REREG2000 Årsregnskap 2 med regnskapsteori Emneplan

Emnet gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene.

Emnet er inndelt i tre tema:

• Videregående finansregnskap
• Regnskapsteori
• Virksomhets- og regnskapsorganisering

Independent work, individually or in small groups.

Workshops, lectures, visits to enterprises and supervision linked to a chosen specialisation.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Finansregnskap:

Studentene

• har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
• kjenner til regelverket for regnskapsførere
• har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper
• kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler
• har innsikt i regelverket for små foretak
• kjenner til regelverket for ideelle organisasjoner
• kjenner til regelverket for noter og årsberetning
• kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven

Regnskapsteori

Studenten har forståelse for og kan reflektere over

• brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering
• resultat- og balanseorientering
• det konseptuelle rammeverket til IFRS
• det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk
• internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v.

Virksomhets- og regnskapsorganisering

Studenten

• kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
• har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
• kunnskap om regelverket for regnskapsførere og god regnskapsførerskikk, herunder regnskapsførers rolle
• kjenner hovedprinsippene for god foretaksstyringsstyring herunder styrets, daglig, leder og revisors ansvar
• kjenner de mest sentrale virksomhetsrutiner
• kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i tilknytning til intern kontroll
• kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer

Studenten har kjennskap til forskjellen mellom forutsetningene for finansregnskapet og bedriftsøkonomisk teori.

Ferdigheter

Studenten kan

• utarbeide et ferdig årsregnskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og skattelovgivning, herunder også de viktigste regnskapsstandarder.
• utarbeide et enkelt konsernregnskap
• kan identifisere, vurdere og forstå risiko
• kan anvende metoder for analyse og styring av risiko
• kan utforme tiltak for å sikre effektiv intern kontroll

Generell kompetanse

Studenten

• har en overordnet forståelse av krav som stilles til utarbeidelse av ulike typer årsregnskap og kan reflektere over nytten av regnskapet for de forskjellige brukergrupper
• er kjent med bakgrunnen for det utviklingsarbeid som foregår internasjonalt og konsekvenser det vil ha for regnskapsregulering i Norge.
• kan tilegne seg regnskapsteoretisk kunnskap gjennom lesing av fagartikler.
• har en overordnet forståelse av risiko knyttet til organisering av rutiner og til IKT-systemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å motvirke risiko.

Det undervises hovedsakelig i plenumsforelesninger. I tillegg er det nødvendig at studentene individuelt eller i grupper gjennom hele semesteret arbeider med oppgaver som er knyttet til de forskjellige emner.

Obligatorisk prøve i høstsemesteret og to obligatoriske prosjektarbeid i vårsemesteret, ett i finansregnskap og ett i regnskapsteori. Prosjektarbeidet i finansregnskap skal ha et omfang på ca. 12 sider, i regnskapsteori ca. 3 sider. Både prøven og de obligatoriske prosjektarbeidene må være godkjent for å få ta eksamen i emnet. Ved ikke godkjente arbeidskrav, gis det én ny mulighet før eksamen. Frist for innlevering/forbedring blir opplyst av faglærer.

Det avholdes skriftlig eksamen over 6 timer ved slutten av vårsemesteret.

In this course, the students will be given an opportunity to delve deeper into one or more areas of design. They will plan and carry out a creative design and development process, preferably with a focus on the users’ needs, wishes and requirements. Critical refleciton and dialogue with the target groups and regular user presentations/tests will be an important part of the work.

Knowledge equivalent to having passed the first, second, third and fourth semester, or equivalent.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• is capable of carrying out a complex design process with a pertaining specialisation in the design discipline, from an international and sustainable perspective
• knows relevant methods and tools in the chosen design practice
• can systematically explore aesthetics, functionality, material technology and production methods within the chosen design practice
• can do critical reflections in relation to own design practice

Skills

The student is capable of:

• identifying and describing the relevance of a chosen design practice
• demonstrating how users, stakeholders and professional/resource environments can be involved in the project
• mastering digital and analogue tools, such as development, communication and presentation tools
• leading a discussion, through testing, visualisation and presentation of models/prototypes (physical or virtual), that provides and demonstrates deep insight into a chosen design practice

General competence

The student:

• can contribute to critical reflection in a local and global perspective
• is perceived through the project work as an innovative design student who possesses in-depth knowledge in a chosen area
• is capable of building relevant networks
• is capable of communicating with the parties involved such as users and audience
• is capable of sharing own experience and knowledge with other students and taking part in discussions with the design discipline
• is capable of reflecting on his/her own development in the learning process