YLSSPRA1 1. praksisperiode Emneplan

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i bioingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kvantitative og kvalitative laboratorieanalyser, laboratorieteknikker og analyseprosesser som benyttes i bioingeniørfaglig arbeid
• har kunnskap om laboratorieutstyr, avanserte analyseinstrumenter, informasjonsteknologi og automasjonssystemer
• har bred kunnskap om laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder og systemer for å sikre pålitelige analysesvar, herunder interne kvalitetskontrollprogram og analyseovervåkning
• har kunnskap om analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom
• kjenner til vitenskapelige metoder for forsknings- og utviklingsaktivitet innen bioingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og i kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
• kjenner til laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten og bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling

Ferdigheter

Kandidaten

• har innsikt i praktiske og teoretiske bioingeniørfaglige problemstillinger og kan ta begrunnede valg ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra relevant forsknings- og utviklingsarbeid
• kan anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap til å kvalitetssikre eget arbeid
• kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, søke og ta imot veiledning
• kan tilegne seg ny kunnskap, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan beherske analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier
• kan beherske kapillær- og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende forskrift, og bidra til trygghet og forutsigbarhet for pasienten i prøvetakingssituasjonen
• kan beherske faglige uttrykksformer, kan innhente, dokumentere og formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan følge yrkesetiske retningslinjer og reflektere over etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse og i møte med pasienter
• kan planlegge og gjennomføre bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe
• kan arbeide selvstendig, systematisk og nøyaktig i tråd med etiske krav og gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter
• kan dokumentere og formidle bioingeniørfaglig kunnskap gjennom muntlig og skriftlig presentasjon på norsk
• kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
• kan aktivt bidra i utvikling av bioingeniørfaget og bioingeniørens rolle i samfunnet
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser

Det er krav om 100 % oppmøte i pedagogisk praksis

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene og skal understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytter. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av ekstern praksis

Ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier samt den løpende skikkethetsvurderingen gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.