Coaching og relasjonsledelse Programplan

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

I utdanning vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet.

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige, praktiske, estetiske og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng.

Digital kompetanse

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av digitale verktøy i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

Kursene i digitale verktøy er obligatoriske gjennom studiet.

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse og minimum to års arbeidserfaring.

Søkere uten generell studiekompetanse kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Ved vurdering av realkompetanse gjelder generelle bestemmelser fra Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid i bibliotek eller beslektede institusjoner.

Universitetet og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på universitetet.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for veiledere fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksislærer og styrer. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått i samarbeid med OsloMet.

På nettsiden med informasjon om praksis finnes blant annet "Retningslinjer for praksisstudier" og samarbeidsavtalen med praksisbarnehagene. Dokumentet med praksisoppgavene publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperiodene.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:

innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB

reisestøtte i praksisperioden

tilstedeværelse på praksisstedet

utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden

utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning (‘flipped classroom’) og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studentene har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter

I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.

Refleksjonsgrupper

I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i akuttsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføring av praksisstudier

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål og karakterutskriften. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.