Bachelorstudium i radiografi Programplan

Bachelorstudiet i radiografi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi (Bachelor’s Degree in Radiography) og gir grunnlag for autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet).

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning § 2 er formålet med radiografutdanningen å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær, og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

En radiograf anvender høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. En annen sentral oppgave radiografen har er å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt arbeide med å optimalisere prosedyrer.

Radiografi er sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen helseteknologi, biologiske basalfag og omsorgsfag skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet.

Radiografer møter mennesker med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Radiografer har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Radiografutdanningen ved OsloMet har et spesielt fokus på Computer Tomografi (CT), og et større emne inngår i andre semester. I tillegg tilbys det et internasjonalt fordypningsemne i CT i siste semester. Videre har utdanningen et eget emne i Barneradiografi, hvor radiografen har en sentral rolle ved utredning av barnemishandling.

Relevans for arbeidsliv

Radiografer jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private institusjoner, eksempelvis bildediagnostiske avdelinger på sykehus, private røntgeninstitutter og avdelinger for stråleterapi. Radiografer jobber også innen industri, hos leverandører innen medisinskteknisk utstyr, legemiddelindustrien og ved universiteter og høgskoler.

Relevans for videre utdanning

En Bachelorgrad i radiografi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier, både ved OsloMet – storbyuniversitetet og ved andre institusjoner i inn og utland.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i radiografi for å kunne arbeide som radiograf og/eller ha et grunnlag for videre studier.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6. Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Radiografutdanningens overordnede mål er å «utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere radiograffaglig tjeneste i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Studentene skal utvikle en handlingskompetanse som krever teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger, samt sosial kompetanse for å kunne fungere i samarbeid med og for andre. Kandidatene skal ved endt utdanning kunne utøve et etisk forsvarlig arbeid. Dette skal komme til uttrykk i praktiske situasjoner og gjennom det syn kandidatene har på brukere av tjenesten og samarbeidspartnere» (Rammeplan for radiografutdanningen av 1.desember 2005).

Rammeplanens målformulering er konsentrert rundt følgende kjerneområder for radiograffaglig praksis: pasientomsorg, bruk av høyteknologisk utstyr, praktisk strålevern, undersøkelser og behandling, tverrfaglig samarbeid og samhandling, kvalitetsutvikling, samt forskning og fagutvikling.

Kandidatens kvalifikasjoner etter endt utdanning defineres i den foreliggende programplan som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Rammeplan for radiografutdanningen av1. desember 2005 og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:

Kunnskap 

Kandidaten

• har kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• har god kunnskap innen medisin, biologi, realfag, farmakologi, teknologi, humanistisk og samfunnsfaglig vitenskap relatert til radiograffaglig yrkesutøvelse
• kan gjøre rede for bildeframstilling ved hjelp av konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT)
• har grunnleggende kunnskap om andre modaliteter og metoder for bildeframstilling og behandling
• kan gjøre rede for effekter av stråling og hvordan stråling registreres og kontrolleres
• kan gjøre rede for ulike forskningsmetoder som benyttes innenfor radiografi og nærliggende fagområder
• har grunnleggende kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner
• kjenner forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser ut fra en gitt problemstilling og pasientens tilstand, optimalisert med tanke på diagnostisk formål, bildekvalitet og stråledose
• kan vurdere, bearbeide og verifisere bildematerialer i forhold til problemstilling og kan dokumentere eget arbeid
• kan kommunisere med, informere, veilede og utøve omsorg for pasienten ut fra hans/hennes situasjon og behov
• har handlingsberedskap i forhold til ulike akuttsituasjoner
• kan bidra aktivt i kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser
• kan arbeide kunnskapsbasert og oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
• kan forstå, benytte og bidra til forskning og utviklingsarbeid som belyser teoretiske og praktiske problemstillinger av betydning for fag og yrkesutøvelse

 Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for hvordan pasientens alder, kulturelle bakgrunn, sykdom, skade og funksjonsnivå kan påvirke undersøkelses- eller behandlingssituasjonen og ser viktigheten av å møte alle pasienter med empati og respekt
• kan identifisere og diskutere fag- og yrkesetiske problemstillinger og derved bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i radiografiens muligheter og begrensninger innen forebygging, diagnostikk og behandling
• kan reflektere over egen yrkesrolle i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter
• kan reflektere over og kritisk vurdere faglige og etiske sider ved egen yrkesutøvelse, og justere denne under veiledning
• kan bidra til tverrprofesjonelt samarbeid og samhandling
• kan samarbeide med og veilede kolleger, annet helsepersonell og studenter
• kan planlegge og gjennomføre prosjekt som strekker seg over tid og som bidrar til fagutvikling
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig og gjennom andre uttrykksformer

Læringsutbyttene er utdypet for hvert emne videre i planen. Rekkefølgen er basert på rammeplanens emneinndeling og ikke i prioritert rekkefølge.

Innholdet styres av rammeplanen som deler fagene inn i tre kategorier: naturvitenskapelige fag (kodet 1A - 1E), samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag (kodet 2A - 2F) og fag som retter seg mot radiografibildeframstilling og behandling (kodet 3A - 3G), se vedlegg 1. I programplanen er fagene satt sammen til 16 emner, hvorav 5 er praksisseminar. Sammenhengen mellom rammeplanen og programplanen synliggjøres i emneplanene hvor fagkoder er angitt i parentes for hvert læringsutbytte.

Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene skal hjelpe studenten til å se sammenhenger mellom teori og praksis. Alle emner avsluttes med vurdering.

1. studieår har fokus på basisfag i 1. semester, mens 2. semester har fokus på enklere radiografiundersøkelser. Emnene i 2. studieår retter seg mot mer avanserte radiografiundersøkelser og behandlinger. I 3. studieår har studiet to valgbare emner; se figuren. Vi gjør spesielt oppmerksom på at emne RAD3200 Optimax starter i sommerferien. Studentene får til gjengjeld et opphold mellom RAD3200Optimax og RADPRA4. De to siste emnene i 3. studieår dreier seg om fagfordypning og fagutvikling. Studentene kan i utgangspunktet velge mellom RAD3000 og RAD3200. De får informasjon om søknadsprosessen og tildeling av plasser i god tid før 3. studieår starter. Det kan bli flere søkere til RAD3200 enn det er plasser. RAD3000 har plass til alle studentene.

Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling.

Studieprogresjon

Studenter må ha bestått eksamen i alle emner i første studieår for å kunne fortsette i andre studieår. Tilsvarende må alle eksamener i andre studieår være bestått for å fortsette i tredje år.

Unntak fra denne bestemmelsen: For å påbegynne RAD2000 må ikke RADME Medikamentregning i første studieår være bestått. RADME må imidlertid være bestått for å fremstille seg til eksamen i RAD2000.

Normal studieprogresjon krever stor egenaktivitet i form av selvstudier. Samtidig stilles det krav til aktiv deltagelse i de ulike former for gruppearbeid som inngår i studiet. Gruppearbeid har til hensikt å øke det faglige utbyttet ved at studentene stimulerer hverandres læring og utvikler evnen til å vurdere egen rolle i samspill med andre. Å utvikle evnen til å arbeide sammen om faglige problemstillinger er sentralt som forberedelse til fremtidig yrkesutøvelse.

Forelesninger

Forelesningene har til hensikt å gi studenten en introduksjon til og en oversikt over sentral kunnskap innen aktuelt fagstoff, synliggjøre sammenhenger, trekke frem og formidle aktuelle problemstillinger, belyse vanskelig tilgjengelig fagstoff og/eller gi en oppdatering innen et fagfelt.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening foregår på utdanningens øvingsavdelinger. Ferdighetstrening inngår i alle studieår og tilsvarer 9 studiepoeng. Ferdighetene kan dreie seg om håndtering av ulike typer apparatur, projeksjonslære, bildeframstilling, testing av strålefysiske prinsipper, tolking av bilder og kvalitetskontroll. Fokus er også på kommunikasjon med pasient. Ferdighetstreningen krever aktiv deltakelse. Studentene skal øve på hverandre og må derfor være forberedt på at de blir observert, tatt på og instruert. Det kan ikke forventes at ferdighetstrening er kjønnsadskilt.

Utdanningen kan sette krav til at studentenes påkledning, håroppsett, hudeksponering, håndhygiene og bruk av smykker og lignende. Det kan også kreves at studentene benytter en bestemt uniform/arbeidstøy, inkludert hodeplagg, under arbeid i ferdighetslaboratoriene av helse-, miljø- eller sikkerhetsmessige årsaker.

Skriftlige oppgaver

Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap. Oppgavene skrives individuelt eller i gruppe og varierer med hensyn til omfang, type, veiledningstilbud og veiledningsform. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller krav til samarbeid. Oppgavene kan innbefatte at studentene utarbeider egne problemstillinger og gjør seg kjent med vitenskapelige arbeidsmåter, men faglærer kan også gi spesifikke spørsmålsstillinger.

Seminarer

Seminarer ledes av faglærer, men har hovedvekt på studentaktivitet for at studentene skal kunne utvikle fagforståelse og perspektiver på faget. Studentenes fremlegg av fagstoff med påfølgende diskusjoner eller konsentrert arbeid innen et avgrenset tema er typiske arbeidsformer.

Studiet har praksisplasser på sykehus og institutter, kalt ekstern praksis. Studentene blir utplassert på kliniske, bildediagnostiske og stråleterapiavdelinger. De skal anvende teoretisk kunnskap, innarbeide praktiske ferdigheter og utvikle holdninger i reelle pasientsituasjoner for å oppnå læringsutbyttene for hver periode. Utdanningen benytter praksissteder på hele Østlandet, så studentene må påregne pendling i en eller flere praksisperioder.  

I radiologisk praksis skal studentene delta i undersøkelser på røntgenlaboratorier. Kontakten med pasienter skjer over kort tid. Studiet har derfor en klinisk praksisperiode der studentene har kontakt med pasienter over tid for å utvikle kompetanse på kommunikasjon, observasjon og omsorg. Hver praksisperiode har faglig midt- og sluttvurdering. Disse vurderingene baserer seg på læringsutbyttene beskrevet i den enkelte emneplan, praksisstedets veileders vurdering og veileders vurdering.

Det stilles krav om 90 % tilstedeværelse i praksis.

Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes (jfr. Forskrift om studier og eksamen ved ved OsloMet - storbyuniversitetet).

Studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Universitetet har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold.

Studentene har mulighet til 1-3 måneders utveksling i 5. semester som vanligvis skjer i form av praksisstudier. Utveksling kan også knyttes til bacheloroppgaven i 6. semester.

Studiet har et internasjonalt emne, RAD3200 Optimax, som består av to deler. Første del er 3 ukers internasjonal sommerskole (se emneplanen), mens andre del går som ordinært studium på OsloMet. Det blir senere bestemt hvilket land som skal arrangere sommerskolen.

I RAD3000, International Public Health (IPH) og RAD3200 Optimax er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag.

Studenter må være forberedt på at oppgaver som de arbeider med i utvekslingsperioder, må skrives på engelsk for å gjøre oppgavene tilgjengelige for veileder og praksisstedet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra engelsktalende samarbeidsinstitusjoner.

NVHIN Veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskapelige helsefagene (15 stp.)

I vårsemesteret tredje studieår har utdanningene tilrettelagt for innreisende studenter ved å opprettet et nytt emne med fokus på veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskaplige helsefagene (bachelorstudiene farmasi, bioingeniørfag, tannteknikk og radiografi). 

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskravene gis vurdering godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår av den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med ett eller flere av de forventede læringsutbyttene i emnet. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Obligatoriske tilstedeværelse

Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og -behandling blir forankret både i teori og i grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning.

Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksisstudier. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og seminarer er det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider og obligatoriske aktiviteter

Flere emner har skriftlige arbeider, muntlig fremlegg og praktisk test som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Muntlig framlegg og praktisk test må normalt gjennomføres på nytt ved ikke godkjent gjennomføring. Dersom annen gangs innlevering/gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, muntlige fremlegg og tester, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Vurderingsformene har nær sammenheng med læringsutbytte, innhold og arbeidsformer. Samtidig er det sentralt at vurderingene skjer regelmessig utover i studiet, både for å fremme læring og for å gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Tabellen nedenfor viser de vurderinger som inngår i studiet.

Sensorordninger

Sensorordningen varierer; se emneplanene. Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor vurderer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Tilsynssensor

Studiet har tilsynssensor som fører tilsyn med kvaliteten på studiet. Tilsynssensor sensurerer ikke eksamensbesvarelser.

Skikkethet

For å få vitnemål for fullført studium må studenten være skikket for yrket, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006. Studenter er som utgjør en mulig fare for pasienters liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet/alle emner og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre radiografyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd for at de skal kunne forbedre seg eller få råd om å avslutte utdanningen.