Bachelor’s Programme in Electrical Engineering Programme description

Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15. desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør.

Elektronikk og informasjonsteknologi har følgende studieretninger:

• Automatisering (Teknisk Kybernetikk).
• Medisinsk teknologi.

Studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi.

Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten.

Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi .

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning
• har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg
• har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere.

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisnings-plan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

• 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
• 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
• 30 studiepoeng valgemner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Valgemner

Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet.

For studieretning medisinsk teknologi er valgemnet ELVE3500 Medisinsk instrumentering og ELVE3510 Medisinsk instrumentering obligatoriske for kull 2015. Studieretningen har ett fritt valgemne for kull 2015. Se tabell nedenfor.

Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper.

Bachelorstudiet i samfunnsernæring er en 3-årig utdanning på 180 studiepoeng. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i samfunnsernæring (Bachelor in Public Health Nutrition).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 og § 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Studiet gjennomføres på heltid over tre år.

Samfunnsernæring

Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag, slik som generell ernæringslære, kjemi, fysiologi, samt matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger.

Bakgrunnen for studiet

Bachelorutdanningen i samfunnsernæring ble opprettet som følge av et økende behov for ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. I Folkehelsemeldingen fra 2002 pekes det på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. «Oppskrift for et sunnere kosthold» ble lansert i 2007 og har blant annet som mål å bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold. Helsedirektoratet ga i 2011 ut rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten oppsummerer den internasjonale forskningen som er gjort på sammenhengen mellom kosthold og helse. Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer.

Ernæring gis stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen.

Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert.

Programplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Programplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av Høgskolen i Akershus høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet "Public Health Nutrition" lagt til grunn.

Relevans for arbeidsliv

En kandidat med fullført bachelorstudium i samfunnsernæring kan fylle ulike roller i arbeidslivet, blant annet

• innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet
• innenfor forbrukeropplysning og kursvirksomhet
• innenfor internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid
• innenfor utviklingsarbeid og formidling

Relevans for videre studier

En bachelorgrad i samfunnsernæring kvalifiserer for opptak til master i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og andre relevante masterstudier, blant annet innen folkehelse.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplan).

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i samfunnsernæring som grunnlag for yrkesutøvelse innen ovenfor nevnte områder, eller som utgangspunkt for videre studier.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning . Se høgskolens nettsider.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått.
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått.

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kostens betydning for helse, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, samt bred innsikt i forhold som fører til variasjon i mattilgang, kostmønstre og inntak av næringsstoffer og energiforbruk
• har bred kunnskap om metoder, teorier og modeller som brukes innen fagområdene mat, ernæring, helse, fysisk aktivitet og ernærings- og helsekommunikasjon
• har bred kunnskap om anbefalinger for matinntak, næringsstoffer og fysisk aktivitet
• har kunnskap om hvordan flerkulturelle, sosiale og miljømessige faktorer kan påvirke matproduksjon, matforbruk og måltidsmønstre og kan vurdere etiske aspekter rundt dette
• kjenner til sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, relevant nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk samt har kunnskap om hvordan aktuelle planer, strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper kan utvikles og evalueres

Ferdigheter

Kandidaten

• behersker gjennomføring av undersøkelser på både voksne og barn hvor antropometriske målinger (høyde, vekt, armomkrets, midjeomkrets), kostinntak og fysisk aktivitet inngår
• kan gjennomføre og presentere resultater av enkle kvantitative og kvalitative studier
• kan anvende og fortolke resultater av utviklings- og forskningsarbeid i henhold til offisielle råd, retningslinjer og referanser og gi begrunnende råd
• kan anvende faglig kunnskap ved praktisk matlaging og planlegging av måltider og reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og bruke relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer som utgangspunkt for formidling, kommunikasjon og iverksetting av tiltak

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn i forhold til egen profesjon og praksis
• har innsikt i hvordan kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper og samfunn kan utføres, og planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid i tråd med etiske retningslinjer
• kan kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer, grupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer
• kan utveksle kunnskap og erfaring med andre innen fagområdet, samt samhandle med andre profesjoner i primærhelsetjenesten og andre relevante aktører i samfunnet
• har opparbeidet en vitenskapelig tilnærming til eget og andres arbeid
• kan holde seg faglig oppdatert, reflektere og demonstrere nytenkning innenfor eget fagområde