Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor Programplan

I saker hvor det er en språkbarriere er tolking en forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (tolkeloven), forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studietilbud for personer som ønsker utdanning som tolk.

Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud som skal ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.

Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr forsknings- og erfaringsbasert tolkeutdanning i samspill med praksisfeltet og relevante forskningsmiljøer.

Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studieprogram over fire år på deltid som tilsvarer en treårig profesjonsutdanning. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og forbereder studentene til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor i den språkkombinasjonen som studenten har gjennomført bachelorprogrammet i. Studiet tilbys til tospråklige eller flerspråklige personer med norsk som ett av sine to tolkespråk. I denne programplanen omtales det språket som ikke er norsk, som tolkespråket. Studieprogrammet er organisert i studieretninger for hvert tolkespråk. Informasjon om studieretning framkommer på vitnemålet.

Målgruppen for bachelorstudiet er tospråklige personer som ønsker utdanning som tolk mellom norsk og tolkespråket.

For å søke på dette studieprogrammet må du ha

• ​generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• bestått muntlig prøve for potensielle tolker i form av bestått/tilfredsstillende resultat på Tospråktesten i det aktuelle tolkespråket (testresultatet er gyldig i fem år)

Søkere som er statsautoriserte tolker (mellom norsk og tolkespråket), har fullført studiet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng – mellom norsk og tolkespråket), er statsautoriserte oversettere (mellom norsk og tolkespråket) eller har en bachelorgrad i oversettelse (mellom norsk og tolkespråket), trenger ikke Tospråktesten.

Se mer om unntak for krav om Tospråktesten og grunnlag for poenggiving i retningslinjene: Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)

Det tilbys opptak til utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet må selv søke om å ta Tospråktesten. Søkerne rangeres etter resultat på testen. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 eller høyere (det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Tospråktesten tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom en språkgruppe har flere kvalifiserte søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe, rangeres søkerne etter resultat på Tospråktesten. Dersom det er for få søkere med bestått resultat på Tospråktesten i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

Direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet

Studenter som har bestått 30 studiepoeng «Innføring i tolking i offentlig sektor, mellom norsk og tolkespråket», «Grunnutdanning i tolking, mellom norsk og tolkespråket med fokus på norsk offentlig sektor» eller de to emnene «Yrkesetikk og profesjonskunnskap» og «Konsekutiv tolking av dialog norsk/tolkespråket», kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet dersom det er ledige studieplasser, på bachelorprogrammet og i det aktuelle språket. Studentene vil få emnet TLK1200 lagt i utdanningsplanens 4. semester. Studenter som allerede går på utdanningen, har dette emnet i sitt 2. semester på bachelorprogrammet.

Søkere rangeres etter forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Mulighet for grad i flere språk

Hvis en student tas opp i et nytt språk, gis det mulighet for oppnådd bachelorgrad også i dette språket. Emner som må tas også på det andre språket, er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emneansvarlig i samråd med studieadministrasjonen avgjør om det kan gis fritak fra enkelte læringsaktiviteter i noen av emnene. Dersom en student tar de språkspesifikke emnene som nevnt her, i et nytt språk, så vil emnekoden avsluttes med 01 på slutten, eventuelt 02 for ytterligere et nytt språk, osv.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om tolking i offentlig sektor i Norge
• har bred kunnskap om tolking som profesjon
• har bred kunnskap om forskning, teoretiske modeller og hovedproblemstillinger i tolkefaget
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket og tekst- og kommunikasjonspraksiser i Norge og det andre tolkespråkområdet
• har bred kunnskap om språk, meningsskaping, tospråklighet og kommunikasjon som tolkens verktøy og om hvordan man jobber selvstendig med videreutvikling av tospråklige ferdigheter

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike tolkemetoder og tolketeknikker i tråd med situasjonens behov på grunnlag av tekst- og interaksjonsanalyse
• kan gjøre hensiktsmessige og kunnskapsbaserte valg av oversettelsesstrategier for å tolke mellom norsk og tolkespråket
• kan utøve skjønn i tolkemediert interaksjon basert på kunnskap om tolking og kommunikasjon og i tråd med yrkesetiske retningslinjer og basert på kunnskap om tolking, kontekst og kommunikasjon
• kan vedlikeholde og utvikle sine ferdigheter i tolking mellom norsk og tolkespråket

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved bruk av ulike tolkemetoder i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• kan reflektere over tolkens funksjon i et profesjonsutviklingsperspektiv, nasjonalt og globalt
• kan formidle sentralt fagstoff, teoretiske modeller og problemstillinger innen tolkefaget i en akademisk form
• kan bidra til en bærekraftig utvikling av tolkeprofesjonen, og se tolking og oversettelse i sammenheng med bærekraftmål som rettssikkerhet og likeverd, god helse og anstendige arbeidsforhold

Tolkingens verdigrunnlag er nedfelt i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79) og forskrift til tolkeloven (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2021-09-13-2744).

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeid med andre tolker er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Studenten forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget.

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

1. Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

2. Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

3. Språkvitenskapelige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens kontrastive kunnskap om språk, meningsskaping, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter, og til utvikling av oversettelsesstrategier for å mestre tolking mellom norsk og tolkespråket.

4. Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

Emneplanene gir nærmere beskrivelse av emnets læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer.

Oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Arbeidsbelastningen for studenten er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semestre har arbeidsbelastning tilsvarende 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Noen emner er språkspesifikke, det vil si at emnet kun kan tas på tolkespråket som man er tatt opp til på bachelorprogrammet. Disse emnene gjør studentene i stand til å mestre utfordringer knyttet til forholdene mellom norsk og det spesifikke tolkespråket. Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske med unntak av TLK2300 som kan erstattes av 15 studiepoeng innenfor språkfag, generell språkvitenskap, tolke- og oversetterfag eller kulturstudier.

Første studieår, høst – 1. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 0 studiepoeng

Første studieår, vår – 2. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 30 studiepoeng
• TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng

Andre studieår, høst – 3. semester:

• TLK2400 Tolking av monologer: Introduksjon til simultantolking og konsekutiv tolking med notater, 15 studiepoeng

Andre studieår, vår – 4. semester:

• TLK2600 Konsekutiv tolking av monologer: Hukommelse og notatteknikk, 15 studiepoeng
• TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng

Tredje studieår, høst – 5. semester:

• TLK2200 Fjerntolking – 15 studiepoeng

Tredje studieår, vår – 6. semester:

• TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng
• TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, høst – 7. semester:

• TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, vår – 8. semester:

• TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng og enten
• TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng, eller
• annet valgfritt emne på minimum 15 studiepoeng som kan innpasses

Forsinkelser i studieprogresjonen

På grunnlag av studiets arbeids- og undervisningsformer vil det være opp til OsloMet når et emne med språkspesifikke elementer kan tilbys ved forsinkelser i studieprogresjon. Emner med språkspesifikk eksamen er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emnene TLK1200 og TLK2100 har ikke språkspesifikk eksamen, men har språkspesifikke arbeidskrav. Emneansvarlig vurderer hvordan studenter med forsinkelser i sin studieprogresjon integreres i undervisningen.

Rekkefølgen på emnene i studieløpet skal følges. Noen emner har forkunnskapskrav. Se den enkelte emneplan for mer detaljer om dette.

Skikkethetsvurdering

OsloMet har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for profesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, kommunikative og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Dersom det leveres en begrunnet tvilsmelding, foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studenter som viser liten evne til å mestre profesjonen, skal få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet, få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen.

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin med kamera, hodetelefoner med mikrofon og Internett for å kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter. Studenten er ansvarlig for å lære seg å bruke læringsplattformen og andre verktøy som benyttes i undervisningen. Studenten har selv ansvar for å holde seg oppdatert om undervisningstider, læringsaktiviteter og frister. Studenten er ansvarlig for å ha OsloMet-brukernavn og passord tilgjengelig til bruk i læringsaktiviteter. De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, slik som læringsaktiviteter på nett, og frammøtesamlinger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes:

• Praktiske øvelser, dialogforelesninger og gruppearbeid på Campus
• Praktiske øvelser, dialogforelesninger og gruppearbeid via digitale plattformer
• Innleveringer av selvstendig arbeid og gruppearbeid
• Selvstudium

Læringsaktiviteter er enten veiledet eller studentstyrt. Noen aktiviteter er timeplanfestet (samarbeidsaktiviteter) og andre utføres innen gitte frister (innleveringer/evalueringer).

Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Undervisningsplan med oversikt over andre læringsaktiviteter legges ut i de enkelte emnenes læringsplattform. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Pedagogisk tilnærming

Studiet vektlegger en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring, og benytter seg av ulike metoder i undervisningen. Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Arbeid med oppgaver og praktiske øvelser er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av ferdigheter og faglig kompetanse.

Bruk av film- og lydopptak

I undervisningen tas det film- og lydopptak som grunnlag for egenevaluering/refleksjon, hverandrevurdering i arbeidskrav og i sensur og klagebehandling i forbindelse med eksamen. Film og lydopptak skal behandles i henhold til gjeldende regler for personvern.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt fagmiljø, studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Ut over dette legges det til rette for internasjonal studentutveksling som del av bachelorstudiet ved tolke- og oversetterinstituttet på Universitetet i Stockholm, der det tilbys både et bachelor- og et masterstudium i tolking.

Studentene kan i utgangspunktet dra på utveksling når som helst i studiet så lenge omfang, nivå og innhold er relevant med tanke på det totale læringsutbyttet for bachelorstudiet.

Det vil være mulig å tilby utveksling til innreisende studenter på alle våre emner i bachelorstudiet, så lenge de kan et skandinavisk språk. Gitt utdanningens egenart er det ikke mulig å gi undervisning på engelsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. Disse er beskrevet i hver enkelt emneplan.

En type arbeidskrav er:

• Innleveringer og presentasjoner

Hensikten med disse arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier relevant for det aktuelle arbeidskravet.

Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering.

En annen type arbeidskrav er:

• Deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter som spesifisert i emnets undervisningsplan

I mange emner på studiet er det krav om 80 prosent deltagelse i alle organiserte læringsaktiviteter. Dette er begrunnet utdanningens arbeids- og undervisningsformer og pedagogiske tilnærming (se over). Læringsaktivitetene omfatter ferdighetstrening og/eller samarbeidslæring, ofte i språkgrupper som krever at flere i samme språk er til stede samtidig. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor har ikke utplassering i praksis, dermed utvikles praktiske ferdigheter gjennom øvelser i samarbeid mellom studenter og/eller veiledere og kan ikke tilegnes ved selvstudium.

I emner der det er krav om 80 prosent deltagelse for å få avlegge eksamen, vil fravær utover 20 prosent medføre at studenten ikke kan avlegge eksamen. Studenter som kan dokumentere fravær med legeerklæring vil måtte utføre alternative oppgaver der dette er faglig forsvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har annen type fravær eller om legedokumentert fravær overstiger 40 prosent.

Obligatoriske individuelle oppgaver skal sikre en jevn faglig progresjon gjennom semesteret.

The Master's program in Applied Computer and Information Technology (ACIT) offers an expert-level education in the design, development, use and maintenance of computer technology, electronics and software in areas that have become of great importance for modern societies. We live in a world with computing devices both surrounding us and, in some cases, even working inside us. Technology is a part of how we entertain ourselves, communicate, govern and heal. Services that span the world open up for individuals to interact across the globe.

Yet with technology comes new challenges. The application of computers and electronics in our society offers progress for many, but it may also close the doors for people with impairments. We can communicate across the globe, but our communication can be intercepted and used against us. Our data can be used to get new insight about our behavior, but the analysis is complex and requires ethical considerations of whether the search for new knowledge is indeed with the right intentions. Artificial Intelligence offers to delegate many mundane tasks to robots, but consequences are potentially wide and may trigger deep changes in our civilization.

The Faculty of Technology, Art and Design at Oslo Metropolitan University believes that solving these challenges requires a broad and multidisciplinary approach. Solutions for the public should be viewed as an artefact beyond a singular discipline, like Computer Science or Electrical Engineering. It needs to be a combination of expert knowledge and interdisciplinary thinking. Our researchers know from their own experience that in the real world, engineers sit alongside mathematicians, programmers, economists, sociologists, physicists, designers and statisticians, just to name a few, to work on self-driving cars, computer games, medical devices, solutions to combat the climate crisis.

As technologists we can become the enablers of others. We can let teachers teach in novel ways. We can let children with disabilities partake in activities previously denied to them and we can let doctors perform surgery on patients that are miles away. Moreover, we become inventors and transformers as we understand what others need and have the expertise to know what is possible, or should be possible. This makes our field incredibly meaningful and important. This program offers a range of specialisations stemming from the overlap of three fields of research: Computer Science, Electrical Engineering and Mathematical Modelling.

The uniqueness of ACIT is that it offers a closer connection between all three fields and showcase how they are part of the same technological fabric of today's digital society. Thus, ACIT recognizes that candidates will have a better foundation for solving tomorrows challenges if a broader perspective is available to them. The aim is not, however, to create generalists, but to create experts in their own field who are also able to see the broad picture of how technology impacts society. These individuals contribute not only through providing deep knowledge and expert skills from a relevant field, but at the same time are able to partake constructively as members of interdisciplinary teams. The program is designed to allow the student to select an area of specialisation but also requires them to become familiar with a second area of their choice. In addition, the student will be trained specifically in the role as the expert member of a team.

Each field of specialisation represents an area where the application of software, data, computers and electronics has become necessary for modern society yet challenging to do in practice. These areas are still wide enough to allow for life-long careers as technology progresses. In addition, a Master's degree in science requires each candidate to have training in scientific thinking and research, enabling our candidates to pursue careers as scholars in academia as well as industry researchers, leading the way for new discoveries and scientific progress.

ACIT Specialisation areas

Our program offers several areas of specialisation. Each area connects the student to an active research group at the faculty. When applying for the program, the applicant needs to select what area of specialisation to join. Please note that each specialisation has a unique set of admissions requirements.

ACIT: Applied Artificial Intelligence

Recent discoveries in artificial intelligence have enabled computers and machines to perform many cognitive tasks better than humans, from self-driving cars to diagnosing diseases in seconds. The application of artificial intelligence methods is revolutionizing the way we work and live. This specialisation involves learning how complex systems are designed and used to make autonomous decisions. The students will have access to different types of robotics and intelligent systems that can be used to test their work. This area involves programming, robotics and mathematics.

ACIT: Electronics and Biomedical Systems

The need for innovation in the field of electronics and biomedical systems has never been so important as now. Neither has it ever been given so much attention from governments, organisations providing health care and the media. It is evident that to provide world class health care, the need for technology that helps efficiency and accuracy is essential. This specialisation will prepare the students for a professional career in companies related to new and existing health products. The students gain an interdisciplinary background but with a focus in electrical engineering and instrumentation.

ACIT: Cloud-based Services and Operations

Today's services need to be designed for thousands; even millions of users and require infrastructures and architectural designs beyond common webservers and databases. This specialisation area focuses on the practice of designing, developing and running massive-scale services and delivering software faster and with higher quality than before. We embrace the DevOps philosophy, in that developers should be better trained in automation and deployment and operations should build mechanisms for developers to thrive. It is highly relevant for anyone who wants a career as a software developer. The specialisation covers both infrastructure management and agile software delivery and automated testing and deployment, creating candidates with a practical competence in the entire cloud stack from the servers and clouds and all the way to the running service.

ACIT: Cyber Security

Cyber security ensures the proper and reliable function of digital systems. Its focus is the creation, maintenance and analysis of information security, data privacy data secrecy, the assessment of risks and their mitigation, and the reliable operation of digital processes. The ACIT cyber security specialisation educates master students in the areas of general information security, in defensive and offensive operations for security, in technical data protection and privacy, and in the political and societal implications of cyber security, such as, for example, information warfare and cyberwar.

ACIT: Data Science

The wealth of data produced by us and the things around us offer new knowledge that can be useful for both business and government. It can assist in public transport, health care as well as provide tailored market solutions. With all the data available to us, however, a special expertise is needed to organize and harness it so that useful knowledge can be extracted. This area offers a deep-dive into the storage and analysis of Big Data from a practical perspective. Data Science involves programming, use of advanced tools and infrastructures and statistics.

ACIT: Universal Design of ICT

With our emerging digital society, it is becoming essential that all electronic information and services should be accessible for all, regardless of devices, situations, and abilities. As progress moves us forward, no-one should be left behind. This poses a great challenge on ICT infrastructure and services in our society. Our world requires competent ICT professionals who can create universally accessible user interfaces that work for all. This specialisation offers a unique opportunity to become that professional.

ACIT: Mathematical Modelling and Quantum Technologies

Application of mathematics to describe our world is a central element of many areas of our every-day life. Physics, economics and meteorology are examples of disciplines where mathematicians work side-by-side with specialists to convert real phenomena into equations. When these equations are translated into program code to be executed in potentially massive computing clusters, simulations are generated that may be used for e.g. weather or economy forecasting. This area is characterized by development of mathematical models, application of sophisticated methods for analyzing and simulating the models as well as use of tools, programming and computational infrastructures. Students of this specialisation can expect to learn how their competence can be utilized in practice by the industry.

ACIT: Robotics and Control

Robotics and Intelligent Systems are steadily revolutionizing almost every aspect of our every-day life. From self-driving cars, autonomous ships, fully automated factories and drones that can deliver groceries. It is a field with tremendous expected growth and demand for skilled multidisciplinary professionals in the convergence of electrical, mechanical and software engineering. This specialisation provides a hands-on approach to the analysis, design, and control of robotic and autonomous systems.

Programme objectives

This program offers a practical-minded, profession-oriented specialisation, extending a bachelors in technology, computer and software engineering, electrical engineering and mathematics. Our goal is to educate and train candidates so as to make them fit to address the challenges of both professional life and scholarly enquiry within their specialisation as well as being a productive member of interdisciplinary teams.

Graduates from this program will:

• understand the role of their specialisation in organisations and society
• possess deep technical skills from their own specialisation that can be applied in a variety of real-life scenarios
• understand how their specialisation is part of a wider fabric of skills necessary to solve tomorrows challenges
• have a professional and ethical attitude towards their role in the workplace
• display creative thinking in real-life situations, leaning both on theoretical knowledge and on pragmatism
• plan and execute their work in a structured and independent manner, be it as professionals or as researchers in their field

On successful completion of their Master's degree, the candidate should have the following qualifications defined in knowledge, skills and general competence:

Knowledge

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. has thorough knowledge of the professions within applied computer and information technology and their role in businesses, organisations and society
2. has a thorough knowledge of the processes and methodologies applied by professional practitioners within fields like information technology, scientific computing and electrical engineering or a combination of these traditional fields, both in public and private sector
3. has an advanced understanding of how technological advances in society are alloys of multiple disciplines, such as Mathematics, Computer Science, Electrical Engineering and more
4. has a fundamental understanding of a secondary field within applied computer and information technology and its role in organisations and society
5. has thorough experience in interdisciplinary work and how it contributes to solving complex problems

Skills

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. can contribute to innovation processes in applied computer and information technology by harnessing knowledge and skills from a research discipline, such as Computer Science, Electrical Engineering or Mathematics, and directing them towards an interdisciplinary problem
2. can facilitate, nourish and cultivate interdisciplinary perspectives in projects
3. can design and implement technical solutions to challenges that represent modern and real-life scenarios
4. can translate abstract theoretical models or technical descriptions into working solutions and systems, relative to their area of focus
5. can analyze existing theories, methods and interpretations in their field and work independently on practical and theoretical problems
6. can use relevant methods for research, scholarly and development work within their field in an independent manner
7. can carry out independent research or development project within their field under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics
8. can identify and communicate common facets and challenges within their field to professionals from other fields
9. can deploy, use and manage systems and technical tools that in complexity and scale represent enterprise scenarios
10. can independently update their knowledge as technology progresses to new areas within society
11. can apply knowledge to new areas within their academic field
12. can analyze academic problems within their area of research based on its methods, tradition and role in society

General Competence

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. can appreciate why evaluating a technological challenge beyond the perspective of a single discipline is needed in the pursuit of a safe, inclusive and responsible technologically advanced society
2. can analyze relevant academic, professional and research ethical problems in applied computer and information technology
3. can apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments in the realm of technology
4. can communicate extensive independent work and masters language and terminology of their own academic field or an interdisciplinary field
5. can communicate about academic and professional issues, analyses and conclusions in their field, both with specialists and the general public
6. can contribute to new thinking and innovation processes