas utgangspunkt i fagenes egenart gjennom utøvende og skapende arbeid og fagteori. Profesjonsfaget skal være med på å stimulere til personlig vekst, utvikling og profesjonsetisk bevissthet.

Bacheloroppgaven

I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave som utgjør 15 studiepoeng av profesjonsfaget. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle skolefag. Vitenskapsteori og metode er knyttet opp mot arbeidet med denne oppgaven. I praktisk og estetisk sammenheng skal vitenskapsteori gi grunnleggende kunnskaper og erfaringer med metoder og tilnærmingsmåter som er særegne for disse fagene. Ved valg av bacheloroppgave profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Oppgaven skal fokusere på innhenting av data, bearbeiding, analyse og drøfting i forhold til valgt problemområde. Utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet inngår i studiet.

Undervisningsformen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert; et samarbeid som kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i emneområder og fordypningstema. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling.

Studentens skapende arbeid innen design, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåter. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé, fagtekniske, praktiske prosesser og kunstfaglig teori og analyse.

Arbeidsformer kan være:

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid
• gruppearbeid, prosjektarbeid
• ekskursjoner
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

I forbindelse med aktuelle temaer kan det være naturlig å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen.

Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, maling, grafikk, fiber, søm, vev, tekstiltrykk, tre, metalltråd, støping, gips, keramikk og digitale medier.

70 praksisdager i praksisskolen skal fordeles på alle tre studieår med minimum 20 dager pr. år. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende element med progresjon gjennom studiet. Praksisopplæringen har en felles emneplan for alle tre studieår.

Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første studieår er lagt til grunnskolen, andre til grunnskole og museum, tredje til videregående skole, folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre pedagogiske miljøer.

Første år

1. og 2. semester:

FKHPRAK1 Praksis 1. studieår - 24 dager:

• Høst: 2 dager - observasjon
• Vår: 2 dager - observasjon
• Vår: 20 dager - praksis (4 uker)

Praksisfelt: Grunnskole

Andre år

3. semester:

FKHPRAK2 Praksis 2. studieår - 26 dager:

• Høst: 3 dager - observasjon
• Høst: 20 dager - praksis (4 uker)
• Høst: 3 dager - formidling

Praksisfelt: Grunnskole og museum

Tredje år

5. og 6. semester:

FKHPRAK3 Praksis 3. studieår - 20 dager:

• Høst: 3 dager - observasjon i videregående skole
• Vår: 2 dager - observasjon
• Vår: 15 dager - praksis (4 uker)

Praksisfelt: Videregående skole og andre institusjoner

Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i design, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i femte semester. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter en faglig vurdering. Innreisende studenter kan ta femte semester som utveksling. Noe undervisning på engelsk kan måtte påregnes i dette semesteret. Det er utarbeidet en egen emneplan for innreisende studenter.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter osv. i design, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, digitale medier, material- og miljølære og fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for faglærerutdanning i design, kunst og håndverk Se høgskolens nettsider www.hioa.no

Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått, og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer.

Studieprogresjon

Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endres etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Dersom studenten på grunn av sykdom ikke kan gjennomføre gruppeeksamen vil ny og utsatt eksamen (konte) gjennomføres som individuell eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen vedOsloMet - storbyuniversitetet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Ekstern sensur

Emner som ikke har ekstern sensur skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, 

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Forskriften leses i sin helhet på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html