Bachelor Programme in Art and Design Programme description

Målgruppen for bachelorstudiet er personer som ønsker utdanning som tolk. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine tolkespråk.

• Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.
• Bestått tospråklig opptaksprøve.

Statsautoriserte tolker er fritatt for tospråklig opptaksprøve. Statsautoriserte tolker har prioritet når høgskolen tilbyr utdanning i språk hvor statsautorisasjonsprøve har vært avholdt i Norge.

Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet rangeres etter resultat på opptaksprøven. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 (Det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Opptaksprøven tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom flere søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe oppnår tilfredsstillende resultat på opptaksprøven, vil studentene med best resultat i hver språkgruppe få tilbud om studieplass. Dersom for få studenter består opptaksprøven i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten 

• har bred kunnskap om tolking i offentlig sektor i Norge
• har bred kunnskap om tolking som profesjon
• har bred kunnskap om forskning, teoretiske modeller og hovedproblemstillinger i tolkefaget
• har bred kunnskap om språk og flerspråklighet som tolkens verktøy

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike tolkemetoder i tråd med situasjonens behov
• kan anvende yrkesetiske retningslinjer og utøve skjønn i sin praksis som tolk
• kan vedlikeholde og utvikle sine kunnskaper innenfor fagområdet tolking

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan formidle sentralt fagstoff, teoretiske modeller og problemstillinger muntlig og skriftlig
• kan reflektere over erfaringer og metoder for å bidra til utvikling av praksis i tolkefaget
• kan reflektere over tolkens funksjon i et profesjonsutviklingsperspektiv  

• Emnet Tolking i offentlig sektor går over 1. og 2. semester
• Emnet Tolking av monologer - hukommelse og notatetteknikk går over 5. og 6. semester

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Tolken forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget. Dette inkluderer bruk av moderne utstyr, digital kommunikasjon i offentlig sektor, i tillegg til det å ha en kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og politikk.

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

1. Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

2. Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

3. Språkvitenskapelige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens komparative kunnskap om språk, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter.

4. Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

Under hvert emne i bachelorplanen er læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, vurdering og pensumlitteratur nærmere beskrevet.

Studiets oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Studiepoengbelastningen er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semester har 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske. Det kan søkes om innpassing av tilsvarende emner.

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det gis opplæring i bruk av læringsplattformen som benyttes i studiet.

De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes: 

Nettbaserte læringsaktiviteter

Studiet benytter både synkrone og asynkrone kanaler (f.eks. chat og forum).

Samlinger og intensiv blokkundervisning

Intensiv frammøteundervisning ved HiOA med øvelser og forelesninger, der studentgruppen samles opptil to uker av gangen i løpet av semesteret.

Selvstudium

Selvstendig arbeid mellom organiserte læringsaktiviteter: For å få utbytte av de organiserte læringsaktivitetene må studentene arbeide på egenhånd med å forberede seg til disse.

Pedagogisk tilnærming

Utdanningen benytter seg av varierte metoder i undervisningen. Deler av undervisningen vil være timeplanlagt som oversikts- og ressursforelesninger, seminarer eller veiledning i større eller mindre grupper knyttet til de teoretiske og praktiske studiene. Deler av studiet har en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring. 

Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene relevant erfaring om hvordan man jobber profesjonelt som tolk og bidra til utvikling av en faglig kompetanse hvor evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt. Arbeid med studieoppgaver er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av egen faglig kompetanse.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Ut over dette legges det til rette for internasjonal studentutveksling som del av bachelorstudiet ved tolke- og oversetterinstituttet på Universitetet i Stockholm, der det tilbys både et bachelor- og et masterstudium i tolking. Studentutvekslingen er aktuell som erstatning for emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking i høstsemesteret andre studieår eller i forbindelse med bacheloroppgaven i siste semester av studiet. Ordningen er relevant med hensyn til omfang, nivå og innhold, og studenter som gjennomfører studentutveksling ved Universitetet i Stockholm vil fortsatt oppå det totale læringsutbyttet for bachelorstudiet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av

• skriftlige og muntlige studieoppgaver
• obligatorisk tilstedeværelse/deltakelse i læringsaktivitetene

De ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier:

1. Relevans for tolkefaget og emnets læringsutbytte.
2. Anvendelse av anerkjente og relevante kilder.
3. Formidling av fagstoffet på en systematisk måte.
4. Kritisk refleksjon.

Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. 

Obligatorisk tilstedeværelse

Der det er obligatorisk tilstedeværelse/krav om deltakelse i læringsaktivitetene, må studenten være til stede/delta på minst 80 prosent innenfor hvert emne. Det er krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter fordi disse omfatter anvendte ferdigheter, og studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Sykdom fritar derfor ikke for deltakelse i disse aktivitetene.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Noen av eksamenene i praktisk tolking tas opp på video. Hele denne utdanningen har en muntlig/praktisk særegenhet som gjør det spesielt viktig å legge til rette for klagemuligheter for studenten. Opptak av studenten på video er en vanlig arbeidsform på studiet. Opptakene vil bli håndtert på en forsvarlig måte etter gjeldende retningslinjer.   

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/ Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Sammensetning av eksamenskommisjon

Sammensetning av eksamenskommisjon beskrives konkret for det enkelte emnet.

Studiet har egne kriterier for oppnevning av sensorer i språk som ikke tilbys som undervisningsfag i Norge, eller hvor det er vanskelig å finne sensorer.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Oslo Met - storbyuniversitetets. Se universitetets nettsider www.hioa.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats med tanke på studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, kritisk tenkning og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studenten delta aktivt i vurderingen av egne og andres arbeidsprosesser.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA