Bachelorstudium i regnskap og revisjon Programplan

Det 3-årige revisorstudiet utdanner revisorer så vel til private revisjonsselskap som til kommunal og statlig forvaltning. Behovet for revisorer har vært stadig voksende, og også i framtiden må man anta at det vil være et stort behov for denne yrkesgruppen.

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i regnskap og revisjon.

Det særegne ved revisorstudiet er at det gir en yrkesutdanning samtidig med at det også er en meget god generell økonomisk utdanning som gjør kandidatene velegnet for mange typer stillinger innen offentlig og privat administrasjon. Revisorer benyttes til rådgivning innenfor skatt, økonomi og regnskap. Revisoryrket regnes som et yrke med meget høye kompetansekrav og også et yrke hvor det stilles store krav til redelighet. Fagområdene en revisor arbeider innenfor, er i stadig utvikling og det stilles derfor ekstra store krav til kontinuerlig faglig oppdatering.

Hvem gjelder programplanen/emneplanene for

Denne planen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten 2016. Studenter som har hatt permisjon skal som hovedregel fullføre studiet etter den planen som gjelder for det kullet de gjenopptar studiet sammen med. Studenter som avla eksamen i enkelte emner før de gikk ut i permisjon, og som kommer tilbake til endret plan, må undersøke hvilke overgangsordninger som tilbys for at de skal få fullført sin bachelorgrad.

Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler å vente med å kjøpe lærebøker til man har snakket med den enkelte foreleser. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen.

Krav for å bli registrert revisor

Studenter som har bestått alle eksamener med E eller bedre får vitnemål. For å kunne bli registrert revisor, må imidlertid karakteren på eksamen i Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Rettslære og Skatte- og avgiftsrett være C eller bedre.

Det stilles dessuten krav om tre års relevant praksis (fastsettes av Finanstilsynet). Videre kreves det, i henhold til revisorloven, at man har gjennomgått en praktisk prøve som dokumenterer at man er egnet til å påta seg revisjonsoppdrag. Søknad om godkjenning som registrert revisor avgjøres av Finanstilsynet.

Bachelorstudiet i regnskap og revisjon skal føre fram til registrert revisoreksamen. 3-årig revisorutdanning er en yrkesutdanning innenfor økonomi og regnskap. Den skal gi studentene en teoretisk og yrkesrettet utdanning slik at de kan arbeide som registrerte revisorer innenfor både privat og offentlig sektor, når øvrige krav er oppfylt. Se nærmere informasjon under avsnittet «Krav for å bli registrert revisor».

Bachelorstudiet skal også danne grunnlag for opptak til mastergradsstudier i økonomi og administrasjon, samt til masterstudiet i revisjon. Studiet kvalifiserer bl.a. til å søke opptak til masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Emnene i de to første årene er i hovedsak felles med de to første årene av bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, mens emnene i tredje år dekker de mer spesielle kunnskaper som er nødvendige for revisoryrket. Revisorstudiet er derfor både en generell økonomisk-administrativ utdanning og en spesialisering rettet mot utøvelsen av revisjonsfunksjonen. Mange av målene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil også gjelde for revisorstudiet, men i tillegg kommer disse mer spesifikke målene for revisorstudiet:

• Å gi studentene den teoretiske utdanning som en anser nødvendig for å utføre oppgaver som tilligger en registrert revisor
• Å kvalifisere for oppgaver av regnskaps- og revisjonsmessig art i den offentlige og private sektor av samfunnet
• Å kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i revisjon.

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Undervisningen i matematikk bygger på R1/S1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet er at søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil 2 av disse kan erstattes av ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller liknende) fra saksbehandling/administrasjon innen offentlig eller privat sektor, samt dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. I tillegg må søkeren dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse eller tilsvarende. Se informasjon på nettsiden, blant annet når det gjelder krav til norsk- og engelskkunnskaper.

En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag.
• Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets, revisors og regnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten har kjennskap til ulike revisjonsbehov og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i finansiell revisjon, regnskap, skatt- og avgiftsrett og rettslære, kan kandidaten:

• anvende analysemetoder,
• anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
• anvende annen relevant kunnskap, og
• begrunne sine valg
• Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap og revisjon
• Kandidaten kan på revisjons- og regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom revisjonsberetning og annen rapportering.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
• Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn.

Denne programplanen bygger på forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon vedtatt av Kunnskapsdepartementet 27. juni 2012, samt de nasjonale retningslinjene vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning. (tabell følger)

Valg av studieretning

Det er felles opptak til bachelorstudiet i regnskap og revisjon, bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og bachelorstudiet i Facility Management, men innen 1. mars i første studieår må studentene velge hvilket av disse studiene de vil fortsette på. Det blir arrangert informasjonsmøte i god tid før fristen.

Første og andre studieår består i hovedsak av felles økonomisk-administrative emner. Kun det obligatoriske emnet Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) skiller seg fra 1. og 2. år ved de to andre bachelorstudiene. Fra og med 3. studieår er studiene helt adskilte fra hverandre, og revisorstudentene konsentrerer seg om de sentrale revisjonsfagene Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Verdsettelse, Kommunalt og statlig regnskap og Skatte- og avgiftsrett.

Regler for studieprogresjon

Studiet er krevende og forutsetter at man er student på heltid. Det gis ikke tilbud om deltidsstudium. Studenter som ikke får fullført studiet på normert tid, kan på visse vilkår bruke ett år ekstra i henhold til reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I forskriften finner du også annen informasjon om studieretten, bl.a. når det gjelder tap av studierett. Vær oppmerksom på at studenter blant annet kan miste studieretten fordi de har brukt tre forsøk ved eksamen, ikke har avlagt eksamen i løpet av det siste året eller har overskredet normert tid. Forskriften regulerer også mulighetene for å innvilges permisjon i studiet.

For å begynne i 2. studieår kan studenten, etter ny/utsatt eksamen i juli/august, maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle to emner fra de to første årene for å få begynne i 3. år (unntatt Videregående finansregnskap og regnskapsteori som må være bestått). I motsatt fall må en vente med å fortsette i henholdsvis 2. eller 3. år, og man kan i så fall be om at plassen blir reservert til neste studieår, jf reglene om at man har inntil ett år ekstra til rådighet for å fullføre studiet. For studenter som får plassen reservert, er det en forutsetning at studenten innen studiestart neste studieår tilfredsstiller kravet.

I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene.

Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, og peer tutoring. Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier.

Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av obligatoriske arbeidskrav. Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk.

Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet.

Arbeidskrav er knyttet opp mot eksamensretten, og dersom arbeidskravet ikke er godkjent får man ikke ta eksamen i emnet. Det kan være forprøve, prosjektarbeid eller annet. Eventuelle arbeidskrav vil være angitt i den enkelte emneplan, og det er viktig at studentene gjør seg kjent med disse så snart det enkelte emne starter. Arbeidskravets omfang fremgår av emneplanen.

Prosjektarbeid og andre arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i emnet. Dato/frist for levering mm opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon (deles ut ved studiestart), bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som mest hensiktsmessig på emner med mange studenter, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter.

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått.

Eksamensoppgavene utarbeides på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk.

For regler om ny/utsatt eksamen, inkl. forbedring av karakterer, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen skal gjøres via Studentweb innen fastsatte frister.

Når det gjelder klage på karakter vises det til Lov om universiteter og høgskoler, samt til den praktiske prosedyren som er utarbeidet av høgskolen sentralt.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ¿ikke møtt¿ til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Høgskolen ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden om regelverk om eksamen finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene.

Studenter som er innvilget fritak for emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.