PPUD6100 Videreutvikling av lærerkompetanse Emneplan

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan:

Kunnskap:

• forklare hvordan prosjekter drives og hvordan fremdrift sikres
• gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet
• gjøre rede for oppbyggingen av sluttdokumentasjon
• forklare den valgte tekniske arkitektur og diskutere fordeler og ulemper med den
• lage prosjekt- og arbeidsplaner
• sette opp utviklings- og test miljøer
• utvikle og teste store dataprogrammer i grupper
• installere produksjonsversjon av systemet
• sette opp sluttdokumentasjon for prosjektet inneholdende både prosess-, produkt og brukerdokumentasjon
• samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både dataprogrammer og dokumentasjon

Ferdigheter:

• lage prosjekt- og arbeidsplaner
• sette opp utviklings- og test miljøer
• utvikle og teste store dataprogrammer i grupper
• installere produksjonsversjon av systemet
• sette opp sluttdokumentasjon for prosjektet inneholdende både prosess-, produkt og brukerdokumentasjon

Generell kompetanse:

• samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både dataprogrammer og dokumentasjon

Prosjektveiledning. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 4 studenter. Studentene skal utføre et prosjekt tilsvarende emnets omfang fortrinnsvis hos en ekstern oppdragsgiver. Utfyllende informasjon samt frister for de ulike fasene i prosjektarbeidet vil framgå av emnets webside og av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har bred forståelse for skolens samfunnsmandat i det helhetlige opplæringsløpet
• har inngående kunnskap om yrkesfag og yrkesfaglig bredde i eget programområde og kjenner til HMS-arbeid i aktuelle organisasjoner
• har inngående kunnskap om samfunnets behov for relevant kompetanse i de ulike yrker og i forhold til teknologisk utvikling og det grønne skiftet
• har kunnskap om læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om entreprenørielle læreprosesser, nytenkning, kreativitet og innovasjon
• har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø, og om ungdom i vanskelige situasjoner, deres rettigheter, hjelpeapparat og plikt til å melde fra
• kjenner til utviklings- og endringsarbeid i skolen og skolen som en lærende organisasjon
• har kunnskap om ulike forskningsmetoder

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende sine pedagogiske, yrkesdidaktiske, og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets og arbeidslivets utviklings- og endringsbehov og holde seg oppdatert
• kan involvere lokalt arbeidsliv, samfunnsliv og kulturliv i opplæringen og bidra til relevans og yrkesretting av fagene i samarbeid med andre faglærere
• kan lede læringsprosesser som ivaretar elevmedvirkning i demokratiske læringsfellesskap
• kan tilrettelegging for vurderingspraksis som bidrar til at eleven kan reflektere over egen og andres læring
• kan legge til rette for likestilling, likeverd og en bærekraftig yrkesutdanning
• behersker relevante arbeidsprosesser og reflekterer over egen yrkesutøvelse og kan videreutvikle denne under veiledning
• kan gjennomføre systematisk forsknings og yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid tilknyttet egen praksis med sikte på å forbedre den
• behersker bruk av faglitteratur og forholder seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende pedagogiske og didaktiske teorier knyttet til yrkesutøvelse som lærer på 8.-13. trinn

Generell kompetanse

Studenten:

• kan bidra til et profesjonelt arbeidsfellesskap ved å samarbeide med interne og eksterne aktører til beste for elevens læring og utvikling

• er seg bevisst at gode læringsfelleskap handler om lærerens ansvar for kvaliteten på relasjonsbygging mellom elever, lærere og foresatte
• kan reflektere over grunnleggende etiske verdier i yrkesopplæringen i skole/bedrift/ virksomhet.
• kan legge til rette for egen, og elevenes danning i et demokratisk og globalt samfunn
• kan vise innsikt i og evne til kritisk analyse, samt utforming og iverksettelse av læreplaner
• kan reflektere over egen faglig utøvelse i samarbeid med andre og kan ta selvstendige og begrunnede valg i sin profesjonelle praksis basert på evidens- basert praksis

• har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte fremtidens kompetansebehov i skole, arbeids- og samfunnsliv

Gradert skala A-F.

Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet kvalifiserer studenten til å få en særlig forståelse for lek, improvisasjon og kommunikasjon i anvendelse av kunstfagene integrert i barnehagens arbeidsmåter. Bybarnehagen er en viktig arena for et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk, og kunstfaglige kunnskaper og erfaringer kan bidra til likeverd, mangfold og inkludering gjennom dialog, samhandling og lekende nærvær i hverdagsbarnehagen. Området skal styrke studentens praktisk-estetiske ferdigheter, oppmerksomhet og refleksjon.

Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Undervisningen er profesjonsrettet og kvalifiserer studenten til å arbeide med ledelse av barn og voksne i møter med kunst og kulturuttrykk med et særlig fokus på de yngste barns opplevelses- og uttrykksmåter.

Bærekraftig utvikling er en viktig del av barnehagen og et bidrag til fremtidsrettede forståelser og nytenkning i samfunnet. I kunnskapsområdet tilegner studenten seg innsikt og kunnskaper i å skape barnehagemiljøer som inviterer til selvstendighet, utforsking og kreativitet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan vise kunnskaper om

• barns skapende prosesser knyttet til lek og kunstneriske uttrykksmåter
• barns kroppslige, verbale og materielle uttrykksformer
• barns musikalitet og musikalske uttrykksmåter
• barns billedskaping, formgivende og romlige uttrykksmåter
• kunnskap om samiske barns kulturuttrykk
• barnehagen som lærende organisasjon

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende didaktisk kunnskap i ledelse av kunstneriske og estetiske prosesser med barn og voksne
• ta i bruk kunstfagenes ulike redskaper, teknikker og uttrykksformer i improvisasjon innen lek og læring
• formidle kunst og kulturuttrykk
• skape miljøer som inviterer til estetiske opplevelser, selvstendighet, undring, utforskning, skaperglede og lek
• samspille med de yngste barnas uttrykksmåter
• kritisk vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for ulike kulturers mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• ser barn som kompetente aktører i vårt mangfoldige samfunn, og kan ta i bruk barnehagens lokale kunst- og kulturarenaer i pedagogisk arbeid med kunst og kultur
• kan reflektere over hva pedagogisk ledelse innebærer i møte med barn og barnegrupper

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterende måter. Fronter inngår som en undervisningsarena for diskusjons- og dokumentasjonsarbeidet tilknyttet praksisopplæring/studiesamlinger i barnehagen.

Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer og ekskursjoner.

Veiledet praksisopplæring

Veiledet praksisopplæringer en integrert del av kunnskapsområdet barns utvikling, lek og læring og kunst, kultur og kreativitet. Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen. I praksisperioden vektlegges observasjon, undring og deltakelse i både planlagte prosesser og spontane situasjoner i barnehagehverdagen. Eventuelt fravær skal tas igjen innen utgangen av semesteret.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring». Heftet publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

Gradert skala A-F.

Avsluttende vurdering

Eksamen gjennomføres i andre semester. Eksamen tar utgangspunkt i et tema som blir trukket minimum 21 dager før eksamenstidspunktet.

Eksamen består av følgende to deler:

1. Produksjon og formidling av kunstfaglig arbeid i gruppe (varighet: 25 til 30 minutter).
2. Individuell muntlig eksamen med vekt på refleksjon over erfaringer med gruppeprosess, ledelse og kommunikasjon i det skapende arbeidet (varighet ca. 10 til 15 minutter).

Når begge deler er gjennomført blir det gitt en samlet individuell, gradert sluttkarakter: A-F. Delene vektes likt ved sammenslåing.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen tilbys som individuell eksamen. Dersom studenten stryker i en av delene er det kun denne som skal tas på nytt.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Emnet er ekvivalent (overlapper 20 studiepoeng) med: HO912A.

Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner.