Master´s Programme in Health and Technology - Specialisation in Biomedicine Programme description

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det går over to år på heltid og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiet tilbys også som treårig deltidsstudium.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i biomedisin (engelsk: Master of Biomedicine) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Biomedisinske fag har en rivende utvikling. Ny kunnskap innen molekylærbiologi og teknologisk utvikling innen laboratorievirksomhet, bildedanning og stråleterapi gir nye utfordringer for diagnostikk og behandling. Spesielt har DNA-teknologien åpnet for nye muligheter innen diagnostiske og terapeutiske prinsipper. Implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer som følge av utviklingen innen biomedisinske analysemetoder og strålingsbaserte teknologier, stiller økte krav til validering, kritisk tenkning og analyse tuftet på evidensbasert kunnskap.  Valg av analyser, teknologier og prosedyrer har stor betydning for riktig diagnostikk og behandling.

Studiet omhandler biomedisinske basalfag som er nødvendige for forskning, metodeutvikling og kvalitetssikring innen biomedisinske fag og laboratorier.  Studieprogrammet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Avhengig av hvilket løp studentene velger, vil studiet være en fordypning i kvalitetsutvikling og -sikring av metoder/ prosedyrer som anvendes ved henholdsvis biomedisinske laboratorier, bildediagnostiske avdelinger eller avdelinger for stråleterapi.

Formålet med studiet er å utdanne kandidater på høyere grads nivå for å dekke det økende behovet for avansert kunnskap som følge av den faglige og teknologiske utviklingen innenfor biomedisinske laboratorier, radiologi og stråleterapi. Studentene skal tilegne seg kompetanse i å etablere og utvikle analysemetoder, tolke resultatene og foreta utvelgelse av egnet metode til ulike faglige problemstillinger.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor biomedisin
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor faglig drift og kvalitetsutvikling av laboratorievirksomhet og stråleterapi
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• undervisnings-, veilednings- og utviklingsoppgaver ved institusjoner med ansvar for utdanning innen biomedisin

En kandidat med mastergrad er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Programplanen blir konkretisert i form av undervisningsplaner som gir mer spesifiserte opplysninger og bestemmelser som gjelder for det enkelte emne.

Studiets målgruppe har minimum treårig utdanning innenfor biomedisinske fagområder.  Studiet er spesielt aktuelt for søkere med utdanning innenfor bioingeniørfag, farmasi, radiografi og kjemiingeniører med bioteknologi.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det kreves bachelorgrad, cand.mag.-grad eller grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang. For opptak til masterprogrammet må søker ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget. I tillegg gjelder følgende bestemmelser:

I fagkretsen må det inngå biomedisinske eller naturvitenskapelige fagområder med fagfordypning på minimum 80 studiepoeng i en emnegruppe som omfatter kunnskap i kjemi, biologi, fysikk og laboratorieteknikk

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover det faglige grunnlaget, jf .forskriften § 13 (1). Med relevant utdanning menes utdanning innen medisinske, naturvitenskapelige eller tekniske fagområder.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis , jf .forskriften § 13 (2). Med relevant yrkespraksis menes all yrkespraksis relatert til biomedisin. Dette kan være oppgaver knyttet til laboratoriediagnostikk eller medisinsk forskning og behandling. 

65 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter.

Opptak til enkeltemner

Med unntak av masteroppgaven tilbys alle studiets emner som enkeltemner. Ved opptak til enkeltemner gjelder ikke C-kravet.  Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap i biomedisin og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema
• har avansert kunnskap om normale og patologiske tilstander og cellebiologiske mekanismer
• har avansert kunnskap om biomedisinske analysemetoder
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• har kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere en biomedisinsk problemstilling og velge riktig metode
• kvalitetssikre biomedisinske analyse- og/eller behandlingsmetoder innen valgt fordypning
• arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forskningsarbeid tilknyttet en forskningsgruppe
• skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner i biomedisin

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere og diskutere etiske problemstillinger i biomedisinsk forskning
• analysere og presentere forskningsresultater skriftlig og muntlig
• delta i diskusjon om biomedisinsk forskning og fagutviklingsresultater med kolleger og allmenheten
• bidra til nytenking og innovasjon i biomedisin, medisinsk teknologi og på andre helsefaglige områder

Anbefalte studieløp

Studiet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Ett løp er egnet for bioingeniør/ingeniører/farmasøyter som ønsker fordypning i biomedisinsk forskning og utvikling.  To løp er egnet for radiografer som ønsker fordypning innen henholdsvis CT eller stråleterapi. Det fjerde løpet er for bioingeniører og radiografer som ønsker fordypning innen nukleærmedisin. Se figuren nedenfor for oversikt over de anbefalte løpene. Studentene kan velge andre emnekombinasjoner enn de anbefalte.

Faglig bakgrunn og ønsket fagområde eller tema for masteroppgaven vil være avgjørende for studentens valg av studieløp. Studieledelsen gir veiledning og råd.

Masteroppgaven er på 60 studiepoeng og sikrer fordypning innenfor et spesialisert område i form av et selvstendig vitenskapelig arbeid. Studentene får tilbud om masteroppgaver tilknyttet sykehus, forskningsinstitusjoner eller høgskolens forskningsmiljøer. Oppgaven inkluderer som oftest et praktisk forskningsarbeid, men kan være et teoretisk arbeid som bygger på empiriske data. Studentene blir som regel del av en forskningsgruppe. Oppgaven kan også være et selvstendig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.

Studentene får informasjon om studieløpene og de ulike emnene i første studieuke og må skriftlig velge studieløp senest tre til fire uker etter studiestart.  Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på ti påmeldte studenter.

Studentene får tilbud om alternative emner dersom det likevel ikke er tilstrekkelig antall påmeldte.  På den annen side er de garantert plass på emner som blir tilbudt.  Grensen på ti studenter vil kunne føre til at studenter må velge ett av de andre anbefalte løpene eller bygge opp et alternativt løp for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

Heltidsstudiet går over to år. 

Emnet fokuserer på utvikling, planlegging og produksjon av praktisk-estetiske og kunstneriske prosjekter i ulike estetiske feltet. Det legges vekt på ideutvikling gjennom praktiske forprosjekter, presentasjoner, formidling og visninger av studentenes eget arbeid. Studentenes praktiske arbeid settes i sammenheng med relevante samtidsdiskurser knyttet til den enkeltes interessefelt og bredere forskningskontekst. Emnet omfatter også eksempler på perspektiver på globalisering, økologi, mangfold og kjønn i det estetiske feltet. Emnet setter praktiske og organisatoriske prosjekter i ulike kunstfelt i en videre kunnskapsbasert ramme.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om utvikling av praktisk-estetisk prosjektarbeid i en forskningskontekst
• har oversikt over presentasjonsmuligheter og visningsformer for eget praktisk-estetisk arbeid
• har inngående kunnskap om relevante estetiske samtidsuttrykk
• har kunnskap om perspektiver på økologi, globalisering, mangfold, kjønn og likestilling i det estetiske feltet
• har profesjonell kunnskap om teknikk og metoder som trengs i eget praktisk-estetisk arbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og dokumentere et selvstendig praktisk-estetisk prosjekt.
• kan reflektere kritisk over eget og andres praktisk-estetiske arbeid sett i en forskningskontekst
• kan foreta etiske refleksjoner innenfor teori og praksis i praktiske-estetiske prosjekter

Studenten kan reflektere over, diskutere og velge relevante presentasjons- og formidlingsformer og

• orientere seg i kunst- og kulturfeltet og bruke aktuelle referanser
• sette estetiske uttrykk inn i aktuelle samfunnssammenhenger i forhold til perspektiver på økologi, globalisering, mangfold, kjønn og likestilling

Undervisningen består i forelesninger som presenterer sentrale tema i emnet og prosjektarbeid i workshops hvor både gruppearbeid og eget, selvstendig arbeid inngår. Det gis individuell veiledning og gruppeveiledning. Studentene deltar i undervisningen og i gruppearbeid. Det stilles store krav til selvstendig, kreativt arbeid og kritisk refleksjon. Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner for workshops, prosjekt og forelesninger med utgangspunkt i emneplanen.