FARB1300 Biochemistry, Cell Biology and Microbiology Course description

This course covers selected topics from biochemistry, cell biology and microbiology. Biochemistry focuses on the structural and functional aspects of biological molecules such as proteins (including enzymes), carbohydrates, lipids and nucleic acids, along with fundamental biochemical processes and energy transfer in human cells.

Cell biology deals with the structure/organisation of human cells and the sequence of events in the cell cycle. Other key topics include transport over the plasma membrane, signal transduction/communication between cells and the flow of information from DNA for protein synthesis.

Microbiology provides an introduction to the main groups of microorganisms (eubacteria, fungi) and viruses, and emphasises sub-groups that are particularly relevant to pharmacy and medicine. Other key topics are the mechanisms of action of antibiotics and the processes behind the development of antibiotic resistance, and identification and classification of microbes.

The laboratory course provides an introduction to basic techniques used in molecular biology and microbiology. Students will also perform simple diagnostic tests in this practical part of the course.

The student must have been admitted to the study programme.;

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:;

Knowledge;

The student

• can describe the structure, nomenclature and reactions of selected biological molecules
• can describe the structure of human cells
• can explain the function of enzymes as biological catalysts and energy transfer in human cells
• can outline the main features of transport processes, signal transduction and the regulation of cell division in human cells
• can outline the main features of the flow of information from DNA to proteins in human cells
• can explain the structural features and qualities that characterise eubacteria, fungi and viruses and their significance in pharmaceutics and human medicine
• can describe relevant methods used to identify and classify microbes
• can explain the structure and mechanisms of action of selected classes of antibiotics and explain how antibiotic resistance arises

;Skills

The student;

• can use selected methods to determine and measure macromolecules in biological matter under supervision
• can conduct basic gene technology analyses under supervision
• can carry out selected methods for isolation, cultivation, identification and resistance testing of nonfastidious microbes under supervision
• can present experimental data from selected biological experiments and tests
• can plan and carry out a laboratory-related project assignment within the topics covered in the course and present the results both in writing and orally

General competence

The student

• can relate cell biology, biochemistry and microbiology to pharmaceutical issues
• can communicate their understanding of cell biology, biochemistry and microbiology

Work and teaching methods include lectures, seminars and practical laboratory work. The flipped classroom method is used for parts of the course. Digital learning resources are made available to the students in advance, and the time they spend at the university is used to work on assignments and group work

The students will work in groups in the laboratory. The groups will plan and write a report, using a scientific article format, about a laboratory experiment they have selected themselves. The report is included in the syllabus for the course and will also be presented orally. Lecturers and fellow students will provide feedback.

Teaching and follow-up at seminars and in the laboratory will take place in English.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. - 7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for1. - 7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Faget pedagogikk og elevkunnskap er fordelt på tre studieår. I det første studieår undervises det i emne 1 (15 studiepoeng), i andre studieår i emne 2 (15 studiepoeng) mens det i tredje studieår undervises i emne 3 og 4 (15 +15 studiepoeng). Emne 4 er bacheloroppgaven i utdanningen.

I dette emnet er den lærende eleven i sentrum. Hovedfokus er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
• hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
• elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
• barnet som skolebegynner og om barns språk og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter
• variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
• barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
• mediers påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike medier
• grunnleggende ferdigheter som basis for elevens utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
• innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

Ferdigheter

Studenten kan

• formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
• legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
• analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
• gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
• analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevenes læring
• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet.

Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til 5.-7. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Det skal lages en logg der studentene strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra faget i praksisopplæringen. Loggen leveres praksislærer.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 2 (andre studieår):

• Tilpasset opplæring og spesialundervisning.
• Elevforutsetninger.
• Kulturelt og språklig mangfold.
• Elevrelasjoner og klasseledelse.
• Profesjonsetikk.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 2 (andre studieår):

• Praktisk-estetiske arbeidsmåter i fagene.
• Elevens grunnleggende ferdigheter.
• Begynneropplæring.

Følgende arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:

Arbeidskrav

Arbeidskrav 1 knyttes til Tema 4 og 6: Klasseledelse Gjennom dette arbeidskravet skal studentene ha utviklet kunnskap og forståelse av hvordan læreren leder elevenes læringsprosesser i klasserommet.

Arbeidskrav 2 knyttes til Tema 4: SosialiseringGjennom dette tverrfaglige arbeidskravet skal studentene didaktisk planlegge, gjennomføre og legge til rette for elevenes læring med vekt på elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter.

Arbeidskrav 3 knyttes til Tema 5: Tilpasset opplæringGjennom dette arbeidskravet skal studentene tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever innenfor klassefellesskapet, med utgangspunkt i kunnskaper om elevene.

Arbeidskrav 4 knyttes til Tema 6: Kommunikasjon og samarbeidGjennom dette arbeidskravet, som er knyttet til praksisopplæringen, skal studentene kunne identifisere profesjonsetiske dilemmaer og aktivt forholde seg til etiske verdivalg i læreres hverdag, samt kunne gjennomføre etiske analyser

Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

2. studieår:

Observasjon som vitenskapelig metode.

Akademisk skriving knyttet til arbeidskravene til tema 5 og tema 6.Analyse av forskningsartikler.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

• Praksisforberedelser og etterarbeid til praksis
• Fellesforelesninger (knyttet til sentrale temaer i studiet og til arbeidskravene)
• Temaer i klasseundervisningen (det går fram av undervisningsplanen hvilke som er obligatoriske)
• Førstehjelpskurs

Dokumentasjon av godkjent førstehjelpskurs av tilsvarende omfang og kvalitet i løpet av de siste to årene, fritar for førstehjelpskurs.

Ved obligatorisk deltakelse må eventuelt fravær dokumenteres. Studenter som ikke deltar, må levere en kompensatorisk oppgave, senest en uke etter forelesningen/klasseundervisningen.

Underveis i studiet kan det også være krav om deltakelse i andre faglige aktiviteter. Slike krav spesifiseres i undervisningsplanen.

Manglende deltakelse i obligatoriske aktiviteter (eventuelt manglende kompensasjonsoppgaver) medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

All exams are assessed by two examiners. At least 30% of the exam papers will be assessed by an external examiner. The external examiner’s assessment should benefit all the students.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn.