EPN

Bachelorstudium - yrkesfaglærer i Design og håndverk/medieproduksjon Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Design, Arts and Crafts /Media Production
Gjelder fra
2018 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Programplanen for Bachelorstudium - yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i design og håndverk /medieproduksjon.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13), og til å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet, offentlig virksomhet og innen voksenopplæring.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

  • skolen i samfunnet

  • ledelse av læringsprosesser

  • pedagogikk og yrkesdidaktikk

  • faglig kompetanse

  • etikk

  • samhandling og kommunikasjon

  • endring og utvikling

Målgruppe

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra ett eller flere yrker som inngår i utdanningsprogram for design-, håndverks- og medieproduksjonsfag. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring/kompetanseutvikling i skole, bedrift eller offentlig virksomhet.

Opptakskrav

  • fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen design-, håndverks- og medieproduksjonsfag
  • minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
  • generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

 

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

 

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
  • har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
  • kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
  • har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. -13. trinn)
  • har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
  • har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
  • kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
  • kan planlegge, begrunne, forklare, gjennomføre, vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid
  • kan forklare og drøfte kompliserte prosesser i eget yrkesfag
  • kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
  • kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
  • kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
  • kan beherske relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
  • kan etablere og vedlikeholde nettverk
  • kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
  • kan utøve og analysere avansert faglig arbeid (planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere) og kunne forklare avanserte prosesser og funksjoner i eget yrkesfag
  • kan kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet
  • kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
  • kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav og elevenes individuelle læringsbehov og utdanningsplaner
  • kan analysere yrkesutøvelse i ulike yrker i eget utdanningsprogram (design, håndverk/ medieproduksjon), forklare og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede oppdatert og yrkesrelevant opplæring
  • kan utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, tilrettelegge for og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet
  • kan vurdere egen yrkesutøvelse som fagarbeider i et samfunnsperspektiv, og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i eget lære-/yrkesfag
  • kan bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede forskningsbasert endrings og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
  • kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø

kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet 

Innhold og oppbygging

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

  • profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
  • yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

 

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

 

Utdanningen organiseres i to emnegrupper

  • emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
  • emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

 

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

 

Første studieår har fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre og tredje studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). Se tabelloversikt i emneplanene hvilken emnegruppe emnet omfatter.

 

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår.

 

Emnene gjennomføres så langt det er mulig i samarbeid med praksisfeltene i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglig og pedagogisk praksis bør integreres i emneoppgavene (se tabell under og emnebeskrivelser).

 

Pedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

 

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

 

Innholdskomponenter

  • den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi
  • læringsteorier og læringsstrategier
  • kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv
  • utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon
  • læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette
  • samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene
  • ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring
  • differensiering og tilpasset opplæring
  • bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
  • opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv
  • miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling
  • andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing

 

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

 

Innholdskomponenter

  • didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser
  • yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser
  • kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse
  • forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper
  • arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap
  • arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring
  • integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen
  • bruk av læringsplakaten
  • systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer
  • praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen
  • forskrifter og faglig utførelse av arbeidet
  • andre særegen trekk og utfordringer i bransjen

 

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for design og håndverk/medieproduksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring i yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

 

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 design og håndverk/medieproduksjon

  • grunnleggende ferdigheter
  • produksjon
  • dokumentasjon og kvalitet

 

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for design og håndverk/medieproduksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

 

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk oppmøte på samlingene.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

  • Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

  • Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

  • Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

  • Erfaringslæring

Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

  • Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

  • Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

  • Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisstudier

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

  • Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager veiledet praksis. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
  • Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

 

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

 

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis. Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert, og er fordelt på fire praksisperioder som vurderes til bestått/ikke bestått.

 

1. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg2 evt. Vg3 innenfor eget fagbrev/fordypningsområde fordelt på to emner:

Del en: Emne YLDH1100: 20 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått/ ikke bestått).

Del to: Emne YLDH1200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg2 alt. Vg3 (arbeidskrav).

 

2. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg1 design og håndverk /medieproduksjon fordelt på tre emner:

Del en: Emne YLDH2000: 5 dager kartlegging og observasjon (arbeidskrav).

Del to: Emne YLDH2100: 15 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått /ikke bestått).

Del tre: Emne YLDH2200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg1 (arbeidskrav).

3. praksisperiode:

Emne YLDH3000: 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).

 

4. praksisperiode:

Emne YLDH3900: 10 dager valgfri pedagogisk praksis (skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).

 

Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Del to av 1. praksisperiode i emne YFLDH 1100 må bestås før del to i 2. praksisperiode i emne YFLDH 2100 kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen, og en egen guide for yrkespraksis.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Internasjonalisering

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i design og håndverk/medieproduksjon har tilrettelagt for studentutveksling i 3 og 4 semester. Dette gjelder emne YLDH2000, YLDHY2000 og YLDH2200, YLDHY2200 og YLDHB2200 som kan tilbys på engelsk.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

 

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning 1 gang.

 

Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reel dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. Relevant alternativ aktivitet kan godkjennes etter søknad. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

 

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Skikkethetsvurdering

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Øvrig informasjon

  • Godkjent av prodekan LUI 04.06.2014
  • Gjeldende fra høstsemesteret 2014
  • Redaksjonelle endringer 24.08.2015
  • Siste endringer godkjent av prodekan LUI 10.09.2015
  • Siste endringer godkjent av prodekan 24.11.2016
  • Redaksjonell endring 07.09.2017
  • Redaksjonelle endringer 28.02.2018