Programplaner og emneplaner - Student
Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid Programplan
- Engelsk programnavn
- Postgraduate Certificate in Education
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 60 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har inngående kunnskap om barnehagefeltet og barnehageforskning
- har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom og barnehage i et mangfoldig samfunn
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan analysere, utvikle, evaluere og formidle barnehagefaglig kunnskap
- kan innhente og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
- kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi i et selvstendig forskningsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet
- kan bidra til arbeid med barnehagefeltets utfordringer i et samfunn preget av mangfold og endring
- kan anvende og formidle avansert kunnskap om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon samt flerkulturelle problemstillinger
Målgruppe
Master i barnehagekunnskap består av tre obligatoriske emner og fire valgemner, alle på 15 studiepoeng, samt masteroppgaven.
De tre obligatoriske emnene skal gi studentene et felles faglig fundament og en tydelig progresjon gjennom studieprogrammet. I det første obligatoriske emnet MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål får studentene avansert kunnskap om barnehagefaglige og pedagogiske grunnlagsspørsmål, og emnet fungerer som et kunnskapsgrunnlag som videreutvikles gjennom masterutdanningen. Det andre obligatoriske emnet MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder gir en bred oversikt over ulike vitenskapsteoretiske retninger, forskningsetikk og metodiske tilnærminger som benyttes i barnehageforskningen. Det tredje obligatoriske emnet MBH4460 Forskningsdesign og metodologi utdyper forståelsen av sammenhengen mellom vitenskapsteori og metodiske tilnærminger, og studentene vil i dette emnet utvikle spesialisert kompetanse i forskningsdesign, forskningsmetodologi og forskerrollen i barnehageforskningen.
De fire valgemnene MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen, MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon, MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek, samt MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen, gir studentene mulighet til å fordype seg i barnehagepedagogiske spørsmål og temaer.
Masteroppgaven er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap.
Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter, men med en annen progresjon, se egen programplan for Master i barnehagekunnskap, deltid (120 studiepoeng).
Studiets oppbygging for heltidsstudenter
Første semester består av et obligatorisk emne og valg mellom to emner.
- Obligatorisk emne 1: MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål (15 studiepoeng)
- Valgemne 1: MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen (15 studiepoeng)
- Valgemne 2: MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon (15 studiepoeng)
Andre semester består av et obligatorisk emne og valg mellom to emner. I tillegg utarbeidedes prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.
- Obligatorisk emne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)
- Valgemne 3: MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek (15 studiepoeng)
- Valgemne 4: MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen (15 studiepoeng)
- MBH5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)
Tredje semester består av et obligatorisk emne og arbeid med masteroppgaven.
- Obligatorisk emne 3: MBH4460 Forskningsdesign og metodologi (15 studiepoeng)
- MBH5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)
Fjerde semester består av masteroppgaven. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap. Studentene får erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.
- MBH5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)
Opptakskrav
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:
- Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
- Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis
*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
Universitetet vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:
- Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende
- Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning
- Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet
- Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
Tilleggspoeng
- Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant utdanning utover opptakskravet. Relevant utdanning er pedagogiske fag, samt fordypning innen søkers eget fagfelt
- Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover opptakskravet. Relevant yrkespraksis er innen søkers eget fagfelt, som er relevant for det aktuelle utdanningsprogrammet i videregående skole eller relevant yrkespraksis innen opplæring og veiledning.
Læringsutbytte
Arbeidskrav
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Alle studenter har to forsøk på et arbeidskrav. En student som får vurderingen «Ikke godkjent», ikke leverer til fristen eller ikke møter til oppsatt tidspunkt for gjennomføring av et arbeidskrav, har brukt ett forsøk, uansett grunn. Studenter som ikke har fått et arbeidskrav godkjent etter to forsøk trekkes fra eksamen i emnet og må ta arbeidskravet på nytt neste gang det arrangeres.
Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse
Hvilke aktiviteter som har krav til 100 prosent deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten primært ta igjen undervisningen eller gjennomføre et alternativt faglig opplegg. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.
Krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning
Studiet har krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fraværsgrunn.
Innhold og oppbygging
For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.
Eksamensform og vurderingsuttrykk fremgår av emneplanene. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet inngår ekstern sensur ved de ulike vurderingene i utdanningen.
Vurderingskriterier
Gradert karakter
A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.
D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.
E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.
F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.
Bestått/Ikke bestått
Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
1. studieår
1. semester
2. studieår
3. semester
4. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret
Redaksjonelle endringer 23. april 2015
Pensum oppdatert 10. mai 2017
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 12. desember 2019
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 4.desember 2023
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. november 2024
Praksisstudier
Veiledet pedagogisk praksis
Alle studenter skal gjennomføre veiledet pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager deltakende- observasjonspraksis) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen og undervisningen på campus/nett betraktes som likeverdige læringsarenaer, og det skal derfor være sammenheng med undervisning på campus og læring i pedagogisk praksis. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant kompetanse og skal omfatte de aktiviteter som inngår i en lærers daglig arbeid. Studentene skal også oppnå en helthetlig forståelse av skolen som organisasjon og plass i samfunnet. Pedagogisk praksis er organisert i tre perioder og gjennomføres slik:
Praksisperiode 1
Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Første praksisperiode gjennomføres i andre semester.
Praksisperiode 2
Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Andre praksisperiode gjennomføres i andre semester.
Praksisperiode 3
Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Tredje praksisperiode gjennomføres i tredje semester.
Det er et krav om 100 % tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.
Alle praksisperioder skal være veiledet, variert og vurdert og hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene; Bestått/ikke bestått. Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet -lærer, men hovedansvaret ligger hos praksislærer.
Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i videregående opplæringen. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet.
All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode, kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for studiet, se mer utfyllende informasjon om veiledet praksis i denne.
Internasjonalisering
Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver i studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur. Det er mulighet for å jobbe digitalt med studenter på andre utenlandske høgskoler- og universiteter. I tillegg kan det være mulighet for organisert studietur til andre land. Studentene kan også ta deler av praksisopplæringen i utlandet i samsvar med OsloMet – storbyuniversitetets vilkår for godkjenning av studiet.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav både individuelt og i grupper. Arbeidskravene består av flere deler, og alle delene må være gjennomført for å få arbeidskravet vurdert.
Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og utvikling samt sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket.
I alle arbeidskrav skal det henvises til relevant litteratur og forskningsartikler samt bruk av APA referansestil.
Studenter som av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med emneansvarlig. Studentene må da selv ta kontakt med emneansvarlig som setter ny frist for innlevering.
Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravene må være vurdert til godkjent senest to uker før eksamen for at studentene kan avlegge eksamen.
Krav om obligatorisk tilstedeværelse
Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne
Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig.
Vurdering og sensur
Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.
Skikkethetsvurdering
Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen.
Øvrig informasjon
- Godkjent av prodekan LUI 04.06.2014
- Redaksjonelle endringer 05.02.2015
- Siste endringer godkjent av prodekan LUI 09.12.2015
- Siste endringer godkjent av Utdanningsutvalget LUI 05.02.2018
- Siste endringer godkjent av prodekan LUI 18.12.2020
- Redaksjonell endring på emne 6100, 14.04.2023