Bachelor Programme in Art and Design Programme description

I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:

• kunst og formidling, eller

• mote og produksjon

Noe undervisning gis felles for de to studieretningene.

I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis (om lag 10 uker) inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt.

I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling og tilegnelse av ulike teknikker innen fagområdet i studieretningen. I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med bacheloroppgaven.

Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden og tittelen Bachelor i kunst og design, Bachelor's Programme in Art and Design. Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre års normert studietid).Studieretninger

Kunst og formidling, Art and Dissemination

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, problemløsning og visualisering av idéer i skapende prosesser. Teoretisk refleksjon og kunnskap om presentasjon og formidling av kunst står også sentralt i studiet. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets femte semester.

Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier, kulturskoler og media. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Mote og produksjon, Fashion and Industry

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualiseringen av idéer frem til ferdig produkt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester.

Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Målgruppen for studiet er personer som enten ønsker å arbeide med kunst og formidling eller med mote og produksjon.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Se eventuelle forkunnskapskrav utover opptakskravet i den enkelte emneplan.

En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
• har kunnskap om fagområdenes historie og tradisjoner
• har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
• har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
• har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
• har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
• kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
• kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
• kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan arbeide med romlige perspektiv
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
• har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
• har et reflektert forhold til miljø og forbruk

Bachelorstudiet i kunst og design, med studieretningene kunst og formidling og mote og produksjon, er bygd opp av flere emner med avsluttende praktisk og skriftlig-teoretisk eksamen (se under).

I studieretningen mote og produksjon skal studenten ut i praksis i andre studieår, mens studenten skal ut i praksis i tredje studieår i studieretningen kunst og formidling. Praksisperioden er på om lag 10 uker. Studenten må innordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet.

Bachelorstudiet i kunst og design er et heltidsstudium som foregår på dagtid.

Studiet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som workshops, forelesninger, seminarer, veiledning, dialog mellom studenter og faglærere, faglige debatter og demonstrasjoner. Studiet har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne innen fagområdene.

Anvendelse av relevante teorier i egne prosjekter og oppgaver vil være en sentral arbeidsform.

I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Undervisningsplaner

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt med utgangspunkt i emneplanene. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse og pensum. Disse blir utlevert ved oppstart av de enkelte emnene/prosjektene.

Studenter som ønsker å ta deler av bachelorstudiet i utlandet, kan som hovedregel gjøre dette i utdanningens tredje studieår. Studiepoeng for den aktuelle utvekslingsperioden avlegges ved mottakerinstitusjonen. Studenter kan etter spesiell vurdering ha utveksling i andre studieår når dette inngår i et nærmere samarbeid med en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.

Innreisende studenter kan ta tredje semester (mote og produksjon) eller femte semester (kunst og formidling) som utveksling og avlegger studiepoeng ved OsloMet. Noe undervisning i engelsk må påregnes i de aktuelle semestrene.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid eller en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være prosjektoppgaver, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten innfri arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Oslo Met - storbyuniversitetets. Se universitetets nettsider www.hioa.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats med tanke på studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, kritisk tenkning og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studenten delta aktivt i vurderingen av egne og andres arbeidsprosesser.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA