Yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel Programplan

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i service og samferdsel i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• Skolen i samfunnet.
• Ledelse av læringsprosesser.
• Pedagogikk og yrkesdidaktikk.
• Faglig kompetanse.
• Etikk.
• Samhandling og kommunikasjon.
• Endring og utvikling.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 

• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen service og samferdsel.
• Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning.
• Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse.

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum to års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst åtte års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartner

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i service og samferdsel har et omfang på 180 studiepoeng (stp.) og består av

• profesjonsfag 60 stp. med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.
• yrkesfag 120 stp. med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp.
• yrkesfaglig dybde 60 stp.

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp. i 3. studieår

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for service og samferdsel skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Service og samferdsel:

• Grunnleggende ferdigheter.
• Entreprenørskap.
• Administrasjon og økonomi.
• Markedsføring og salg.
• Sikkerhet og transport.
• Yrkesfaglig fordypning.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for service og samferdsel skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Transport og logistikk

• Bransjeteknikk.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Yrkesfaglig fordypning.

2. Reiseliv

• Vertskapsrolla.
• Salg og markedsføring.
• Etablering og drift.
• Yrkesfaglig fordypning.

3. IKT-servicefag

• Drift og vedlikehold.
• Bruker- og driftsstøtte.
• Virksomhetsstøtte.
• Yrkesfaglig fordypning.

4. Salg, service og sikkerhet

• Markedsføring og salg.
• Sikkerhet.
• Økonomi og administrasjon.
• Yrkesfaglig fordypning.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet kan også tilbys delvis nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som: Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering : Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
• Problemorientering : Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
• Opplevelsesorientering : Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
• Erfaringslæring : Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
• Eksemplarisk læring : Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
• Verdiorientering : Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
• Studentinnflytelse og målstyring : Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er et 3-årig studium som tilbys på fulltid og utgjør 180 studiepoeng.

Bachelorprogrammet gjennomføres av studenter som har fått opptak til 3-årig bachelorstudium, og for studenter som har fått opptak til 5-årig masterstudium (bachelor + master), siviløkonom. For studenter som har fått opptak til 5-årig masterstudium, se også programplan for masterprogrammet.

Studenter som har gjennomført bachelorstudiet, vil ha grunnleggende kunnskaper innenfor det økonomisk-administrative fagområdet, og vil være kvalifisert for å gå direkte ut i arbeidslivet innen et bredt spekter av ulike stillinger både i privat og offentlig sektor.

På bachelorstudiet velger studenten våren før 3. studieår profil, som utgjør fordypningen i studieløpet. Studenten kan velge mellom følgende fem profiler:

• Regnskap
• Samfunnsøkonomi
• Finans
• Strategi og ledelse
• Internasjonal utveksling

I profilen Regnskap får studenten kompetanse innen regnskapsfag, skatte- og avgiftsrett og rettslære. Studenten får også god kompetanse innen andre økonomisk-administrative områder. Profilen følger anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon – profilering regnskapsfører, vedtatt av Universitets- og høyskolerådet (UHR-Økonomi og administrasjon) 22.06.2023.Fra 1.1.2025 gjelder krav til tre års praksis, hvorav to år fra godkjent regnskapsforetak, for søkere med bachelorgrad med profil regnskap, for å kunne få godkjenning som statsautorisert regnskapsfører (jf. Finanstilsynets informasjon om hvilke krav som må oppfylles).

I profilen Samfunnsøkonomi får studenten inngående kunnskaper om sentrale samfunnsøkonomiske temaer som konkurranse og markeder, økonomisk fordeling, betydningen av internasjonal handel og konjunkturer – og hvordan dette kan påvirkes gjennom politikk. Studenten lærer også om sammenhengene mellom viktige makroøkonomiske variabler og hvordan de kan bruke modeller for å analysere makroøkonomiske spørsmål.

I profilen Finans utvikler studenten kompetanse om foretakets finansierings- og investeringsutfordringer. Studenten får kunnskaper om valg av kapitalstruktur, eierstyring og interessekonflikter, og etiske problemstillinger som inngår i økonomiske beslutninger. Studenten får også kunnskap om internasjonale finansmarkeder og lærer hvordan man analyserer og verdivurderer ulike finansielle instrumenter.

I profilen Strategi og ledelse tilegner studenten seg kompetanse og ferdigheter innen fagfeltet, samt mer fagspesifikke kompetanser og ferdigheter innenfor fagområder som er viktige for forretningsutvikling – som innovasjon, markedsføring, og kommunikasjon. Studenten jobber med tidsaktuelle problemstillinger som er tett på næringsliv og samfunn, der studenten får innsikt i å løse konkrete utfordringer. Dette bidrar til at studenten utvikler en kombinasjon av analytiske og kreative ferdigheter som utfyller hverandre.

I profilen Internasjonal utveksling tilegner studenten seg kompetanse, kunnskaper og ferdigheter fra studieprogrammets emner i kombinasjon med internasjonal utveksling. I tillegg til de fagspesifikke læringsutbyttene fra emnene som velges ved vertsuniversitetet, utvikler og forbedrer studenten sine kommunikasjons-, språk- og interkulturelle ferdigheter. Disse ferdighetene er høyt verdsatt blant fremtidige arbeidsgivere.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i økonomi og administrasjon. Gradens engelske tittel er Bachelor of Business Administration and Economics. Hvilken profil man har valgt, fremkommer på vitnemålet.

Programplanen oppfyller minimumskrav for bachelorstudium i økonomi og administrasjon, slik de er vedtatt av UHR-Økonomi og administrasjon i 2018.

Målgruppen for studiet er studenter som ønsker en bred og generell grunnutdanning i økonomi og administrasjon, og som har interesse for både økonomi, regnskap, strategi og organisasjonsfag.

Opptak til studiet gjøres i henhold til Forskrift om opptak til høgare utdanning.

For å søke opptak til det 3-årige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse.

For å søke opptak til det 5-årige masterstudiet kreves generell studiekompetanse og Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

• Studenter med praktisk pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk (PPU-Y) kan få fritak for 45 studiepoeng og få tilpasset et 2-årig heltidsløp ved å gjennomføre manglende arbeidskrav i emne 1000, 1100, 2000 og 2100 i løpet av første år ved å følge delvis første og andre klasse. Emnene 3000, 3900 og 3100 følges som ordinært heltidsstudium. Et godt alternativ for disse studentene er å ta studiet over tre år på deltid. Se tabellen nedenfor som viser studieprogresjon for studenter med fritak på bakgrunn av PPU-Y (45 stp. fritak) som deltidsstudent over tre år. 
• Studenter med bakgrunn fra f.eks. 2-årig fagskole eller med realkompetanse i yrkesfaget kan få fritak for enkelte arbeidskrav og gjennomføre studiet på noe kortere tid. Det gis ikke emnefritak for studenter på bakgrunn av teknisk utdannelse (yrkesfaget), alle eksamener må gjennomføres fordi alle er tverrfaglige. Det vil være mulig å få helt eller delvis fritak fra arbeidskrav. Dette forutsetter tilfredsstillende realkompetansevurdering og/eller bearbeidet dokumentasjon av fagskoleutdanningen. Studenten må i en egenerklæring/et refleksjonsnotat beskrive hvordan fagskole og/eller egen arbeidserfaring dekker aktuelle læringsutbytter i emnet hvor det søkes fritak fra arbeidskrav. Egenerklæringen må suppleres med bekreftende dokumentasjon. I emnene 1100 til 3000 følger studenten alle profesjonsfaglige samlinger og de samlinger i yrkesfaget som tiltaksplanen fra emne 1000 tilsier. Emne 3100 og 3900 følges fullt ut. Det anbefales derfor et 3-årig løp på deltid, der studenten følger en normal heltidsklasse gjennom hele studiet, men vil kunne få lettelse i arbeidsmengden da studenten kan bruke mye av litteratur og kompetanse fra fagskolen eller liknende som dokumentasjon av arbeidskrav.

For begge de skisserte alternativene må studenten beregne å følge de fleste samlinger på emne 1000, da man her legger grunnlaget for hele studieløpet og danner samarbeidsgrupper.

Internasjonalisering

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.