FKH1003 Ceramic art and design Course description

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisopplæring.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se OsloMets nettside https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om materialer, teknikker og redskaper i arbeid med kunst, design og leire
• har grunnleggende kunnskap om ulike formale virkemidler i to - og tredimensjonalform
• har kunnskap om kreative prosesser og fagteori
• har kunnskap om materialer, bærekraft og HMS relevant for arbeid med design og leire
• har innsikt i forskning og utviklingsarbeid som er relevant for kunst og håndverk i skole og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan arbeide utforskende, kreativt og systematisk i en kunst og designprosess
• kan utvikle en idé, anvende formale virkemidler og gjennomføre produksjonsprosesser fram til ferdig produkt
• kan anvende egnede teknikker, materiale og redskaper i arbeid med form og funksjon
• kan dokumentere, reflektere over og formidle egen utøvende prosess
• kan finne relevant faglitteratur og anvende fagspråk i arbeid med kunst, design og leire
• kan drøfte og reflektere rundt HMS utfordringer i verksteder

Generell kompetanse

Studenten

• har kjennskap til relevante etiske problemstillinger for fagområdet
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen fagområdet og slik bidra til utvikling av god praksis
• har kommunikasjonskompetanse og kan bruke fagterminologi både skriftlig og muntlig
• har generell verkstedkompetanse knyttet til arbeid med leire

Emnet bygger på et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, pedagogisk og didaktisk refleksjon. Emnet gir innføring i materialkunnskap og utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Fagteori i emnet legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet.

Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle skapende potensialer. Emnet må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i profesjonsfaget. Alle sentrale aspekter i emnet behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppearbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

• Presentasjon av tema innen material og miljølære.
• Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid presentert og faglig drøftet i plenum.
• Minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning
• Verkstedshåndbok for arbeid med leire i verksted

Individuell mappeeksamen som inkluderer:

• Skisser, material- og teknikkutprøvinger
• Ferdigstilt praktisk skapende arbeid
• Skriftlig del der fagteori, profesjonsforankring og helse, miljø og sikkerhet (HMS) inngår. Omfang på 2000-2500 ord

Eksamensresultat kan påklages.

Alle.

Gradert karakter A-F

En intern sensor og en bedømmersensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor brukes jevnlig.

Emnet overlapper 10 studiepoeng mot FKH1000.