Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon Programplan

Videreutdanning i barnepalliasjon er en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med barn og unge med livstruende og livsbegrensende sykdommer og deres familier. Palliasjon til barn er å ivareta barn fra 0-18 år med livstruende eller livsbegrensende tilstander og deres familier. Et godt palliativt tilbud innebærer tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom tjenestenivåer og samarbeid mellom ulike sektorer. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose (1) anbefaler opprettelse av regionale barnepalliative team, som skal ha ansvar for overordnet palliativ oppfølging i sin helseregion, være rådgivende instans for helseregionens barneavdelinger og bidra til opplæring og kompetanseøkning.

Grunnleggende kunnskap om palliasjon kan formidles til tverrfaglige grupper av studenter. Å lære sammen gir bedre forutsetninger for samarbeid i praksis. Videreutdanningen i barnepalliasjon er tverrfaglig der målgruppen er studenter med bakgrunn innen helse, sosial-, og pedagogiske tjenester som skal jobbe med barn.

Utdanningen vektlegger å gi studentene en forståelse for helhetlig tenkning i et palliativt tilbud. Studiet ønsker at dette kunnskapsgrunnlaget blir viktige deler av en kompetanse og en forutsetning for den samhandlingen og det samarbeidet som må til, for å sikre det palliative tilbudet. Studiet legger derfor til rette for varierte læringsmetoder med tanke på gode faglige beslutningsprosesser.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er lagt på masternivå. På generell basis kan kandidater med fullført videreutdanning i barnepalliasjon søke innpasset deler av utdanningen i masterstudier.

Relevans for arbeidslivet

Etter endt studie skal studentene være ressurspersoner i utvikling av barnepalliative team. Målet er å gi studentene kompetanse til å lede, drifte og bidra med faglig kompetanse i regional eller lokale barnepalliative team.

De regionale barnepalliative teamene skal innenfor sin helseregion ha ansvar for den overordnede palliativ oppfølgingen av barn med livstruende eller livsforkortende tilstander. Både lokale og regionale barnepalliative team er således aktuelle arbeidsområder for målgruppen med videreutdanning i barnepalliasjon. De barnepalliative teamene bør også samarbeide med hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus for barn der dette er aktuelt. Helsedirektoratet anbefaler at teamene har ansvar for å spre kunnskap og dele erfaringer om barnepalliasjon med øvrig helsepersonell på eget sykehus og i kommunene.

(1) Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). Oslo: Helsedirektoratet

Målgruppen for studiet er eksempelvis sykepleier, lege, sosionom, barnevernspedagog, fysio-ergoterapeut, ernæringsfysiolog, vernepleier, psykologer og pedagoger.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Krav til opptak er tre-årig bachelorutdanning innen helse-, og sosialfag, relevant pedagogisk utdanning eller profesjonsstudier innen medisin og psykologi, og minimum 2 års relevant praksiserfaring i arbeid med alvorlig syke barn. Søkere med erfaring med barn og familier gjennom arbeid i voksenpalliasjon kan også søke studiet.

Minimum 2 års relevant praksiserfaring etter fullført utdanning må være i/ved:

• Spesialisthelsetjenesten (barn 0-18 år)

• Kommunehelsetjeneste (barn 0-18 år)

• Barneavdeling

• Barnebolig

• Barnehabilitering

• Familieterapi eller tilsvarende

• Pedagogisk virksomhet knyttet til sykehus og spesialskoler/ressurssentre

Erfaring utover dette må/kan skjønnsmessig vurderes

Tilleggspoeng for yrkespraksis gis for arbeid med alvorlig syke barn.

En kandidat med fullført videreutdanning i barnepalliasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten

• har inngående kunnskap om grunnleggende begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av barnepalliasjon

• har kunnskap om tvetydigheten i ulike begreper som benyttes innenfor fagfeltet palliasjon og palliasjon til barn

• har avansert kunnskap innenfor palliasjon til barn

• har kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser for barnepalliasjon

• har inngående kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose samt pasientforløpsmodell for barnepalliasjon

• har inngående kunnskap om etikk og jus knyttet til problemstillinger innenfor barnepalliasjon

• har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv

• ha inngående kunnskap om tverrfaglig samarbeid mellom tjenestenivåer og aktører i feltet, ansvarsforhold og utvikling av helsetjenestetilbudet til alvorlig syke barn og deres familie

• har inngående kunnskap om egen og andres rolle i tverrfaglig team og samarbeid om barn i palliasjon samt et avklart forhold til egen- og andre profesjoners særegne funksjon og respekt for hverandres kunnskap

Ferdigheter: Kandidaten

• kan gjennom tverrfaglig samarbeid kartlegge, analysere, planlegge og implementere et tiltak til barn og familie med palliative behov

• kan anvende filosofien «palliative care» på tvers av alder inkludert det ufødte barnet, nyfødte barn, småbarn, ungdom og unge voksne

• kan kommunisere med og veilede barn, søsken og familier i sorg og krise slik at de får et relevant og tilpasset helsetilbud

• kan reflektere etisk over komplekse problemstillinger knyttet til behandling og omsorg til alvorlig syke barn og deres familier

• kan tenke selvstendig og konstruktivt om tverrfaglig samarbeid på alle nivåer innen palliasjon

• kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige og faglige kompetanse, rolle og funksjon og se hvordan egen kompetanse bidrar i beslutningstaking i et tverrfaglig samarbeid

• Analysere og forholde seg kritisk og reflektert til hvordan eget fagområde kan bidra til økt livskvalitet ved å redusere opplevelser som stress og smerte

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet palliasjon til barn

• kan formidle og veilede innenfor fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig

• har i stor grad oppmerksomhet rettet mot etiske utfordringer og kan kommunisere empatisk med brukere/pasienter innen en faglig kontekst

• kan samarbeide med andre instanser og yrkesgrupper om å planlegge, tilrettelegge og utvikle for palliative forløp

• kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningslitteratur og klinisk arbeid

Tema

• Organisering

• Ledelse

• Smertevurdering og -behandling

• Symptomlindring

• Etikk

• Sorg og krise

• Organisering og tverrfaglig samarbeid

Studiet, består av 4 obligatoriske emner og gjennomføres på deltid i løpet av to semestre.

Deltidsstudiet er samlingsbasert, med inntil fire-fem samlinger på 2-4 dager i studietiden. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter.

Studiet definerer ca. 60% av pensumgrunnlaget. Resten velger studentene selv i forbindelse med arbeidskrav og eksamener. Selvvalgt pensum må synliggjøres gjennom full referanse, antall sider og markeres med stjerne.

Pedagogikk og pedagogiske virkemidler

Studiet består av en kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert undervisning der de pedagogiske virkemidlene benyttes.

Ressurforelesninger

Forelesninger av eksterne eller interne forelesere gitt i samlingene eller i nettbasert undervisning.

Samlingsbaserte arbeidsformer

Studiet har fire-fem fellessamlinger. Hver samling går over to til fire dager og består blant annet av forelesninger. Studentene er medskapere til kunnskapen og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og forelesere. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver

QuizSelvtest(er) i form av nettbasert quiz

Nettbaserte arbeidsformer Det forutsettes at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Digital undervisning Faglærere legger ut forelesninger, faglige tekster, interaktive oppgaver, og studentene får tilgang til informasjon, pensum og artikler gjennom internett og nettsider.

Digital forelesning Det kan være aktuelt med digital forelesning. Digitale forelesninger foregår primært som opptak eller korte redigerte filmer på 2-8 minutter.

Observasjonspraksis

Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre observasjonspraksis. Studentene vil få utdelt oversikt over aktuelle steder i Norge, Skandinavia og/eller Europa.

Prosjektskisse og poster

Studentene utarbeider en prosjektskisse knyttet til et selvvalgt tema og lager en poster som presenterer prosjektet

Selvstudier og gruppearbeid

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter via OsloMet sin læringsplattform. Enkelte eksamener og arbeidskrav kan leveres i grupper. Det kan være aktuelt at studentene gir muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på hverandres arbeid.

Rollespill

Studentene blir utfordret på praksisnære situasjoner og deltar i rollespill knyttet til ulike case

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Å forholde seg til etiske aspekter og dilemmaer er et viktig kriterium i alle arbeidskrav.

Hensikten med arbeidskravene er primært å:

• fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet

• stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål

De enkelte arbeidskravene ligger under hvert emne.

Det er obligatorisk frammøte på samlingene og det er krav om 80% tilstedeværelse. Eventuelt fravær ut over 20% må avtales med faglærer. Det kreves da et refleksjonsnotat for å erstatte fraværet.

Observasjonspraksis

Studentene skal gjennomføre en 2-3 dagers ikke veiledet observasjonspraksis i vårsemesteret. Det forventes at studentene presenterer sine observasjoner i en samling. OsloMet godtgjør utgifter med inntil kroner (satsen avgjøres ved etablering til dekan). Utgifter ut over dette må studenten eller studentens arbeidsgiver dekke.

Godkjenning Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk I dette studiet brukes vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Bestått

Vurderingen bygger på en helhetsvurdering av besvarelsen.

Besvarelsen viser at studenten har inngående kunnskap om sentrale områder i emnet, og kan anvende kunnskap selvstendig gjennom kritisk refleksjon og drøfting. Studenten viser forståelse for helhetlig tenkning og samhandling i palliasjon til barn og deres familier, og integrerer fagkunnskap og etiske refleksjoner i besvarelsen. Besvarelsen er oversiktlig og språklig tydelig.

(Angående beskrivelse av vurderingsuttrykk kan det komme endringer når Universitets- og høgskolerådet har fastsatt retningslinje våren 2019.)

Ny og utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er:

• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet