EPN-V2

PINS9540 Estetikk i innovasjon Emneplan

Engelsk emnenavn
Aesthetics in Innovation
Studieprogram
PhD Programme in Innovation for Sustainability
Omfang
5.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Opptakskrav er bestått grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, allmennlærerutdanning eller barnehagelærerutdanning med tilleggsutdanning for å undervise i barneskolens 1.- 4. trinn (GLSM 60 studiepoeng eller GLSM 30 og 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet eller PAPS 1+2). Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen.

Forkunnskapskrav

Begynneropplæring 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av følgende to emner à 15 studiepoeng.

· BOPP6100 Begynneropplæring 1, emne 1 (høst)

· BOPP6200 Begynneropplæring 1, emne 2 (vår)

Overordnet mål for begge emnene er å gi lærere en god forståelse for begynneropplæring som et helhetlig og tverrfaglig emne der de yngste elevene og deres måte å lære på blir vektlagt. Studiet skal gjøre studentene i stand til å implementere den nye læreplanen i begynneropplæringen i norsk og matematikk og på sin arbeidsplass. Fagplanen i norsk og matematikk vil bli analysert og sett i lys av verdier og prinsipper i overordnet del slik at man kontinuerlig har fokus på fagenes hovedintensjoner samt læring for de yngste elevene som pedagogikkdelen av faget vektlegger. Undervisningen vil dekke temaene overgang barnehage – skole, begynneropplæring i norsk og matematikk, utforskende arbeidmåter, digitale og analoge læringsressurser, kommunikasjon, vurdering og tilpasset opplæring i en mangfoldig elevgruppe. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for tilpasset begynneropplæring i og på tvers av fagene norsk og matematikk. Innholdet i studiet vil være basert på ny forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring generelt og særlig knyttet til norsk og matematikk.

For mer utfyllende informasjon, se den enkelte emneplan.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
  • har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
  • har kunnskap om språk, tospråklighet og kommunikasjon som fenomen og som tolkens verktøy
  • har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
  • har kunnskap om tolkens ansvar for tilrettelegging av situasjonen knyttet til muligheter og begrensninger i tolking for å kunne utøve forsvarlig tolking

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) frammøtetolking av institusjonelle dialoger
  • kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som verktøy i egen skjønnsutøvelse
  • kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
  • kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske og tolkemetodiske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved konsekutiv metode i tolking i institusjonelle samtaler i teori og praksis
  • kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
  • har strategier for å videreutvikle egne tospråklige ferdigheter
  • har strategier til å tilegne seg kontekstkunnskap
  • kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er organisert på deltid over to semester (høst og vår) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Godkjent av Utdanningsutvalget ved LUI 21.06.2021

Vurdering og eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

  1. Et individuelt skriftlig besvarelse over oppgitt tema innen emnet leveres til fastsatt frist i begynnelsen av andre semester. Besvarelsen skal ha en akademisk form med omfang 1300 ord +/- 10 % ved innlevering og vurderes av faglærer. Studentene får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen. Det tilbys felles veiledning via nettet til avtalt tid i første semester.
  2. En rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav ett uten tolking og ett med tolking. Rapporten har form som et fast oppsatt observasjonsskjema.

Formålet med det første arbeidskravet er å gi studenten trening i akademisk skriving. Formålet med det andre arbeidskravet er at studenten får innblikk i rettsmøtets form og roller, både uten tolking og med tolk til stede.

Obligatorisk deltakelse i læringsaktiviteter

  • 80 % deltakelse på læringsaktiviteter beskrevet i undervisningsplan.

Hjelpemidler ved eksamen

All examination support material is allowed as long as source reference and quotation technique requirements are applied.

Vurderingsuttrykk

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007 Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019 og 27. mai 2021

Gjeldende fra vårsemesteret 2022

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 13. november 2023.

Gjeldende fra høstsemesteret 2024

Sensorordning

The final exam is assessed by the course lecturer and one other examinator. External examinators will be used regularly. The assessment is based on the learning outcomes for the course.