Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS Programplan

Godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Redaksjonell endring foretatt 3. juli 2017, 15. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021.

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Redaksjonell endring lagt inn høst 2025

Målgruppen for studiet er personer som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS.

Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon i sitt vedtak fra Helsedirektoratet og fått beskjed om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning for å kunne få norsk autorisasjon.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge
• Fullført sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS
• Oppfylle krav til norsk og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
• Ha oppholdstillatelse i Norge

Det gis 5 tilleggspoeng til søkere med fluktbakgrunn.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Opplysning om autorisasjon:

Etter at du har fullført studiet kan du søke om autorisasjon på nytt. Du må legge ved karakterutskriften din fra kompletterende sykepleierutdanning.

Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.

En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
• har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
• har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av forskningsdata
• har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
• har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
• har kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging mellom yrkesutøver og bruker
• har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
• har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
• har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
• har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
• har kunnskap om legemiddelhåndtering
• har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om etiske dilemma
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i møte med pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
• kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
• kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
• kan håndtere legemidler forsvarlig
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
• kan bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget ved å utveksle faglige synspunkter og erfaringer
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon, nyskaping og hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
• kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten

Studiet gjennomføres på heltid over ett år.

Studentene plasseres i en egen klasse, men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med studentene i tilsvarende emner der det passer. Dette gjelder spesielt emnene SKOMPPRA20 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser og SKOMP3910 Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen.

Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner.

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at studenten skal trives. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Skriftlig og muntlig norsk fagspråk vil bli vektlagt gjennom hele studiet. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at studentene er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at studenten tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at studentene samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studentene får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Studentene gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir studentene mulighet til å øve seg og teste sine kunnskaper innenfor emnet.

Simulering og ferdighetsenhet (SF-enhet)

Studier i simulerings- og ferdighetsenheten (SF-enheten) har som mål at studenter innenfor sykepleiefaget skal få lære og få trene på ulike ferdigheter og prosedyrer for å være forberedt til å møte praksis - både som student og sykepleier og som en forberedelse til fagprøven.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider studentene med digitale læringsressurser før de kommer til felles undervisning. I undervisningen arbeider studentene eller med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop/arbeidsverksted

Her øver studentene på å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Studentene får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner. På arbeidsverksted kan studentene arbeide med for eksempel legemiddelregning og utvikling av fagspråk.

Poster

Poster er en visuell framstilling på en plakat hvor ulike former for prosjekter presenteres i kort og oversiktlig form.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor studenten deltar i praksisarenaer som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner.

Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning på universitetet eller digitalt. Tema for forberedende teoriuker legge vekt på:

• Kommunikasjon i praksis, pasient, pårørende og medarbeidere
• Opplæring og veiledning på SF-enheten ved universitetet
• Hvordan læringsutbyttene i de kliniske studiene skal konkretiseres i praksisperioden

VeiledningPraksisstudiene er veiledet. Dette innebærer at kontaktlærer fra universitetet veileder studentene både individuelt og i gruppe gjennom praksis, i samarbeid med praksisveileder fra praksisfeltet. Praksisveileder veiledere studentene på praksisstedet.

Skriftlige oppgaver I hver praksisperiode levere studentene skriftlige oppgaver til kontaktlærer som danner utgangspunkt for veiledning. Studenten får skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Oppgavene er en integrert del av de kliniske studiene og inngår i vurderingen av studentens samlede kunnskap/kompetanse.

TurnusTilstedeværelse i de praksisemnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av kontaktlærer og praksisveileder.

Obligatorisk tilstedeværelse og fravær i praksis

Praksisstudiene foregår i Oslo og i store deler av østlandsområdet, slik at reisevei må påregnes. Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Hver uke er planlagt med en forventet studieinnsats på 40 timer. Obligatorisk tilstedeværelse i veiledet praksisperiode utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke og det stilles krav om 90 % tilstedeværelse i denne perioden. Det er studentens ansvar å passe på at man ikke får for mye fravær i praksisemnene, rammene er:

• Mindre enn 10 % fravær: Studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær: Studenten kan, hvis mulig for praksisstedet, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær: Studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Sykdom under praksisperioderDersom studenten blir syk og får over 20 % fravær i et praksisemne, må det leveres legeerklæring for alle fraværsdager over 10 %. Da blir fraværet regnet som dokumentert fravær og praksisemnet må tas på nytt i sin helhet. Dette medfører forsinkelser i utdanningen.

Kriterier praksisstudier

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i kompletterende utdanning for sykepleiere ved OsloMet:

Studenten:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
• har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd nødvendig læringsutbytte for praksisperioden
• har ikke fullført obligatoriske krav eller levert inn skriftlige oppgaver som fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt veiledning, eller tatt til følge eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og tester som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen/vurdering. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. I praksisstudiene kan det være obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme progresjon og faglig utvikling i studiet, stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er utformet for at du skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet.

Normalt er det tre forsøk på arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier og praksisforberedende undervisning i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk og 90 % i praksisperioden.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studenten råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at studenten får tilbakemelding på om prestasjonene er i samsvar med studiets krav og om læringsutbyttene er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Bestått fagprøve er et av vilkårene for å få autorisasjon som sykepleier. Helsedirektoratet har 05.06.2019 vedtatt at studenter som gjennomfører utdanningen ved OsloMet oppfyller dette tilleggskrav gjennom SKOMP3000.

Eksamensbesvarelser og arbeidskrav skal skrives på norsk, eller et av de andre nordiske språkene.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A–F). Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

KarakterutskriftAlle karakterene vil stå på karakterutskriften. Prøven i praktiske ferdigheter i sykepleie må være bestått for å få bestått utdanningen på 60 studiepoeng.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet her https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Overføringssamtale

Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan studenten innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Godkjent av Utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 14.10.2020.

Sist godkjent av prodekan for utdanning HV 17. desember 2024.