Bachelorstudium i tannteknikk Programplan

Bachelorstudiet i tannteknikk er en 3-årig profesjonsutdanning (180) studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i tannteknikk (Bachelor’s Degree in Dental Technology) og gir grunnlag for autorisasjon som tanntekniker i henhold til lov om helsepersonell. Studiet er den eneste profesjonsutdanningen i tannteknikk i Norge.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for tannteknikerutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universitet og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet- storbyuniversitetet (OsloMet).

Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som har nødvendig kunnskap og ferdigheter som kreves for å arbeide selvstendig som tanntekniker, samt en generell akademisk helsefaglig profesjonsforståelse. Tannteknikeren skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med tannlege, pasient og andre tjenesteytere. Utdanningen skal være preget av et kritisk, kunnskapsbasert og profesjonelt grunnsyn, samtidig som pasientens orale funksjon og estetiske behov står i fokus.

Endringskompetanse, og forståelse av betydningen forskning og innovasjon, er viktig for å tilpasse seg en bransje i rask prosess- og materialteknologisk utvikling. Studiets innhold og organisering tar hensyn til prognoser og framskrivninger hva gjelder befolkningens tannhelse, mål og prioriteringer skissert i nasjonal tannhelseplan.

Tannteknikk er et helseteknisk profesjonsfag med naturvitenskap, produksjonsteknologi og formgivning som vesentlige kjerneområder. Formgivning består i å oppfatte en tanns tredimensjonale form og gjenskape denne i et gitt kasus. For å ivareta behovet for faglig bredde og dybdekompetanse, i tråd med arbeidsmarkedets behov og utvikling, vektlegges kunnskap om digital produksjonsteknologi og ferdigheter i bruk av Computer-Aided Design og Computer-Aided Manufactoring (CAD/CAM).

Tannteknikeren arbeider på oppdrag fra tannlege og fremstiller individuelt tilpasset medisinsk utstyr, i form av ulike tanntekniske konstruksjoner, beregnet på bittrehabilitering av den enkelte pasient. Pasientens behov for individuelle løsninger, kan påvirkes av sosioøkonomiske faktorer og variasjoner i befolkningens helsekompetanse og tannstatus. I lys av samfunnsutvikling, økt mangfold, internasjonalisering og et globalisert arbeidsmarked skal utdanningen sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. Forståelse for ulike kulturer, blant annet for samers status som urbefolkning, og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester skal ivaretas.

Relevans for arbeidsliv 

Fullført utdanning gir kompetansegrunnlag som autorisert tanntekniker og kvalifiserer for arbeid ved tanntekniske bedrifter eller tannhelseklinikker. Etter gjennomfør studie kan tannteknikere søke arbeid i det globale arbeidsmarkedet.

Relevans for videre utdanning 

En bachelorgrad i tannteknikk kvalifiserer for opptak ved flere masterstudier, både ved OsloMet – storbyuniversitetet og ved andre institusjoner i inn- og utland.

Målgruppen er alle som ønsker å arbeide som tanntekniker, og som er interessert i et helseteknisk yrke preget av produksjon av tannproteser og tannerstatninger, individuelt tilpasset den enkelte pasient. Produksjonen foregår i samarbeid med tannlege og annet tannhelsepersonell.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av ferdighetstrening på skolen, og i ekstern praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder både ved skolens laboratorier og det enkelte praksissted.

En kandidat med fullført bachelorstudium i tannteknikk har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Kandidaten 

• kan gjøre rede for tennenes makroskopiske anatomi, anatomiske variasjoner, terminologi og tannbenevningssystemer
• kan forklare munnhulens anatomi og funksjon, samt kjenne igjen og beskrive normale og relevante patologiske forhold i munnhulen
• kan gjøre rede for dentale materialers egenskaper relatert til forsvarlig valg, behandling og bearbeiding av materialer
• kan vurdere grunnleggende behandlingsprosedyrer og framstilling av tanntekniske konstruksjoner basert på klinisk og teoretisk kunnskap
• har kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt
• kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kjenner til internasjonal forskning og utviklingsarbeid og kan relatere det til tannteknisk yrkesutøvelse og materialvalg ved fremstilling av tanntekniske konstruksjoner
• kjenner til prinsipper for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

Ferdigheter 

Kandidaten kan

• anvende presis fagterminologi muntlig og skriftlig
• anvende kunnskap om munnhulens anatomi og biologi for å fremstille klinisk akseptable tanntekniske konstruksjoner
• anvende kunnskapsbasert praksis, forskningsresultater og kunnskap om dentale materialer ved fremstilling av tanntekniske konstruksjoner i ulike kliniske tilfeller
• vurdere risiko for uønskede hendelser relatert til dentale materialer, fremstillingsutstyr og –prosesser
• anvende, vurdere og henvise til vitenskapelig kunnskap for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger, og for å kunne ta helhetlige profesjonsfaglige beslutninger
• fremstille ordinær protetikk på et klinisk akseptabelt nivå, med tilfredsstillende funksjon og estetikk

Generell kompetanse 

Kandidaten 

• kan formidle sentralt fagstoff og dokumentere sin faglige kunnskap både skriftlig og muntlig
• kan formidle og utveksle faglige synspunkter og erfaringer, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis og tverrfaglig samarbeid (TPS)
• har innsikt i konsekvenser ved feil behandling av dentale materialer og hvordan pasienten kan bli berørt
• kan planlegge og gjennomføre tanntekniske arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle sammenhengen mellom helse-, utdanning og levekår, og tennenes psykososiale betydning, både for enkeltpersoner og grupper i samfunnet relatert til god folkehelse og arbeidsinkludering
• har innsikt i digital teknologi, og kompetanse til å ta i bruk egnet teknologi både på individ- og systemnivå
• kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger og verdikonflikter tilknyttet tannhelsefaglig tjenesteutøvelse (faglig forsvarlighet) 
• vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og kommuniserer med mennesker på tvers av etnisitet og kulturell bakgrunn
• kjenner til betydningen av et bærekraftig miljø ved innovasjon av dentalteknologiske produksjonskonsepter, samt systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i tannteknisk produksjon 

Første studieår

Første studieår omfatter grunnleggende protetikk og naturvitenskapelige emner av betydning for tannteknikerens virkeområde. Fellesemnet Folkehelse og helseforvaltning er lagt til første semester og skal fungere som utgangspunkt for lovverk, rammer og risikofaktorer knyttet til generell helse og tannhelse. Videre belyses årsakssammenhenger og variasjoner i befolkningens orale helse og valgt tannbehandling.

Andre studieår

Andre studieår viderefører tanntekniske prosesser, systematisk kvalitetssikring av dentale materialer og tannteknisk produksjon, samt utvikling av vitenskapelig forståelse. Både fellesemnet Evidence-Based Practice in Health Care (EBP) og Technology and Society inngår i andre studieår. Innenfor fjerde semester velger studenten fordypning i enten fast- eller avtakbar protetikk.

Tredje studieår

I tredje studieår gjennomfører studentene en lengre praksisperiode i femte semester (20 uker), som inkluderer tverrprofesjonell samarbeidslæring. Innenfor det siste semesteret er det fokus på klinisk protetikk med produktfremstilling innen valgt fordypning. Studieåret avsluttes med en bacheloroppgave.

Fellesemner og felles undervisningsopplegg 

Bachelorutdanningen i tannteknikk har følgende fellesemner og felles undervisningsopplegg: 

• TAB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. 
• TAB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. 
• TAB1070 Technology and Society, 5 stp. 

Fellesemenene TAB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care og TAB1050 Folkehelse og helseforvaltning, anses som emner som fortrinnsvis gjennomføres i første del av studiet, og som det enkelte studieprogram deretter kan bygge videre på etter behov. Ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap går her sammen for å gi studentene en felles helsefaglig kompetanseplattform i tråd med nasjonale føringer. For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene. 

Emnet TAB1070 Technology and Society er et forberedende emne som inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. Dette emnet er heldigitalt og det tilbys seminarer i tilknytning til arbeidskravene. Emnet kan tas fra og med første semester. For nærmere beskrivelse, se emneplanen. 

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 18 emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis.  Midtveis i studiet velger studenten fordypning i enten fast- eller avtakbar protetikk. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon, både når det gjelder teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Alle emner har avsluttende eksamen og/eller vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner, samt studiepoengfordelingen mellom teori, ferdighetstrening og praksis. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår.
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår.

Arbeids- og undervisningsformene i studiet skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har stor overføringsverdi til profesjonsutøvelsen. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en tannfaglig sammenheng og relateres til profesjonen allerede fra starten av studiet.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

I studiet brukes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere læring gjennom studentaktiviteter og samarbeid. Disse ressursene kan bant annet inngå i studentenes forberedelse til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser og til produksjon av podcast og digitale historiefortellinger. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av studiet og foregår som regel i utdanningens produksjonslaboratorier. Studentene skal gjennom praktisk øvelse og refleksjon tilegne seg manuelle ferdigheter og dentaltekniske rutiner. Ferdighetstreningen inkluderer tegning og øvelser hvor studentene utvikler form- og fargeforståelse. Gjennom problemorienterte oppgaver skal studentene trene på samhandling gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon om kasusbeskrivelser, forslag til materialvalg og begrunnelser for konstruksjon og design.

Selvstudier og gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier, som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter i grupper. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Aktiv deltakelse i gruppearbeid gir studenten mulighet for å utvikle samhandlingskompetanse i tillegg til faglig forståelse og analytiske ferdigheter.

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å belyse hovedelementer, begrep, prinsipper og sentrale problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt. Egne demonstrasjonsforelesninger foregår på laboratoriet og er knyttet til innføring av nye teknikker og arbeidsprosesser.

Seminarer

I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon.

Omvendt undervisning

I flere emner er deler av undervisningen organisert som omvendt undervisning. Det innebærer for eksempel at en forelesning erstattes med digitale læringsressurser som filmklipp eller digitale forelesninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene på forhånd og studentene forbereder seg ved å se filmene før de kommer til undervisningen. I forkant av ferdighetstrening kan demonstrasjonsvideoer brukes for at studentene skal bli kjent med metoder og fremgangsmåter på forhånd.

Skriftlige arbeider

Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. I noen emner vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger.

Mapper

Studentene samler i løpet av et emne praktiske og/eller skriftlige teoretiske oppgaver i individuelle mapper. Mappen vil vise studentens progresjon. I emner som har mappe som vurderingsform, vil deler av mappen utgjøre studentens «eksamensmappe».

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse i faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosesser over tid, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekter og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med innlevering av skriftlig rapport og muntlig presentasjon.

Praksisstudier er de deler av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatorisk og skal dekke 20 uker (30 studiepoeng). Praksisstudiene gjennomføres i femte semester og består av 16 uker veiledet bedriftspraksis og 4 uker klinisk observasjonspraksis. Praksis er en viktig arena for læring og utvikling av studentenes profesjonsforståelse. Gjennom praksis skal studenten utvikle ferdigheter, profesjonskunnskap, yrkessosialisering, innsikt i tverrprofesjonell samhandling og profesjonell kommunikasjon.

Bedriftspraksis innen valgt fordypning, fast- eller avtakbar protetikk, gjennomføres normalt ved private tanntekniske laboratorier/bedrifter. Veiledning gis av en autorisert tanntekniker, heretter kalt praksisveileder, gjennom dialog rundt ulike løsningsalternativer og produksjonsformer. Studenten skal i størst mulig grad delta i den daglige produksjonen av tannerstatninger.

Klinisk observasjonspraksis gjennomføres sammenhengende eller fordelt over femte semester. Kompleksiteten rundt den kliniske tannbehandlingen, mangfoldet av pasienter og ivaretakelse av deres rettigheter står sentralt. Profesjonell kommunikasjon og forsvarlig samhandling mellom tannhelseprofesjonene vektlegges. Det legges til rette for at studenten gjennomfører klinisk observasjonspraksis innen en eller ulike virksomheter, som offentlig tannklinikk, private tannlegekontor, kjeveortopeder, sykehus eller kliniske tannteknikere. Klinisk observasjonspraksis er en obligatorisk del av praksisstudiene, men studenten kan selv velge praksissted for klinisk observasjonspraksis, forutsatt at utdanningen godkjenner praksisstedet.

Både i bedriftspraksis og observasjonspraksis har studenten krav på veiledning og vurdering fra praksisveileder og oppfølging fra kontaktlærer ved utdanningen. Vurdering av studenten skal være basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem. Dette innebærer at en praksisveileder følger opp studenten i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med kontaktlærer.

Tannteknikerutdanningen er landsdekkende og tilbys kun ved OsloMet. Institusjonene som utgjør utdanningens praksisarenaer er spredt over ulike deler av landet. Studentene må derfor påberegne pendling og/eller flytting under praksisperioden. Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved mobilitet til utenlandske institusjoner.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet, bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å mestre mangfold profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Internasjonalt pensum på engelsk gir studentene tilgang til fagterminologi og internasjonal forskning. Utdanningen deltar i en rekke internasjonale nettverk knyttet til forskningssamarbeid og utdanning av tannteknikere. Studentene kan møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner. Tannteknikerutdanningen ved OsloMet har samarbeidsavtaler med flere universiteter og høgskoler i og utenfor Europa.

Internasjonalt semester/innveksling

Utdanningen kan ta imot tannteknikerstudenter som er tatt opp ved institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Studenter som tas opp kan få tilbud om å gjennomføre deler av sitt studie i emne, TAB2300 Prosthodontics 3 - Fixed Prothodontics, som ligger i fjerde semester. I emnet vil teoretisk fagstoff foreligge digital på engelsk, og er spesielt tilrettelagt for internasjonale studenter. Videre kan innreisende studenter velge ett eller flere emner tilrettelagt på engelsk, slik at det utgjør ett semester, TANNPRAINN1A External Practical Training in Fixed Prosthetics, TAB1060 Evidence-Based Practice, TAB3900 Bacheloroppgave, samt emnet TAB1070 Technology and Society som kan tas med andre studenter ved OsloMet.

Utveksling

Studentene kan normalt gjennomføre inntil 3-5 måneder av sitt studium i utlandet. Utveksling er i hovedsak aktuelt i femte og sjette semester, i forbindelse med gjennomføring av emne TABPRA 1A, TABPRA 1B eller TAB3900 i sjette semester.

Studentene som deltar i emnet Fixed Prosthodontics ved OsloMet kan velge om de vil skrive sine teoretiske oppgaver gjennom hele semesteret på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut må skrive oppgavene på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia. Bacheloroppgaven skrives på engelsk i de tilfeller der studenten er på utveksling hele eller deler av denne perioden. Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og laboratorierapporter.  Arbeidskravene er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med ett eller flere av de forventede læringsutbyttene i emnet. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Obligatorisk tilstedeværelse

Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette er nødvendig for å sikre at pasientsikkerhet og kvalitetssikring av tanntekniske produkter blir forankret både i teori og i ferdighetstrening under veiledning.

Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger og laboratorieøvelser. Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse i eksterne praksisstudier, ferdighetstrening og pasientrettet arbeid, i timeplanfestet gruppearbeid, seminarer og obligatorisk veiledning. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider og obligatoriske aktiviteter

Flere emner har skriftlige- og/eller praktiske arbeider og tester som arbeidskrav. Skriftlige og praktiske arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides på nytt før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering/gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, muntlige fremlegg og tester, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. 

Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Vurdering/eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen og/eller vurdering. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykk som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.

Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver å delta i klagen.

Vurdering av praksisstudier

Praksisstudier vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende skikkethetsvurderingen gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 80 prosent tilstedeværelse.  Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dette må avklares med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas om igjen i sin helhet, og studenten får «ikke bestått» praksisperiode og har brukt ett forsøk. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Tilsynssensor 

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som tanntekniker, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se:  https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Det er krav om opplæring i bruk av utdanningens laboratorier. HMS-boken foreligger digitalt, og studenten må signere på at nødvendig opplæring er gjennomgått. På laboratoriene har maskiner og utstyr QR-koding som beskriver riktig håndtering og bruk. Digitale produktdatablader beskriver nødvendig informasjon om riktig bruk, anbefalt verneutstyr og helserisiko, riktig oppbevaring og avfallshåndtering knyttet til alle materialer som benyttes på laboratoriet.

Tannteknikerstudenter anbefales å vaksinere seg mot Hepatitt-B, i tillegg til å følge alminnelige råd om revaksinering fra vaksineprogram for befolkningen i Norge; difteri, tetanus, kikhoste, polio (DTP-IPV), MMR (meslinger, kusma, røde hunder) samt influensa.

Bekledning

I ferdighetstrening og praksis stiller utdanningen krav til studentene når det gjelder bekledning, håroppsett, hudeksponering, håndhygiene, bruk av smykker med mer. Av helse-, miljø- og sikkerhetsmessige årsaker eller av hensyn til pasienter, kunder og brukere kreves det at studenter benytter en bestemt uniform eller arbeidstøy (bukse og kittel) inkludert eventuelt hodeplagg, under arbeid i ferdighetslaboratoriene, verksteder, øvingsrom og klinikk, klinisk praksis og annen praktisk utøvelse. Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg er ikke forenelig med gjennomføring av studiet.