Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS Programplan

OsloMet - storbyuniversitetet har i 2017 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet et kompletterende utdanningstilbud til personer med fluktbakgrunn, som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS.

Utdanningstilbudet vil også gjelde for sykepleiere uten fluktbakgrunn under forutsetning av ledige plasser. Studentene må ha et vedtak fra Helsedirektoratet om at de må gjennomføre studiet for å kunne få jevngod utdanning. Utdanningen inneholder alle tilleggskrav som kreves for autorisasjon som sykepleier. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1732

Dette kompletterende studietilbudet skal bidra til å kompensere for disse manglene, slik at personer som har sykepleierutdanning får autorisasjon og dermed får brukt kompetansen sin og kommer raskere ut i relevant arbeid.

Denne programplanen tar utgangspunkt i Rammeplan for sykepleierutdanning (2008) og er tenkt som grunnlag for at flere høgskoler og universitet kan starte kompletterende utdanning for sykepleiere.

I arbeidet med utvikling av programplan har vi gått gjennom det som har vært tilgjengelig av utdanningsdokumentasjon fra relevante land utenfor EU/EØS. Vi ser da at fagområder innen rammeplanens hovedemne 1; Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, samt hovedemne 4; Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag utpeker seg som mangelfulle sammenlignet med norsk sykepleierutdanning. Videre ser vi at praksis innen eldreomsorg, hjemmesykepleie og psykisk helse er mangelfullt både med hensyn til omfang og innhold.

Emneplanen er satt sammen av emner vi har vurdert som nødvendige for personer utdannet utenfor EØS/EU, for at deres utdanning skal være jevngod/likestilt med norsk utdanning. Organisering, læringsutbytte, arbeids og undervisningsformer, arbeidskrav, vurdering og pensum i emnene kan endres for å tilpasses allerede eksisterende emner ved universiteter/høgskoler i Norge.

All undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer vil være på norsk.

Målgruppen for studiet er primært for personer med fluktbakgrunn med oppholdstillatelse og som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS. Studiet vil også kunne være aktuelt for sykepleiere uten fluktbakgrunn, med utdanning fra land utenfor EU/EØS, dersom det er ledige studieplasser. Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon i sitt vedtak fra Helsedirektoratet og fått beskjed om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning, som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge.
• Oppfylle krav til norsk (B2) og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanninghttp://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.html

Ved konkurranse om studieplassene prioriteres søkere med dokumentert flyktningebakgrunn utenfor EU/EØS-området. Deretter rangeres søkere etter reglene fastsatt i forskrift for opptak til studier ved universitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.

En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
• har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
• har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av data
• har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
• har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
• har kunnskap om kommunikasjon mellom yrkesutøver og bruker
• har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
• har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
• har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
• har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
• har kunnskap om legemiddelhåndtering
• har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper i ulike kontekster

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om etiske dilemma med trening i etisk refleksjon
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner, herunder også pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
• kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
• kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
• kan håndtere legemidler forsvarlig
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død
• kan undervise og veilede medarbeidere og studenter
• kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten 

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere 
• kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten

Studiet gjennomføres på heltid over ett år. Første teori emne Sykepleiens faglige og samfunnsvitenskapelige grunnlag gjennomføres først. De øvrige emnene kan omrokeres alt etter hvilke praksisplasser som er tilgjengelige.

Studentene plasseres i en egen klasse men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med de andre studentene der det passer. Dette gjelder spesielt emnene Legemiddelregning, Praksisstudier i sykepleie ved psykisk og rusrelatert lidelse og Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen i Pilestredet.

Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner. 

Emne SKOMP2110/SYBA2110 Legemiddelregning, 1 stp. er ekvivalent med og tilhører bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet. I tillegg er det er mulig for studentene å kunne ta andre emner i bachelorutdanningen hvis vedtaket fra Helsedirektoratet gir mer presise føring på hva som må komplementeres for å kunne gi norsk autorisasjon som sykepleier. Dette vil være en individuell behandling etter at opptak er gjort.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger.

Skriftlige oppgaver 

Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg fagkunnskap og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med andre. De skriftlige oppgavene er ofte utformet som case, der studenten skal anvende teoretisk fagstoff på praksisnære problemstillinger i sykepleien.

Gruppearbeid/Studiegrupper 

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver.

Veiledning 

Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting av gjennomføring av emner. Veiledning gis både individuelt og i gruppe. 

Workshop

Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innen et spesifikt emne. Lærer er tilstede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.

Seminar

Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. Studentene har ansvar for å lede og styre seminaret sammen med lærer, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter.

Arbeidsformer er for eksempel for- og etterarbeid til undervisningen, lesing av pensum og eventuell annen litteratur, bruk av ulike former for e-læringsressurser, oppgaveskriving, innlegg på blogg, diskusjonsforum eller andre nettsteder, trening av praktiske ferdigheter m.m.

Det forutsettes også at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Simulering og ferdigheter

Simulerings- og ferdighetsenheten (SF-enheten) har som mål at studenter innenfor sykepleiefaget skal få lære og få trene på ulike ferdigheter og prosedyrer for å være forberedt til å møte praksis - både som student og som ferdig utdannet sykepleier. For at dette målet skal nås er det viktig at du som student følger de bestemmelser som gjelder for enheten.

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn:

Kandidaten

• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole.

Fagene pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) er obligatoriske. Sammensetningen av de resterende fagene, på til sammen 120 studiepoeng, bestemmer den enkelte student ut fra disse føringene:

• Utdanningen skal normalt omfatte minimum fire undervis­nings­fag
• Minst ett av disse skal være på 60 studiepoeng, og de andre fagene på minimum 30 studiepoeng
• Et undervisningsfag i fjerde studieår kan erstattes av et såkalt skolerelevant fag på 30 studiepoeng. I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen

Ved overgang til masterutdan­ning etter tredje studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det fjerde studieåret i grunnskolelærerutdanningen. De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene.

Utdanningen har følgende faglige oppbygging (hvert punkt tilsvarer 15 studiepoeng):

1. studieår:

• Fag I: Norsk
• Fag 1: Norsk
• Fag II: Matematikk
• Pedagogikk og elevkunnskap

2. studieår:

• Fag III
• Fag III
• Fag II: Matematikk
• Pedagogikk og elevkunnskap

3. studieår:

• Fag IV
• Fag IV
• Pedagogikk og elevkunnskap
• Pedagogikk og elevkunnskap

4. studieår:

• Fag V
• Fag V
• Fag VI
• Fag VI

Fagtilbudet vil kunne variere fra studieår til studieår blant annet på bakgrunn studentenes egne fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales studentene å velge fag de svært gjerne vil studere, ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår og av følgende føringer:

• Fag I er 30 studiepoeng norsk
• Fag II er 30 studiepoeng matematikk
• Fag III er ved HiOA 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk
• Fag IV kan variere noe fra studieår til studieår.  Ved HiOA kan RLE, samfunnsfag og fordypning i matematikk og norsk anses som ganske sikre. I tillegg vil mat og helse og/eller musikk II sannsynligvis også tilbys i tredje studieår.
• Fag V er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.
• Fag VI er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje.

Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng

I de nasjonale retningslinjene er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer, skal ha et omfang på 60 studiepoeng for å få grunnskolelærersertifisering for 1.-7. trinn.

Skolerelevante fag

 I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen og kan utgjøre maksimum 30 studiepoeng av den fireårige utdanningen.

Det fjerde studieåret

Studietilbud som bare tilbys det fjerde studieåret er organisert etter en semestermodell med 30 studiepoeng i ett fag om høsten og 30 studiepoeng i et annet fag (eller eventuelt 30 studiepoeng fordypning i det samme) om våren. For å kunne gi et så bredt fagtilbud som mulig, er det for visse fag mulighet til å følge undervisningen på andre kull. Studentene vil i så fall få en skjev arbeidsbelastning med 45+15 eller 15+45 studiepoeng i stedet for 30+30 studiepoeng. Fjerdeårsstudenter følger fjerde årets retningslinjer for praksis og flerfaglige profesjonstemaer uansett om de følger studietilbud på andre kull.

Klasselærer og teamlærer

Grunnskolelærerutdanningen for 1. - 7. trinn er først og fremst en klasselærerutdanning der det legges vekt på både faglig bredde og spesialisering, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen. Klasselæreren underviser normalt i grunnskolens basisfag på ett trinn og har ofte et helhetlig ansvar for opplæringen. Samtidig kreves det av klasselæreren at han/hun har gode evner til å samarbeide med andre lærere i team.

Flerfaglighet

Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesser og der de har muligheter for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av de fire studieårene møter studentene flerfaglige tema som skal gjøre studentene i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. De flerfaglige temaene blir omtalt i fagplaner for respektive år.

Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige perioder i løpet av utdanningen

1. studieår:

• Begynneropplæringen: Alle fag
• Språk og læring: Alle fag
• Sang og stemmebruk: PEL, emne 1
• Drama som metode: PEL, emne 1

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for førsteårsfagene og programplanen.

2. studieår:

• Kulturuka: PEL, emne 1 i samarbeid med fag II og fag III. Organisert av fag II.
• Førstehjelpskurs: Organisert i PEL, emne 2

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for andreårsfagene og programplanen.

3. studieår:

• Entreprenørskap, bærekraftig utvikling og mangfold: PEL, emne 3 i samarbeid med fag IV

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for tredjeårsfagene og programplanen.

4. studieår:

• "Like før": Barnevern, skolejuss, det samiske, digital dømmekraft mm.: Profesjonstemaer i fellestid gjennom hele studieåret

"Like før" har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for fjerdeårsfagene og programplanen. NB! Studenter som tar fag i det fjerde studieåret med andre kull, følger også "Like før" med samme krav.

Et flerkulturelt perspektiv

I 1-7-utdanningen skal studentene tilegne seg forskningsbasert innsikt i kulturelt og språklig mangfold blant elever i skolen. Slik skal de bli i stand til å bygge videre på den kulturelle og språklige kompetansen i elevgruppa. Anerkjennelse av kulturell og språklig bakgrunn er en viktig faktor for å skape gode læringsbetingelser. For minoritetselever i den norske grunnskolen kan dette være av avgjørende betydning.  Studenten skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk. Det er et mål å trekke inn praktisk-estetiske fag og arbeidsmåter i sentrale emner som begynneropplæring. Arbeid med praktisk-estetiske uttrykksformer åpner for å synliggjøre og verdsette kulturelt mangfold. Slik praksis kan dermed bidra til å skape gode rammer for læring for minoritetselever.

Elever som ikke har norsk som førstespråk, kan trenge særlig tilrettelegging i læringsarbeidet. Studentene skal tilegne seg kompetanse i hvordan man i alle fag arbeider med grunnleggende ferdigheter for disse elevene. Den flerkulturelle skolen handler om alle elevene, også de majoritetsnorske, og skolen er en viktig arena for kulturdialog og forståelse av grunnleggende demokratiske elementer. I 1-7-utdanningen er det et mål at studentene skal kunne reflektere faglig over kulturelle forskjeller og legge til rette for konstruktive kulturmøter i klasserommet.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig tilnærming.

Digital kompetanse

Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen. Digital kompetanse er konkretisert i tabellen nedfor og i fagplanene.

1. studieår:

• Læringsplattform
• Tekstbehandling
• Regneark
• Bildebehandling
• Nettikkette
• IKT-krav i studiefagene

2. studieår:

• DidIKTikk
• IKT-krav i studiefagene

3. studieår:

• IKT-krav til bacheloroppgaven
• IKT-krav i studiefagene

4. studieår:

• Sosiale medier og utfordringer som lærer
• IKT-krav i studiefagene

Pedagogikk og elevkunnskap

Faget skal være et overordnet og samlende profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen som sammen med de øvrige fagene og praksisopplæringen skal utgjøre den lærerfaglige plattformen. Faget gir innsikt i hvordan skolens oppgaver knyttet til oppdragelse og undervisning er forankret i nasjonale styringsdokumenter. Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap tar faget opp sentrale temaer knyttet til barn og unges utvikling og oppvekst og krav til lærerens rolle i klasseledelse og tilrettelegging av læringsprosesser. I tillegg vektlegger faget konkrete praktiske oppgaver knyttet til læreryrket.

Pedagogikk og elevkunnskap har et koordinerende ansvar for at følgende fagovergripende tema ivaretas i utdanningen og kobles opp mot praksisopplæringen:

• Danning - et etisk og kritisk perspektiv på kunnskap og på lærerrollen og forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling
• Den flerkulturelle skolen
• Tilpasset opplæring - tilpasning til den enkelte elevs ulike forutsetninger og inkludering i et mangfoldig fellesskap
• Grunnleggende ferdigheter - elevers utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til de enkelte skolefag og studentenes utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til egen faglig utvikling
• Vurdering - underveisvurdering som sentralt element i elevers læringsprosess

Varierte arbeidsmåter - organisering og tilrettelegging for læring i ulike skolefag.

Profesjonstemaer i GLU 1-7

1. studieår:

• Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter
• Planlegging og gjennomføring av undervisning
• Observasjon som pedagogisk redskap
• Klasseledelse
• Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• Vurdering 

2. studieår:

• Kulturelt og språklig mangfold
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning
• Elevforutsetninger
• Samarbeid og klasseledelse 

3. og 4. studieår:

• Lærerens samfunnsmandat: sentrale styringsdokument
• Klasseledelse - elevenes deltakelse
• Lokalt utviklingsarbeid
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet
• Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn
• Profesjonsetikk
• Planlegging og gjennomføring av undervisning 

Profesjonsinnretting

Høgskolen i Oslo og Akershus skal legge til rette for en integrert grunnskolelæreutdanning med klar profesjonsprofil. Innholdet i fagene skal være sentralt for lærerprofesjonen. Eksemplarisk undervisning i de enkelte studiefag med hensyn til arbeidsmåter og vurderingsformer skal gi studentene erfaringer som grunnlag for egen undervisningspraksis.

Pedagogikk og elevkunnskap har ansvar for at det blir en god sammenheng mellom undervisningstema i det enkelte studiefag og tema i veiledet praksisopplæring. Hovedtema for hhv. pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæring det enkelte studieår vil være sammenfallende.

Profesjonstemaer i det fjerde studieåret - "Like før"

Uavhengig av valg av fag i det fjerde studieåret er deltakelse i "Like før" obligatorisk. Temaet inkluderer ulike sider ved læreroppgavene som er særlig aktuelle like før studenten starter som lærer.

Forskningsforankring og bacheloroppgave

Grunnskolelærerutdanningen er forskningsforankret gjennom fagplanene, pensum/forskningslitteratur, undervisningens innhold og metode, praksis, bacheloroppgaven og fagmiljøenes og praksisfeltets forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom utdanningsløpet introduseres studentene for nyere forskningsbasert kunnskap, og undervisnings- og læringsprosesser forankret i forsknings- og utviklingsarbeid.

Gjennom møtet med forskning- og utviklingsarbeid skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over kunnskapsgrunnlaget for egen og skolens kollektive undervisningspraksis. Gjennom forskningsforankret undervisning og praksis skal studentene oppøve profesjonsfaglig kunnskap om og ferdigheter i å velge ut og bruke ny og relevant forskningsbasert kunnskap i klasserommet, i møte med den enkelte elev, samfunnet og ulike profesjoner som skolen samarbeider med. 

Studentene velger selv om de vil skrive sin bacheloroppgave tilknyttet pedagogikk og elevkunnskap eller ett av studentens studiefag. I tilknytning til oppgaven er det obligatoriske kurs i akademisk skriving, vitenskapsteori og metode, utdanningsvitenskap og i valgt fags didaktikk.  I tillegg til den skriftlige oppgaven skal studentene presentere egen oppgave muntlig og delta på en delingskonferanse. Nærmere informasjon om bacheloroppgaven finnes som emne 4 i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap.

Elev- og studentvurdering

I løpet av studiet skal lærerstudentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring.  Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i studiet, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.

I løpet av studiet skal studentene lære seg å forstå og bruke resultat fra ulike prøver og kartlegginger som grunnlag for tilpasset opplæring. I studiet skal de også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanningen skal være en krevende utdanning hvor studentene opplever at hardt arbeid gir god lærerkompetanse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til økt innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats:

• Det gis god undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper
• Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret
• Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid
• Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet
• Det utvikles faglige, nettbaserte diskusjonsfora for å styrke faglig engasjement utenom undervisning og kollokvier
• Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner.  Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet