Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS Programplan

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med veiledning for og verdsetting av realkompetanse i ulike sammenhenger som grunnskole, fag- og yrkesopplæring, voksenopplæring, fagskole, universitets- og høgskolesektoren, arbeidslivet, karrieresentre og arbeidsformidling

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves minimum 2 års yrkespraksis innen fagområder hvor det er relevant med realkompetansevurdering.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• Fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• Minimum fem års relevant yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• realkompetanse i et samfunnsperspektiv
• realkompetansevurdering og kulturelle kontekster
• lover, regler, føringer og retningslinjer for realkompetansevurdering
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor realkompetansevurderingsfeltet
• fasene i et realkompetansearbeid nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Studenten kan

• veilede søkere til å dokumentere kompetanse
• bygge relasjoner basert på tillit og aksept
• velge hensiktsmessige metoder for kartlegging og vurdering av realkompetanse
• utøve skjønn basert på egen fagkompetanse
• vurdere helhetlig kompetanse
• samarbeide med andre involverte i realkompetansearbeidet

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til nytenking og innovasjon i realkompetansearbeidet
• veilede flerfaglige grupper i utvikling av realkompetansevurdering
• reflektere kritisk over egen rolle og kompetanse i realkompetansearbeidet
• anerkjenne kompetanse på tvers av kulturer
• har forståelse for sammenhengen mellom realkompetansevurdering og arbeidslivets kompetansekrav

• Mål og intensjoner med kartlegging og verdsetting av realkompetanse
• Det juridiske grunnlaget – rammene for realkompetansevurdering
• Roller, oppgaver og ansvar for de ulike fasene i arbeid med realkompetanse
• Analyse av læreplaner/studieplaner
• Likeverdig kompetanse
• Skjønnsutøvelse
• Vurdering i et flerkulturelt perspektiv
• Verktøy og metoder for kartlegging og verdsetting av realkompetanse

Studiet er et deltidsstudium som består av samlinger (på campus og /eller digitalt), med introduksjon av faglige temaer, erfaringsdeling, og litteraturstudier. Det forutsetter at deltakerne er aktive og bidrar med erfaringsdeling og refleksjoner i læringsfellesskapet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og relevante for arbeid med realkompetanse. Studieopplegget inkludert arbeidskravene skal bidra til forståelse for rolle og ansvar, egenvurdering og refleksjon rundt egen praksis samt profesjonalisering av arbeidet med alle faser i realkompetansevurdering.

Det er oppgitt obligatorisk pensum knyttet til emnet. I tillegg skal studentene, i samråd med faglærer, velge 200 sider selvvalgt pensum, se eget forslag til selvvalgt litteratur.

Arbeidskravene er beskrevet i emneplanen og skal bidra til refleksjon og læring, samt sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatte frister.

Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning på høgskolen. Spesielt for denne gruppen vil de forberedende teoriukene legge vekt på:

• Kommunikasjon i praksis, pasient, pårørende og medarbeidere
• Opplæring og veiledning på SF-enheten (simulerings- og ferdighetsenheten) ved universitetet
• Hvordan læringsutbyttene i de kliniske studiene skal konkretiseres

Veiledning 

Praksisstudiene er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra høgskolen følger opp studenten gjennom praksis, i samarbeid med veileder fra praksisfeltet.

Konkretisering av læringsutbyttet 

I løpet av de første ukene i hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for praksisperioden/emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved det praksisstedet der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra høgskolen. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Skriftlige oppgaver og logg 

I løpet av hver praksisperiode skal studenten utarbeide 2 skriftlige oppgaver samt logg eller tilsvarende metode for refleksjoner over praksis. Oppgaver og logger leveres i elektronisk læringsplattform til veileder fra høgskolen og danner utgangspunkt for veiledningssamtalene. Studenten får skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Oppgavene og loggene er en integrert del av de kliniske studiene og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse.

Turnus 

Tilstedeværelse i de praksisemnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Perioden skal turnusplanlegges. Studiedager skal fordeles jevnt i løpet av praksisperioden. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av veileder fra høgskolen og praksisveileder.

Obligatorisk tilstedeværelse og fravær i praksis

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å passe på at man ikke får for mye fravær i praksisemnene, her er reglene:

• Mindre enn 10 % fravær: Studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær: Studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær: Studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Sykdom under praksisperioder 

Dersom studenten blir syk og får over 20 % fravær i et praksisemne, må man ha legeerklæring for alle fraværsdager over 10 %. Da blir fraværet regnet som gyldig fravær og praksisemnet må tas på nytt i sin helhet. Dette medfører forsinkelser i utdanningen.

Ikke gyldig fravær 

Dersom studenten ikke har gyldig fravær, vil praksisemnet registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Studenter som får Ikke bestått to ganger i et praksisemne, må normalt avbryte studiet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter i praksisstudier

Alle praksisstudier innehar forskjellige obligatorisk aktiviteter og oppgaver i gjennomføringen. Se kapittel om praksisstudier. I noen praksisemner kan det i tillegg være krav om arbeidskrav og aktiviteter som må være godkjent før endelig vurdering av praksisemnet kan gjøres.

Vurdering av arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskrav 

Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav 

Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse og gjennomføring av et førstehjelpskurs som gis en gang) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.

Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet.

Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Eksamensbesvarelser og arbeidskrav skal skrives på norsk, eller et av de andre nordiske språkene.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Karakterutskrift 

Alle karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter.Prøven i praktiske ferdigheter i sykepleie må være bestått for å få bestått utdanningen på 61 studiepoeng.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Skikkethetsvurdering 

Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Godkjent av studieutvalget, Fakultet for helsevitenskap 15.01.2017

Sist endret av prodekan 23.01.2019