ELFT2400 Introduction to control systems Course description

Studiet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innen prosessregulering og industriell automatisering.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs i Dynamiske Systemer, ELTS2300, eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har grunnleggende kunnskap om industriell instrumentering, reguleringsteknikk og programmering av programmerbare logiske styringer, det vil si

• intuitiv regulering
• analyse av enkle enhetsprosesser for reguleringsformål
• prosessimulering
• PID regulatorer
• syntese basert på analyse av Bodeplott
• multivariabel reguleringsteknikk
• systemering

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere systemer med hensyn på systemering og reguleringsteknikk samt automatisere større og mindre industrielle prosesser

Generell kompetanse

Studenten

• har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv
• har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• · gjøre rede for bevegelseslikningene.
• · gjøre rede for Newtons lover, massesentersatsen og deres begrensninger.
• · definere bevegelsesmengde og massesenter
• · gjøre rede for definisjonene av arbeid, effekt og mekanisk energi.
• · forklare innholdet i bevaringssatsene for bevegelsesmengde, mekanisk energi og spinn.
• · gjøre rede for betingelsene for statisk likevekt
• · forklare konsentrasjonsendringer som funksjon av tid ved hjelp av hastighetslover og identifisere nulte-, første- og andreordens reaksjoner
• · beskrive kjernekjemiske reaksjoner som fisjon og fusjon
• · forklare kinetikken ved nedbrytninger av radioaktivt stoff og halveringstider
• · beskrive ulike typer stråling som a, b og g stråling og skadevirkning på biologisk vev
• · grunnlaget for risikovurderinger av kjemikalier med hensyn på helse og miljø
• · redegjøre for de viktigste forurensninger i vann og luft

Ferdigheter

Studenten kan:

• · beregne bevegelsen til en punktpartikkel ved hjelp av bevegelseslikninger, Newtons lover og relevante bevaringssatser.
• · beregne bevegelsen til et utstrakt legeme, inkludert rotasjon.
• · løse likevektproblem for stive legemer
• · avgjøre reaksjonsordener ut ifra reaksjonshastigheter og stoffkonsentrasjoner samt beregne halveringstider for nedbrytning og dannelse av ozon (Chapmans syklus)
• · sette opp enkle kjernekjemiske reaksjoner
• · beregne aktivitet i radioaktive stoffer ut fra halveringstider og mengder
• · beregne energigevinster ved kjernekjemiske reaksjoner
• · vurdere ulike typer stråling og deres skadevirkning på biologisk vev
• · beregne risikoen for helseeffekter av kjemikalier
• · beregne konsentrasjoner i resipienter ut fra utslipp av kjemikalier

Generell kompetanse

Studenten kan:

• · reflektere over ulike løsningsstrategier for et konkret fysisk problem
• · vurdere og tolke resultater fra analytiske og numeriske løsninger av et fysisk problem
• · vurdere kvaliteten på eget og andres arbeid
• · kommunisere faglig korrekt og presist
• · utføre hastighetsberegninger for dannelse og nedbrytning av kjemiske komponenter i miljøet
• · vurdere energiutbytte i kjernekjemiske reaksjoner og miljøaspekter ved radioaktivt avfall
• · vurdere helse- og miljøfaren ved bruk av kjemikalier

Forelesninger og øvinger.

I fysikkforelesningene deltar studentene i problemløsning, diskusjoner og samarbeid, i tillegg til at fagstoff blir presentert.

Studentene gis også tilbud om -medstudentvurdering- i fysikkforelesningene. Her vil studentene vurdere hverandres arbeid og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.

Innholdet i fysikk-øvingene omfatter øving i problemløsing, individuelt eller i samarbeid med andre. Faglærer er tilstede og gir hjelp og veiledning.

I kjemi utføres øvinger hvor lærer og studentassisten hjelper til.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• · 4 av 5 innleveringer i kjemi

Det er ingen arbeidskrav i fysikkdelen av emnet.

Gradert skala A-F.

1) Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator.

2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk.Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen.