Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS Programplan

OsloMet - storbyuniversitetet har siden 2017 tilbudt et kompletterende utdanningstilbud til personer som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS, også personer med fluktbakgrunn. Studentene må ha et vedtak fra Helsedirektoratet om at de må gjennomføre studiet for å kunne få jevngod utdanning. Utdanningen inneholder alle tilleggskrav som kreves for autorisasjon som sykepleier https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1732

Dette kompletterende studietilbudet skal bidra til å kompensere for disse manglene, slik at personer som har sykepleierutdanning får autorisasjon og dermed får brukt kompetansen sin og kommer raskere ut i relevant arbeid.

Programplanen er i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og programplan for bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet.

Programplanen er satt sammen av emner vi har vurdert som nødvendige for personer utdannet utenfor EØS/EU, for at deres utdanning skal være jevngod/likestilt med norsk utdanning.

All undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer vil være på norsk.

Målgruppen for studiet er personer som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS.

Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon i sitt vedtak fra Helsedirektoratet og fått beskjed om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning for å kunne få norsk autorisasjon.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge
• Fullført sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS
• Oppfylle krav til norsk og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
• Ha oppholdstillatelse i Norge

Det gis 5 tilleggspoeng til søkere med fluktbakgrunn.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Opplysning om autorisasjon:

Etter at du har fullført studiet kan du søke om autorisasjon på nytt. Du må legge ved karakterutskriften din fra kompletterende sykepleierutdanning.

Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.

En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
• har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
• har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av forskningsdata
• har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
• har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
• har kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging mellom yrkesutøver og bruker
• har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
• har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
• har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
• har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
• har kunnskap om legemiddelhåndtering
• har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om etiske dilemma
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i møte med pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
• kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
• kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
• kan håndtere legemidler forsvarlig
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
• kan bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget ved å utveksle faglige synspunkter og erfaringer
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon, nyskaping og hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
• kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten

Bachelorstudiet i fysioterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til en bachelorgrad i fysioterapi (Bachelor in Physiotherapy), og gir grunnlag for ett års turnustjeneste. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste kvalifiserer for autorisasjon som fysioterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. I henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning skal fysioterapeututdanningen utdanne studenter med særskilt kompetanse i å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak og gjennomføre og evaluere disse. Studenten skal ha bred kompetanse i å gjenopprette, vedlikeholde og utvikle bevegelsesutfoldelse og funksjon, for å fremme mestring, livskvalitet og deltakelse.

Fysioterapeuter skal ha kompetanse til å ivareta mennesker fra ulike grupper i samfunnet, i alle livsfaser, med ulike funksjonsnivå og sykdomstilstander. Utdanningen skal sikre at studenten ivaretar menneskers individuelle behov og rett til medvirkning. I tillegg til individrettet arbeid skal fysioterapeuter bidra på gruppe- og systemnivå for å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft. Fysioterapeuter skal bidra med kompetanse i tverrprofesjonelle og målrettede samarbeidsprosesser innenfor helse- og omsorgssektoren og i andre sektorer.

Utdanningen skal bidra til at studentene har en tydelig profesjonsidentitet, og kan delta i utviklingen av fysioterapi som kunnskapsfelt for å møte samfunnets eksisterende og fremtidige behov. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Fysioterapeututdanningen ved OsloMet ønsker å ha en helhetlig satsning på digital kompetanse og innovasjon gjennom studieprogrammet. Samfunnet, utdanningene og praksisfeltet er inne i en omfattende digital omstilling, noe som stiller høye kompetansekrav til nåværende og fremtidig helsepersonell. Eksempler fra fysioterapifeltet er bruken av videokonsultasjoner og kunstig intelligens (KI) i tiltak for pasienter, brukere og pårørende. Mange av de nye teknologiene endrer måtene helsepersonell jobber på og utfordrer organiseringen av tjenestene. Dette innebærer at kandidatene ved uteksaminering innehar en nødvendig digital kompetanse på individ og systemnivå, og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.

Relevans for arbeidslivet

Fysioterapeuter arbeider som helsepersonell innenfor lokale rehabiliteringstjenester, frisklivssentraler, skoler/barnehager, helsestasjoner, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og fysikalske institutter. Videre arbeider fysioterapeuter innenfor en rekke områder i spesialisthelsetjenesten, og er ansatt ved sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Ved disse institusjonene bidrar fysioterapeutene i helsetjenester til pasienter i akutt sykdomsfase og tidlig rehabiliteringsfase, og pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Fysioterapeuter arbeider i dag også med kartlegging, rådgivning og tilrettelegging av den enkeltes arbeidsmiljø. Gjennom studieprogrammets satsning på digital kompetanse og innovasjon vil uteksaminerte kandidater inneha en kompetanse som er fremtidsrettet og aktuell på en rekke områder i helsetjenestene, utdanning og andre områder i arbeidslivet.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i fysioterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen fysioterapi, rehabilitering eller helseteknologi. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i fysioterapi, både for yrkesutøvelse som fysioterapeut og som utgangspunkt for videre studier.

Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning på universitetet eller digitalt. Tema for forberedende teoriuker legge vekt på:

• Kommunikasjon i praksis, pasient, pårørende og medarbeidere
• Opplæring og veiledning på SF-enheten ved universitetet
• Hvordan læringsutbyttene i de kliniske studiene skal konkretiseres i praksisperioden

VeiledningPraksisstudiene er veiledet. Dette innebærer at kontaktlærer fra universitetet veileder studentene både individuelt og i gruppe gjennom praksis, i samarbeid med praksisveileder fra praksisfeltet. Praksisveileder veiledere studentene på praksisstedet.

Skriftlige oppgaver I hver praksisperiode levere studentene skriftlige oppgaver til kontaktlærer som danner utgangspunkt for veiledning. Studenten får skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Oppgavene er en integrert del av de kliniske studiene og inngår i vurderingen av studentens samlede kunnskap/kompetanse.

TurnusTilstedeværelse i de praksisemnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av kontaktlærer og praksisveileder.

Obligatorisk tilstedeværelse og fravær i praksis

Praksisstudiene foregår i Oslo og i store deler av østlandsområdet, slik at reisevei må påregnes. Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Hver uke er planlagt med en forventet studieinnsats på 40 timer. Obligatorisk tilstedeværelse i veiledet praksisperiode utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke og det stilles krav om 90 % tilstedeværelse i denne perioden. Det er studentens ansvar å passe på at man ikke får for mye fravær i praksisemnene, rammene er:

• Mindre enn 10 % fravær: Studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær: Studenten kan, hvis mulig for praksisstedet, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær: Studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Sykdom under praksisperioderDersom studenten blir syk og får over 20 % fravær i et praksisemne, må det leveres legeerklæring for alle fraværsdager over 10 %. Da blir fraværet regnet som dokumentert fravær og praksisemnet må tas på nytt i sin helhet. Dette medfører forsinkelser i utdanningen.

Kriterier praksisstudier

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i kompletterende utdanning for sykepleiere ved OsloMet:

Studenten:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
• har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd nødvendig læringsutbytte for praksisperioden
• har ikke fullført obligatoriske krav eller levert inn skriftlige oppgaver som fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt veiledning, eller tatt til følge eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

En kandidat med fullført bachelorstudium i fysioterapi har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har kunnskap om kroppens struktur, funksjon, bevegelse, og faktorer som påvirker helse, aktivitet og deltakelse
• har kunnskap om fysioterapeutisk undersøkelse, tiltak, evaluering og funksjonsendringer
• kan redegjøre for kunnskapsbasert praksis i fysioterapi
• har kunnskap om helsevesenets organisering, tverrprofesjonelt samarbeid, og individets rett til autonomi, brukermedvirkning og samvalg
• har kunnskap om habilitering, rehabilitering, pasientforløp og koordinerte tjenester
• har kunnskap om helsekompetanse og strategier for å fremme bruker og pasienters evne til å gjøre informerte helsevalg
• har innsikt i hvordan sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer påvirker helse og helsevalg, og kan planlegge tiltak som fremmer folkehelse og sosial deltakelse i et mangfoldig samfunn
• har innsikt i kulturelle oppfatninger av helse og sykdom, og fysioterapiens historie og utvikling
• har kunnskap om forskningsetikk, empiriske metoder, vitenskapsteori og samfunnets helse- og sosialprioriteringer, inkludert urfolks rettigheter og folkehelse
• har kunnskap om digital teknologi, innovasjonsprosesser og kvalitetsforbedrende tiltak for helsetjenester på individ- og systemnivå

Kandidaten kan

• analysere kroppsholdning, bevegelser og funksjon med fagterminologi og reflektere over kropp, helse og sykdom
• anvende undersøkelsesfunn, stille kliniske diagnoser og vurdere videre henvisning
• bruke kropp og hender presist og respektfullt i undersøkelse og behandling, og tilpasse dette til pasienter i alle livsfaser
• anvende forskningsbasert kunnskap i fysioterapeutisk fagutøvelse og virksomhet, samt lover, regelverk og veiledere
• planlegge, gjennomføre og justere tiltak i samråd med pasient og pårørende, inkludert bruk av hjelpemidler som fremmer bevegelse og funksjon
• identifisere omsorgssvikt, vold og overgrep, samt samtale med barn om slike tema og henvise videre ved behov
• bruke relasjons- og kommunikasjonsferdigheter for å motivere og samarbeide med pasienter og pårørende
• anvende profesjonskompetanse i veiledning, tverrprofesjonelt samarbeid og i vurdering og bruk av digital teknologi
• sikre likeverdige tjenester for alle samfunnsgrupper, inkludert sårbare grupper, og håndtere etiske problemstillinger
• tilegne seg ny kunnskap, gjøre faglige vurderinger og anvende klinisk resonnering i praksis
• vurdere risiko for uønskede hendelser og beherske metoder for å følge opp dette systematisk
• anvende digital teknologi og bidra til innovasjon og systematiske forbedringsprosesser i helsetjenester for å fremme kvalitet, behandling og kommunikasjon

Kandidaten

• har innsikt i hvordan helse, funksjon og deltakelse påvirkes av samspillet mellom fysiologiske- og sosiale prosesser, miljømessige-, kulturelle- og personlige forhold, samt faktorer som omsorgssvikt, vold, rus og sosioøkonomiske ulikheter
• kan formidle fysioterapifaglig kunnskap til ulike målgrupper, delta i tverrprofesjonelt samarbeid, og lede habiliterings-/rehabiliteringsprosesser og individuelle planer
• har innsikt i sammenhenger mellom helse og helsepolitiske prioriteringer, utdanning, arbeid og levekår
• kan planlegge og gjennomføre arbeid selvstendig, lede systematiske fagutviklingsprosjekter, delta i tjenesteinnovasjon og kvalitetsforbedring i tråd med lovverk og råd og anbefalinger om digital sikkerhet
• kan reflektere over, bidra til, og samarbeide om innovasjon, teknologisk utvikling og kvalitetsforbedring i helsetjenester, både på individ- og systemnivå
• kan reflektere over sentrale teorier innen etikk, inkludering og ikke-diskriminering for å møte ulike pasientgrupper med respekt og empati
• kan kritisk vurdere egen rolle i forhold til maktforhold og profesjonalitet i helsepraksis

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning (§ 3):

• Kropp, bevegelse og funksjon
• Undersøkelse, vurdering, diagnostisering og tiltak
• Samhandling og kommunikasjon
• Habilitering og rehabilitering
• Etikk og kulturforståelse
• Kritisk tenkning, kvalitetssikring og innovasjon
• Samfunn og folkehelse

Studiet er delt inn i 16 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Studieprogrammet skal fremstå med en faglig helhet og en tydelig sammenheng mellom innholdet, undervisnings- og arbeidsformene og vurderingene. Kunnskap om- og nærhet til praksisfeltet er viktig, og praksisstudier inngår derfor i alle de tre studieårene. Læringsutbyttene som er beskrevet innenfor hvert emne synliggjør den forventede progresjonen i studentenes kompetanse og selvstendighet gjennom studiet. Alle emner har avsluttende vurdering.

Første studieår omhandler oppbyggingen av kroppens strukturer og undersøkelse av kropp, bevegelse og funksjon. I dette inngår å bruke egen kropp og hender med tydelighet, presisjon, trygghet, varhet og respekt, og anvende og tilpasse undersøkelser i møte med pasienter i alle livsfaser for å forstå deres ressurser og begrensninger. Veilederrollen som fysioterapeut, treningslære og kunnskapsbasert praksis inngår i undervisningen i første studieår. Det første studieåret inneholder praksis i et eget emne der studenten får en introduksjon til fysioterapifaget.

Andre studieår inneholder emner der studenten analyserer, tolker og forholder seg kritisk til undersøkelsesfunn, stiller kliniske diagnoser som grunnlag for tiltak, og vurderer behov for å henvise videre. Som en del av dette inngår å anvende og tilpasse undersøkelser i møte med pasienter i alle livsfaser for å forstå deres ressurser og begrensninger. Videre lærer studenten å anvende og tilpasse instruksjon og veiledning i undersøkelse og behandling. Gjennom praksis det andre året får studentene videre erfaring med å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak, og gjennomføre og evaluere disse.

Tredje studieår omhandler mangfold, kritisk tenkning, kvalitetssikring, teknologi og innovasjon. Som et ledd i dette gjennomfører studentene en skriftlig oppgave som gir muligheter for å fordype seg i et valgt tema og vitenskapelig metode. Tredje studieår inneholder to separate praksisperioder, der det er et særlig fokus på praksis som en del av helsetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning, slik det fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

Emne og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i fysioterapi har følgende emne og undervisningsopplegg felles med andre utdanninger ved universitetet:

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), som er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningen for INTERACT (INTER1100,INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår. For nærmere informasjon, se emneplanene.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• For å kunne påbegynne andre studieår kan studenten kun gjenstå med ett ikke bestått emne fra første studieår
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår
• Innenfor tredje studieår må emnet FYBPRA1 være bestått for å kunne påbegynne FYBPRA2

Didaktisk plan for studiet

Bachelorstudiet i fysioterapi vil legge til rette for studentsentrerte og aktive undervisningsopplegg som bygger på anerkjente pedagogiske metoder. For å utvikle en sammenhengende og effektiv læringsprosess, legges det til rette for et meningsskapende samsvar mellom læringsutbyttene, læringsaktivitetene og vurderingene. Videre vil variasjon i læringsaktiviteter, både innad- og mellom emner bli vektlagt.

Helsepersonell er i økende grad forventet å jobbe teambasert og samhandle tverrprofesjonelt. I tillegg stiller det krav til undervisnings- og veilederkompetanse. For å bygge opp og stimulere denne kompetansen, vil det være et betydelig innslag av gruppebaserte og studentsentrerte læringsaktiviteter gjennom studieprogrammet. Denne kompetansen vil i tillegg knyttes opp mot sentrale begreper, slik som helsekompetanse.

I tråd med anerkjente modeller og teorier for undervisning og læring, vil studieprogrammet inneholde sammenhengende og progressive læringsopplegg. Dette innebærer å bygge opp studentenes læring fra det faktabaserte og refererende, til det reflekterende, vurderende og innovative. Dette er et spesielt viktig poeng når det gjelder temaer som er gjennomgående i programplanen.

Digital teknologi og innovasjon er et særskilt satsningsområde for studieprogrammet der målet er å styrke studentenes digitale kompetanse og innovasjonskapasitet. Dette vil gjenspeiles gjennom den pedagogiske bruken av teknologi gjennom studieprogrammet og hvordan denne knyttes opp mot tjenesteutøvelsen som helsepersonell. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Det forventes at studentene jobber selvstendig med både pensum, digitale ressurser, oppgaver, forberedelse til undervisning, og at de tar ansvar for felles læringsmiljø.

Ferdighetstrening og simulering

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, i rollespill, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler terapeutrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Seminar

Seminarer kan ha form av kasusbasert undervisning der studentene løser sammensatte oppgaver med utgangspunkt i historier fra praksis. Seminarer kan også være diskusjonsfora for å løfte fram ulike perspektiv på sentral tematikk, eller som en hjelp til å sammenfatte læringsutbytte mot slutten av et emne. Seminar kan foregå enten digitalt eller i form av fysisk oppmøte.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektoppgaver arbeider studentene som oftest i grupper over tid. Prosjekter innebærer ofte feltarbeid som foregår utenfor campus.

Forelesning

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff, forklare sammenhenger, gjennomgå praksiseksempler eller trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer. Forelesningen kan foregå med fysisk oppmøte eller være digital. Ofte vil en forelesning henge sammen med, eller være integrert i, andre arbeidsformer, som seminar.

Gruppearbeid og studentdrevet undervisning

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger, idéutveksling og å løse oppgaver i fellesskap styrker studentenes kompetanse i gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon. Studiet vektlegger betydningen av at studentene lærer av hverandre.