PhD Programme in Innovation for Sustainability Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi (Bachelor’s Degree programme in Physiotherapy), og gir grunnlag for ett års turnustjeneste. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Formålet med fysioterapi er å skape bedre forutsetninger for funksjon, helse, mestring og livsutfoldelse. Fysioterapeutens bidrag er å skape grunnlag for kroppslig læring og bevegelse, og påvirke spesifikke forhold som har betydning for individets aktivitet og deltakelse.

Fysioterapi er både et kunnskapsområde og en profesjon. Fysioterapi omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket, og kjernen av kunnskapsfeltet er kropp, bevegelse, funksjon og interaksjon med omgivelsene. Det teoretiske grunnlaget er forankret i naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap.

Fysioterapeuter møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Fysioterapeuter har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Fysioterapi utøves gjennom personsentrerte, kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både undersøkelse, kartlegging, klinisk diagnostisering, målsetting, tiltak og evaluering inngår. Fysioterapitiltak omfatter blant annet manuelle teknikker, øvelsesbehandling og veiledning, samt tilrettelegging og tilpasning i miljøet. Fysioterapeuter arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

Fysioterapeututdanningen ved OsloMet bygger på universitetets verdigrunnlag. Mangfold og likeverd er grunnleggende verdier i utøvelse av fysioterapi i en mangfoldig befolkning. Utdanningen skal derfor tilrettelegge for læringserfaringer som gir forståelse av individer med unike livserfaringer, i alle livsfaser, og som lever sine liv på ulike arenaer.

Relevans for arbeidslivet

Fysioterapeuter arbeider innenfor lokale rehabiliteringstjenester, frisklivssentraler, skoler/barnehager, helsestasjoner, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og fysikalske institutter. Fysioterapeuter arbeider innenfor en rekke områder i spesialisthelsetjenesten, og er ansatt ved sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Ved disse institusjonene bidrar fysioterapeutene i helsetjenester til pasienter i akutt sykdomsfase og tidlig rehabiliteringsfase, og pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Fysioterapeuter arbeider også innenfor arbeidslivsarenaen, hvor arbeidsoppgavene omfatter kartlegging, rådgivning og tilrettelegging av den enkeltes arbeidsmiljø.

Relevans for videre utdanning

Bachelorgrad i fysioterapi kvalifiserer for opptak ved videreutdanninger og masterstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner i Norge og utenlands. OsloMet tilbyr masterstudium i fysioterapi og masterstudium i rehabilitering og habilitering.

Målgruppen er alle som ønsker å arbeide som fysioterapeut. Søkere bør være motivert for å ta ansvar for egen læring, samarbeide med medstudenter, og gå inn i et yrke som innebærer en terapeutisk relasjon med mennesker.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I forbindelse med opptak til fysioterapeututdanningen må søkere legge frem politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Krav til alle realkompetansesøkere

• Du må være 25 år eller eldre.
• Du kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Du må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg- eller sosialsektor eller tilsvarende.
• I praksisen må du ha arbeidet med pasienter eller klienter.

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer

En kandidat med fullført bachelorstudium i fysioterapi har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kunnskap om ulike perspektiver på kropp, bevegelse, funksjon, helse og sykdom og kan reflektere over perspektivenes rolle i fysioterapeuters fagutøvelse
• bred kunnskap om menneskers bevegelsesutvikling og hva som fremmer utvikling og læring gjennom livet
• bred kunnskap om kroppens strukturer og funksjoner, normalfunksjon, samt kunnskap om sykdomsårsaker, sykdomsmekanismer, sykdomsutvikling, strukturelle og funksjonelle forandringer i organer, vev og celler ved sykdom
• innsikt i hvordan menneskets helse og funksjon påvirkes av samspillet mellom individuelle, sosiale, miljømessige og kulturelle faktorer gjennom livsløpet
• bred kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for kartlegging og iverksetting av tiltak på individ, gruppe og samfunnsnivå
• kunnskap om fysioterapifagets historie og utvikling, profesjonens samfunnsoppdrag, samt gjeldende lovverk og politiske føringer som styrer helsetjenesten og fysioterapeuters virksomhet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• kartlegge og undersøke individers funksjon, smertetilstand og andre helseutfordringer, identifisere helseressurser og hemmende faktorer, og identifisere symptomer på mulig alvorlig underliggende patologi
• planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak i samhandling med brukere på individ-, gruppe- og/eller systemnivå
• reflektere kritisk over kunnskapsgrunnlaget for egen fagutøvelse og tilegne seg nødvendig kunnskap
• kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kilder, og ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• innhente informasjon om helsetilstanden og sykdomsforekomsten i befolkningen, samt kartlegge miljøfaktorer som har betydning for menneskers helse og livskvalitet i et individ og folkehelseperspektiv
• anvende pedagogisk kompetanse i veiledning av pasienter og pårørende, og andre tjenestebrukere som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• dokumentere og kommunisere resultater fra kartlegging og tiltak i journalform

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende kommunikasjons-, relasjons- og kulturkompetanse og vise respekt, omsorg og empati i møte med pasienter/brukere og pårørende, samt legge til rette for brukermedvirkning på individ og tjenestenivå
• arbeide selvstendig, samhandle tverrprofesjonelt og lede samarbeid for å skape helhetlige og sammenhengende tiltak og tjenester
• identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse, arbeide faglig forsvarlig, samt vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenne til metoder for å følge opp disse systematisk
• bidra til tjenesteinnovasjon, kontinuerlig kvalitetsforbedring, og i utvikling og anvendelse av brukerrettet teknologi på individ- og tjenestenivå
• planlegge, gjennomføre og dokumentere fagutviklingsprosjekter
• formidle fagstoff skriftlig, muntlig og digitalt, i akademisk og populærvitenskapelig form

The PhD programme consists of a training component (30 ECTS credits) and a research component (150 ECTS credits).

The training component is intended to underpin and strengthen the PhD candidate' s research. The training component comprises a mixture of mandatory courses and elective courses. The elective courses are chosen in collaboration with the supervisors. The training component must be completed and approved before the doctoral thesis is submitted, cf. Regulations Relating to the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Mandatory courses

The mandatory and common requirements at the programme level is in total 15 ECTS credits. Candidates must take these courses unless an exemption is granted from the TKD Faculty’s Doc toral Committee (DGU). The examination for each of the courses will consist of a paper that will be evaluated pass/fail.

The course Philosophy of Science in Sustainability (5 ECTS credits) will give the PhD candidates an epistemological basis for sustainability studies. It will give them a deeper understanding of foundational philosophical and ethical issues in knowledge production in the field and enable them to problematize and analyse the underlying premises and assumptions of their own and others’ research projects.

The course Research Methodology and Research Design for Sustainability (5 ECTS credits) is closely related to the course on the philosophy of science. The course will provide the candidates with knowledge on and skills in inter-, multi and transdisciplinary research. It will enable the candidates to understand and make use of mixed methods for a multitude of approaches especially suited to illuminate complex phenomena, and responsible research and innovation (RRI)

The course Sustainable Innovation: Interdisciplinary Research in practice (5 ECTS credits) builds on the two previous courses. The course will give insight into methods that will enable innovation, entrepreneurship, and transition management. It will provide the candidates with a solid theoretical basis and practical ability to manage, design and carry out research projects within various fields of sustainability. It will enable them to relate to the UN Sustainability goals in a theoretic al and operational way.

The goal of the mandatory courses is to provide candidates with an understanding of the foundational theories, concepts, and approaches within the field of study, including how these relate to methodological choices. The courses will also socialize the candidates into the research environment at TKD and SVA and facilitate connections with doctoral candidates at OsloMet and other institutions.

Elective courses

The following are brief descriptions of the elective, specialized courses. Candidates must take these courses at OsloMet unless an exemption is granted from TKD’s Doctoral Committee (DGU). Unless otherwise noted, the examination f or each of the courses will consist of a paper that will be evaluated pass/fail.

The course Site-specific Governance and Co-creation (5 E CTS credits) will address sustainability in a site-specific, regional, and urban context. The focus will be on governance and co-creation in cities, rural areas, and regions. It will enable the PhD candidates to understand and take part in co-creative processes with citizens and stakeholders to find concrete solutions for accessibility and meaningfulness for all.

The course Societal Perspectives on Sustainability (5 E CTS credits) will address sustainability from a societal perspective. The course will provide the candidates with perspectives for critically analysing the role these societal frames have in inhibiting and enabling social transition towards sustainability, and for engaging in constructive discussions on how sustainable practices can be facilitated at a societal level. Cases will be used to stimulate interdisciplinary investigation of these issues.

The course Well-being and Sustainability (5 ECTS credits) will address sustainability from an individual perspective. It will explore the interrelation between technologies, materials, human actions, and the environment from a broad perspective of health such as public health, quality of life and daily functioning from a critical perspective. The course will introduce innovative approaches for developing products and services to enhance critical reflection about well-being, to make them accessible to all people regardless of age, gender, or ability.

The course Aesthetics in Innovation (5 ECTS credits) will look specifically on the sensory side of sustainability, seeking to create awareness among designers, researchers, tech developers and other stakeholders of the many possible ethical and interactional consequences and possibilities of aesthetic

choices. The course will enable the PhD candidates to the sensory shaping and material tailoring of our technologic al and digital environments to get aware of and solve societal challenges.

The course Educational Perspectives on Sustainability (5 E CTS credits) addresses sustainability through theoretical perspectives on education. Education has the potential to change current practices and contribute to the transformation of ideas, attitudes, habits, and values in societies. This course discusses the effect of education and invites reflection on changes within and across cultures and societies. The focus will be on critical reflection and literacy. The candidates are invited to identify future-oriented research needs and enable them to make practical use of these theories and approaches.

The research component (doctoral thesis)

The doctoral thesis is the main component of the PhD degree, comprising 150 ECTS credits.

The doctoral thesis consists of independent research work carried out in active cooperation with a supervisor (or supervisors) and other researchers. The doctoral thesis can be submitted in the form of a monograph or a collection of several shorter scientific works (articles). A monograph is a comprehensive text that describes a topic in detail. A thesis written as a monograph is structured in chapters and with an introduction and conclusion, and the candidate is the sole author of the whole work.

A doctoral thesis based on articles usually must consist of a minimum of three articles. In an article- based thesis, the PhD candidate's independent contribution must be identified and documented, there must be a thematic connection between the works, and the connection must be accounted for in an introduction ('supplementary introductory chapter) preceding the articles (as stipulated in the Regulations relating to the PhD Degree at OsloMet). Chapters in peer-reviewed book s are considered as an article, but chapters should not constitute more than half of the total number of articles. The candidate may be the sole author or co-author of the articles included in the dissertation.

The courses are primarily reserved for candidates admitted to the PhD programme, but all courses will be open for application for other candidates who have completed a master's degree (120 credits) or the equivalent.

Praksisstudier er de delene av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 30 uker (45 studiepoeng). Praksisstudiene legges opp slik at studenten møter brukere i alle aldersgrupper og gis anledning til å delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil studenten stilles overfor arbeidsoppgaver som gir anledning til å oppdage og utforske kliniske fysioterapifaglige problemstillinger, og som stiller studenten overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasient-/personsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Praksisstudier foregår i en tverrprofesjonell kontekst i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der fysioterapeuter arbeider. I noen av praksisstudiene i 1. og 2. studieår forventes det at studentene skaffer praksisplass selv, etter nærmere retningslinjer. Dette åpner for at studentene kan gjennomføre praksis nær hjemstedet.

I 3. studieår skal studenten gjennomføre en lengre praksisperiode i primærhelsetjenesten og en i spesialisthelsetjenesten. Siden universitetet har avtaler med en rekke institusjoner i helse- og omsorgssektoren, vil praksisløpet for studentene variere. Praksisplassene til fysioterapeututdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må derfor påregne reisevei og/eller flytting i forbindelse med praksisperiodene.

Det stilles krav om 90 % tilstedeværelse i praksisstudier. Studenter som overskrider fraværsgrensen, får «Ikke bestått» praksisperiode» og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon ved det enkelte praksissted.

Det skilles mellom tre typer praksis: Erfaringspraksis, veiledet praksis og prosjektbasert praksis:

Erfaringspraksis

Erfaringspraksis organiseres normalt over et kortere tidsrom Hensikten med erfaringspraksis er å gi studenten innblikk i yrkesutøvelsen av fysioterapi, og erfaring med konkrete fysioterapeutiske arbeidsoppgaver. I dette kan også testing og veiledning i trening/øvelser av pasienter/brukere inngå. I erfaringspraksis er studentens prestasjon ikke gjenstand for faglig vurdering, men studenten kan gis veiledning.

Veiledet praksis

I veiledet praksis er studentens prestasjon gjenstand for faglig vurdering, og studenten har krav om veiledning og tilbakemelding. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem.

Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet, heretter kalt praksisveileder, følger opp studenten i praksis. I tredje studieår følges studenten opp av en praksisveileder i samarbeid med en faglærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med faglærer fra universitetet.

Prosjektbasert praksis

I prosjektbasert praksis får studenten fordype seg i en fysioterapifaglig problemstilling som belyses ut fra relevant litteratur og praksisstudier. Praksisen vil være knyttet til en arena der en fysioterapeut vil kunne bidra med viktige innspill og kompetanse.

Gjennom studiet vil praksisstudiene øke i varighet, og det er lagt opp til en progresjon i nivået på læringsutbyttene og krav til selvstendighet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller bestå praksisstudier. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med ett eller flere av de forventede læringsutbyttene i emnet. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø. Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd, eller i deler av studiet hvor samhandling med medstudent er en forutsetning for at læringsaktivitetene kan gjennomføres. Det er derfor krav om 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning merket som «obligatorisk» i universitetets timeplansystem.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier, både i erfaringspraksis, veiledet- og prosjektbasert praksis.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, kan faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt i. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, vil studenten bli forsinket i sitt utdanningsløp.

Skriftlige og praktiske arbeider

Flere emner har skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og tester som arbeidskrav.

Skriftlige og praktiske arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige og praktiske arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

Hvert emne har avsluttende vurdering og/eller eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier som er veiledet vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende skikkethetsvurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 % tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dette må avklares med emneansvarlig (1. studieår) og med praksisveileder og kontaktlærer for 2. og 3. studieår. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 24.11.2022

Gjelder for studentkull 2023 Høst.