Master Programme in archival, library and information sciences Programme description

The work and teaching methods used in the programme are based on a sociocultural perspective on learning. This means that the student participates in and contributes to a learning community where fellow students, lecturers and others are important to his/her learning. The goal of the work methods is to encourage independence, fresh thinking, own activity and reflection. Feedback, formative (continuous) assessment and supervision will be the learning community's key activities to advance learning. Learning is considered a process that involves the whole person and is manifested through the change in the person learning.

Study methods that promote evidence-based practice are used throughout the programme in that the student integrates knowledge from research and experience and patient knowledge.

The programme emphasises student-active methods intended to encourage the students to actively seek relevant and reliable sources of knowledge. The process will alternate between individual work and interaction with fellow students and others in group work, seminars, simulations and practical training.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, give an overview and highlight main elements and links between different topics, and also to communicate relevant issues. The lectures in the three common courses for several of our advanced nursing programmes will be held as joint lectures, but joint lectures will also be used in other courses. Most lectures are held in a Scandinavian language, but they can also take place in English.

Group work

Group work, which is compulsory attendance, is used as a teaching method to encourage cooperation between students, support the learning of subject matter and provide training in cooperation and interaction skills, which are necessary skills in professional practice.

Seminars

Seminars, which is compulsory attendance, are held in which students present assignments they have been working on and receive oral feedback from their fellow students and lecturers. The purpose of the seminars is to stimulate each other's learning process, clarify students' own understanding of the subject and develop cooperation skills. The students are given the opportunity to practise their academic formulation skills, and academic discussions between students and lecturers are facilitated.

Simulation

Simulation, which is compulsory attendance, is used to practise procedures and become familiar with equipment and machines. Simulation is also used to gain teamwork experience and skills in relation to rarely occurring and life-threatening situations, particularly complex situations that require prompt and appropriate action.

Self-studyNot all topics are covered by organised teaching activities, and students are expected to acquire knowledge of the remaining topics through self-study. Students come to this programme with different preconditions for learning, and self-study enables them to prioritise topics and areas they want to focus on. Self-study also helps to encourage independent activity and reflection.

Practical training

Practical, which is compulsory attendance, training is an important work method in the programme. See a more detailed description in the chapter on practical training.

Compulsory attendance

Attendance is compulsory for group work, seminars and simulation.

The field of practice is an important qualification arena for developing action competence in intensive care nursing and evidence-based practice. Professionally sound intensive care nursing practice must be learned in direct interaction with patients. This is the only way in which students can gain experience and encounter challenges of sufficient complexity to allow them to achieve the programme¿s learning outcomes. When nursing acutely and/or critically ill patients, decisions must often be made quickly, and through practical training, students acquire the practical experience needed to develop an immediate understanding of the patients¿ situation and the knowledge and action required.

Practical training in the programme is organised as three courses with a total scope of 45 credits. When calculating the practical training, we assume that 5 days in practice is a week. Theory and / or study days are not included in the calculation of scope out in practice.

The practical training must make up no less than 50% and no more than 60% of the programme, and at least 90% of the clinical training must involve patient contact; see the requirements set out in the national curriculum for further education in intensive care nursing.

Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing

First semester: INTENPRA10, 20 credits (13 weeks - about 65 days of practical training)

Second semester: INTENPRA20, 15 credits (10 weeks - about 50 days of practical training)

Third semester: INTENPRA3, 10 credits (7 weeks - about 35 days of practical training)  

The practical training is organised such that on completion of the programme, the student will have gained experience of and developed intensive care nursing action competence in relation to all common conditions, important forms of treatment and different patient situations.

The practical training must include specialist departments where the patient's vital functions are threatened or failing. Students will primarily undergo practical training at:

• intensive care units where ventilator treatment is performed
• postoperative or recovery units
• medical intensive care units
• anaesthesia or surgical departments

Supervision Practical training will be supervised, and the student is guaranteed supervision by a nurse with advanced training or a master's degree in intensive care nursing.

Specification of learning outcomes

The student shall specify the learning outcomes for each course based on his/her own preconditions for learning and the framework conditions at the unit where the course is taken. This must be approved by the practical training supervisor and lecturer. These learning outcome descriptions must be concrete, relevant, realistic and measurable. They must describe observable behaviour, for example actions, performance or skills, or results of an unobservable mental behaviour such as a change in attitude. They are intended to help to clarify what the student needs to learn and which learning situations are required to achieve this. This provides a direction for the supervision/instruction required and indications for use in the assessment.

A conversation between the student, the practical training supervisor and the lecturer will take place within the first two or three weeks of a practical training course. The purpose of this conversation is to maintain continuity and progress in the student's learning and development. The lecturer and practical training supervisor must have received the student¿s specification of the learning outcomes in advance so that the conversation can be as constructive as possible.

Shifts The practical training courses comprise approx. 32 hours per week. The students must have at least eight evening shifts per month. The student prepares a shift plan for each course for approval by the university and the department where the student is taking the practical training. Continuity in supervision is a goal when preparing the shift plan, and the student should therefore follow the practical training supervisor¿s shift arrangements where possible.

Compulsory attendance at practical training

Attendance is compulsory in areas that are important for achieving action competence as an intensive care nurse and where the student cannot acquire knowledge through self-study. This means that attendance is compulsory during practical training. In order to pass a practical training course, the student must have attended at least 90% of the planned activities in each course. Students must make up for absence exceeding 10% by agreement with the lecturer and the practical training establishment. If a student¿s absence exceeds 20%, he/she will fail the course. Absence is calculated on the basis of the student¿s approved shift plan for each course.

Elective practical training Students have the opportunity to organise a total of 1¿6 weeks of elective practical training in the course of the programme. One or two of these weeks can consist of observational practice. For practical training in excess of two weeks, the student must document that he/she has performed practical nursing and received continuous supervision. The elective practical training must be taken at hospital departments relevant to the functions of an intensive care nurse. The student must contact the practical training establishment him/herself and submit a written application for elective practical training for the university¿s approval. Only students who have passed all their exams so far in the programme and are not at risk of failing a practical training assessment can be granted such approval. Elective practical training must be funded by the student.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad. Det er i tillegg krav om en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområder:

• kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
• informasjon og samfunn
• litteratur- og kulturformidling
• arkivvitenskap

Søkere med bachelorgrad innen masterstudiets fagområder rangeres på grunnlag av karakterer fra bachelorgrad og eventuell relevant tilleggsutdanning. Søkere som kvalifiserer på grunnlag av fordypning tatt i tillegg til bachelorgrad rangeres på grunnlag av karakterer i fordypningsemnene. Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning, legges til grunn for beregning de emner som gir størst uttelling for søker.

Det er krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra opptaksgrunnlaget. Dersom C-kravet ikkeoppfylles med opptaksgrunnlaget kan en søker få medregnet annen fullført master- og/ellervidereutdanning i karaktergjennomsnittet. Utdanningen må være innenfor fagområdene nevnt over.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek- og informasjonsvitenskap
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode og et valgfritt emne fra studiets emneportefølje. Videre i studiet De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje, totalt fire valgfrie emner. Studiet fullføres med en obligatorisk masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet (se www.student.oslomet.no/regelverk).

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsformer kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, seminarer og oppgaver.

Undervisningen innenfor emnegruppene Informasjon og samfunn og Litteratur- og kulturformidling er lagt opp som tre til fire samlinger à tre dager, innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er det ukentlig undervisning.

Studenter ved masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på OsloMets og fakultetets nettsider.

I flere av emnene blir det gitt oppgaver i form av arbeidskrav - skriftlig og muntlig. Det er også arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i noen emner. Alle arbeidskrav må være levert og/eller godkjent innen en fastsatt frist før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav, vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former.

Eksamensform vil variere i de ulike emnene. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer fremgår av den enkelte emneplan, i tillegg til beskrivelse av emnets sensorordning. Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, oppfordres til å følge undervisningen i emnet på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.