EPN

Bachelorstudium i farmasi - reseptarutdanning Programplan

Engelsk programnavn
Pharmacy Programme
Gjelder fra
2022 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor’s Degree in Pharmacy) og gir grunnlag for autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell.

Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt (master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept eller rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. apoteklovens § 4-4.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bachelor i farmasi - yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver

Farmasøytens oppgave er å gi farmasøytiske tjenester til befolkningen, i form av rådgivning og veiledning, og gjennom dette bidra til riktig og rasjonell legemiddelbruk både hos enkeltpersoner og befolkningen som helhet.

Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte og etterspurte innen sine fagområder. Studenten skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er nødvendig for å få autorisasjon som reseptarfarmasøyt og dermed også ekspedisjonsrett i norske apotek.

Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket. Farmasøyten har kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Farmasøyten må ha grunnleggende teorikunnskaper fra ulike farmasifaglige emner og holdninger og forståelse for god problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeids-partnere.

Apoteket er en viktig leverandør av legemidler til sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Farmasøytens arbeidsoppgaver krever derfor kontakt og samarbeid med annet helsepersonell, som for eksempel leger, tannleger, sykepleiere og veterinærer. Farmasøyter er også i økende grad del av tverrfaglige team der ulike helsepersonellgrupper i fellesskap kommer frem til den beste legemiddelbehandlingen for pasientene/legemiddelbrukerne. Relasjonelle ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter, herunder god muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk, er derfor en viktig og nødvendig del av kompetansen til farmasøyter og kommer til anvendelse i det daglige arbeidet.

Relevans for arbeidsliv

OsloMet - storbyuniversitetet utdanner bachelorkandidater i farmasi som i stor grad finner sitt arbeid i apotek. Som autoriserte reseptarfarmasøyter kan de ha en mellomlederfunksjon på apotek og bestyrerstilling på filialapotek. Kandidatene kan også være aktuelle for ulike stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten, i offentlig forvaltning og i legemiddelbransjen.   

Relevans for videre utdanning

Fullført bachelorstudium i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Særlig relevant er masterstudiene i farmasi som tilbys ved OsloMet og ved universitetene i Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiT). Masterstudiet i helse og teknologi ved OsloMet kan også være relevant. 

Målgruppe

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi for å kunne arbeide som reseptarfarmasøyt og/eller som grunnlag for videre studier.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves Matematikk R1 (eller Matematikk S1 + S2) og Kjemi 1 samt enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 2.

I forbindelse med opptak til farmasiutdanningen må søkere fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted. 

Læringsutbytte

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
  • har bred kunnskap om kroppens oppbygging, funksjon og sykdomsutvikling
  • har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
  • har bred kunnskap om legemidlers effekter, bruk og plass i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
  • har bred kunnskap om helsevesenets oppbygging, ansvarsfordeling, samhandling og legemidlers betydning i helsetjeneste og samfunn
  • har bred kunnskap om hvordan system- og pasientrettede farmasøytiske tjenester kan bidra til å kvalitetssikre legemiddelbehandling og ivareta pasientsikkerhet
  • har grunnleggende kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler og legemiddelrelaterte produkter
  • har kunnskap om betydningen av samarbeid og tverrprofesjonell samhandling
  • kjenner til farmasiens historie og farmasøytiske yrkesroller

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan ekspedere resepter, vurdere reseptordinasjoner, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
  • kan holde seg oppdatert og anvende faglige kunnskaper som sikrer rasjonell legemiddelbruk og forsvarlig legemiddelhåndtering
  • kan formidle sin farmasøytiske kunnskap med faglig trygghet, både skriftlig og muntlig, til alle aktuelle grupper, og kan dokumentere helsehjelpen
  • behersker relevante teknikker for fremstilling av legemidler
  • kan anvende systemer for kvalitetssikring og -kontroll
  • kan nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre i tråd med allment aksepterte faglige krav
  • kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen og reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i og forståelse for hvordan legemidler virker og bidrar til å skape best mulig helse, både på individ- og samfunnsnivå
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, bidra til utvikling av eget fag og profesjon og arbeide selvstendig i tråd med lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
  • har innsikt i og kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i farmasøytisk yrkesutøvelse, viser respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gir veiledning som ivaretar brukernes integritet og rettigheter
  • kan planlegge og gjennomføre farmasifaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe
  • kan innhente og sammenfatte relevant vitenskaplig dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
  • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon, entreprenørskap og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
  • har innsikt i og forståelse for hvordan legemiddelovervåking, kvalitetssystemer og kvalitets- og forbedringsarbeid bidrar til trygg legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet

Innhold og oppbygging

Studiet er delt inn i 17 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår: Studentene introduseres for den farmasøytiske profesjonen samt basale kjemiske og biologiske fag som de farmasøytiske fagene bygger på. I tillegg blir de kjent med legemiddelutvikling og produksjon.

Andre studieår: Studentene lærer om hva legemidler består av, hvordan de virker og hvordan de brukes innen sentrale terapiområder.

Tredje studieår: Anvendelsen av fagene står sentralt. Studentene er i praksis i apotek, der resepthåndtering, kundebehandling og kommunikasjon er i fokus. Studentene gjennomfører også et bachelorprosjekt i gruppe.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Emner som er felles med andre utdanninger ved OsloMet 

Bachelorutdanningen i farmasi har følgende emner som er felles med andre utdanninger ved universitetet: 

  • FARB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
  • FARB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
  • FARB1070 Technology and Society, 5 stp.

I de to emnene FARB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. og FARB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer.  I FARB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I FARB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene. 

Emnet FARB1070 Technology and Society inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden, og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

Progresjon i studiet

  • Studentene må ha bestått første studieår for å starte på andre studieår.*
  • Studentene må ha bestått andre studieår for å starte på tredje studieår.

*Unntak fra progresjonskravet:  

Deleksamen 1 legemiddelregning i emnet FARB1400 Legemiddelfremstilling og legemiddelregning må være bestått innen utgangen av andre studieår.   

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. studieår

4. semester

3. studieår

5. semester

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Studentenes innsats er blant annet viktig i det selvstendige arbeidet det legges opp til på laboratoriet, i problembasert læring (PBL) og i teambasert læring (TBL). Selvstendig arbeid kan innebære både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Forelesninger

Forelesninger brukes for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. De skal gi studentene et grunnlag for egenlæring gjennom å trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på og diskutere relevante problemstillinger innenfor temaet. Det inviteres til dialog mellom studenter og lærer, og studentene får anledning til å stille spørsmål og diskutere aktuelle tema og problemstillinger. Best utbytte oppnår studentene når de møter forberedt til undervisningen. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis primært på norsk, men kan også gjennomføres på engelsk.

Omvendt undervisning (flipped classroom)

I flere av studiets emner organiseres deler av undervisningen som «omvendt undervisning» (flipped classrom). Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning. Slik frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning.

Gruppearbeid  

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre forventes det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Seminarer

Hensikten er å bearbeide og drøfte fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling av faget vektlegges. Studenten øver på å legge frem fagstoff i små og store grupper, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering med trening i kommunikasjon og anvendelse av kunnskap. Flere av emnene har laboratoriekurs med praktisk trening innen ulike fagområder. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Kursene kan blant annet inneholde skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering.

For å kunne begynne på laboratoriekurs må studentene først gjennomgå et sikkerhetsintroduksjonskurs på nett samt gjennomføre pre-lab. Dette for å sikre at arbeidet på laboratoriet gjøres forsvarlig og etter HMS-krav.

Problembasert læring (PBL)

Studentene deles i grupper og blir presentert for en situasjon eller kasuistikk som brukes for å kunne diskutere relevante problemstillinger. Hvert tema starter med et møte hvor oppgaven blir presentert, og avsluttes med et nytt gruppemøte hvor gruppens deltagere diskuterer nyervervet kunnskap og løsninger på problemer. Mellom disse møtene innhentes kunnskap ved forelesninger, gruppearbeid, laboratoriearbeid og selvstudium. En veileder er til stede på gruppemøtene.

Teambasert læring (TBL)

TBL er en variant av «omvendt undervisning» (se ovenfor). Studentene deles i grupper. De forbereder seg i et tema på egenhånd før de møtes til felles undervisning. I samlingen gjennomføres først individuelle tester, deretter tester i grupper for å identifisere hva som er vanskelig i emnet og hvor det er huller i kunnskapen. Det gjør at læreren kan konsentrere resten av undervisningstiden i plenum om det som er vanskelig, forklare og legge opp til diskusjon. Studentene jobber deretter videre i gruppe med oppgaver i emnet med lærer til stede som veileder og tilrettelegger for diskusjon og problemløsing.

Prosjektoppgaver og bacheloroppgave

Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene fordype seg i problemstillinger som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Studentene fordyper seg faglig i ulike tema og opparbeider ferdigheter i kildebruk, analyse og diskusjon samt skriftlig og/eller muntlig presentasjon av resultater.  Prosjektarbeid gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon i samarbeid med andre, og fordype seg i en farmasøytisk problemstilling.

Bacheloroppgaven gjennomføres i grupper. Opponentgrupper gir tilbakemeldinger på arbeidet, og gir innspill underveis i prosessen. 

Spørretimer

Studentene får anledning til å spørre om allerede gjennomgått fagstoff. Spørsmål kan sendes inn til faglærer på forhånd eller stilles direkte i timen. Det settes av tid til å svare på utvalgte problemstillinger.

Praksisstudier

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARBPRA i tredje studieår.

Studentene har veiledet praksis i primærapotek. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt.

Praksis er en viktig læringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer gjennom en veksling mellom praksis og teori.  Studentene skal få anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke sin kunnskap om arbeidsfeltet. Praksis skal være kunnskapsbasert og knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger som gir studentene erfaring med farmasøytens oppgaver og ansvar. Studenten skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt.

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis.

Praksisplassene ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen, men det er også mulig å få plass i andre deler av landet. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være krav til vaksinasjon. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis». 

Internasjonalisering

Internasjonalisering styrker studiekvaliteten og fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og styrker studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur, men også gjennom emner som undervises på engelsk.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk knyttet til utdanning av farmasøyter.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Europa. Det er tilrettelagt for at studenten kan ta hele eller deler av sitt 5. semester i utlandet, i forbindelse med emnene:

  • FARB3100 Samfunnsfarmasi, epidemiologi og statistikk (10 stp)
  • FARB1070 Technology and Society (5 stp) og
  • FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)

Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes ved OsloMet i utvekslingssemesteret. Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

I 5. semester er det også tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner. For innreisende studenter kan utdanningen eksempelvis tilby følgende emnekombinasjoner:

  • NVHIN Veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskapelige helsefagene  (15 stp) + FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)
  • FARB1070 Technology and Society (5 stp) + FARB3100 Samfunnsfarmasi, epidemiologi og statistikk (10 stp) + FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)

I tillegg kan emnet FARB1300 Biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi (15 stp) i 2. semester tilbys innreisende studenter, eventuelt i kombinasjon med andre emner som tilbys ved OsloMet i vårsemesteret.

Undervisningen i emnene FARB1300 Biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi, FARB1070 Technology and Society og FARB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil i sin helhet foregå på engelsk. Undervisning i andre emner kan tilrettelegges på engelsk for internasjonale studenter ved behov.

Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å beherske faget. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og laboratorierapporter. Det kan også være andre typer arbeidskrav, se emneplanene for nærmere informasjon.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd, eller i læringsaktiviteter hvor samhandling med medstudenter er en forutsetning for at aktivitetene kan gjennomføres.

Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse på seminarer og i obligatorisk timeplanlagt og veiledet gruppearbeid. I ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering) kreves enten minimum 80 prosent eller 90 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse fremgår av emne- og undervisningsplanene.

Studenten må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. Studenten skal kontaktes dersom det er fare for overskridelse av fraværsgrensen. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværsgrensen, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Laboratorierapporter

I enkelte laboratoriekurs må studentene dokumentere laboratoriearbeidet gjennom skriftlige rapporter (labrapporter).

Rapporter som ikke godkjennes etter første innlevering må omarbeides og innleveres på nytt.

Vurdering og sensur

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbyttebeskrivelser, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått - ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener. 

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlig og praktisk eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver å delta i en klage.

Vurdering av ekstern praksis

Veiledet ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, vurderingskriteriene samt den løpende skikkethetsvurderingen gjennom praksiperioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Studenten må være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

  • Mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
  • 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og emneansvarlig ved universitetet.
  • Mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek» samt utdanningens eget praksishefte.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Øvrig informasjon

Informasjon om programplan

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 14.10.2020.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 09.01.2022 

Gjelder for kull 2022