Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning Programplan

Del 1) Bestått - Ikke bestått.

Del 2) Gradert karakterskala A-F.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og skriftlige oppgaver er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor temaer, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Praktisk og teoretisk gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Som del av gruppearbeid inngår også muntlige fremlegg.

Praktiske øvelser

Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår både på kjøkken, laboratorium, datalaboratorium, metodeverksted og ute i samfunnet. Det legges vekt på vitenskapelige tilnærminger, slik at studentene blir i stand til å vurdere og anvende vitenskapelig prinsipper i tolkning og bruk i eget og andres arbeid eller oppgaver.

Utplassering på arbeidsplass

Studentene vil i tredje studieår utplasseres på arbeidsplass. Utplasseringen kan være organisert av studenten selv, eller den kan være hos høyskolens samarbeidspartnere. Hensikten med utplasseringen er å gi en forsmak på aktuelle arbeidsoppgaver innen samfunnsernæring, samt å gi studentene muligheten til å opparbeide ferdigheter innen prosjektplanlegging, evaluering og tverrprofesjonelt samarbeid.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Bedriftsbesøk

Bedriftsbesøk gjøres til relevante bedrifter og samarbeidspartnere. I tillegg inviteres relevante organisasjoner til OsloMet. Studentene får erfaring og innsikt i ernæringsarbeid på nært hold.

15 stp. overlapp med RAB1350 Grunnleggende radiografi - teori og ferdigheter.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse på datalaboratorium, metodeverksted, kjøkkenøvelser, laboratorieøvelser, praksisoppgaver ute i samfunnet og medstudenters muntlige framlegg.

I tillegg har studiet arbeidskrav i form av praktiske og skriftlige oppgaver individuelt og i gruppe, med tilhørende muntlige framlegg.

Hensikten med arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene og der medstudenter skal gjennomføre muntlige framlegg. Det kreves minst 80 prosent obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters muntlige framlegg, datalaboratorium, metodeverksted og praksisoppgaver ute i samfunnet. På kjøkken- og laboratorieøvelser kreves 100 prosent obligatorisk tilstedeværelse.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, må studenten kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. 

Praktiske øvelser og muntlige framlegg

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom kjøkken- og laboratorieoppgaver. Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg.

Praktiske øvelser og muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. For studenter på kull 2018 gjelder i tillegg følgende: Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten søke om et ytterligere forsøk. Det kan maksimalt tilrettelegges for seks forsøk, etter særskilt vurdering. Studenten vil etter dette miste retten til å gå opp til eksamen i emnet. Konsekvensen av manglende fullførte emner i studiet vil være at samlet studieprogram ikke lar seg fullføre, med tilhørende tap av studierett.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. For studenter på kull 2018 gjelder i tillegg følgende:  Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten søke om et ytterligere forsøk. Det kan maksimalt tilrettelegges for seks forsøk, etter særskilt vurdering. Studenten vil etter dette miste retten til å gå opp til eksamen i emnet. Konsekvensen av manglende fullførte emner i studiet vil være at samlet studieprogram ikke lar seg fullføre, med tilhørende tap av studierett.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet . Vurderingsuttrykket ved eksamen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet .

Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen skal støtte opp om studentens forskning.

I emnet «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning» skal studenten tilegne seg teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for feltet. Emnet er et obligatorisk emne og må tas ved ph.d.- programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Emnet tilbys hvert studieår.

I «vitenskapsteori, metode og etikk» skal studenten tilegne seg innsikt i vitenskapsteoretiske, metodologiske og forskningsetiske emner med sikte på å utvikle evnen til å foreta vitenskapelige analyser og kunne kritisk analysere og vurdere komplekse sammenhenger i fagfeltet ved hjelp av adekvate metoder. Ph.d.-programmet tilbyr emner innenfor vitenskapsteori, metode og etikk. Disse vil variere fra studieår til studieår. I samråd med veileder velger kandidaten «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet. Kandidaten kan også velge «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

I de valgfrie fordypningsemnene skal studenten tilegne seg kunnskap som er relevant for studentens avhandlingsarbeid. Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tilbyr hvert studieår ulike valgfrie fordypningsemner á 5 studiepoeng. Disse vil variere fra studieår til studieår. Kandidaten kan velge emne(r) ved eget ph.d.-program eller emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning publiseres på programmets nettsted. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Inntil fem studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges etter følgende regler:

• Studie eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: Ett studiepoeng for de to første ukene, deretter ett studiepoeng per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS givende kurspoeng under samme opphold.
• Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil tre studiepoeng.
• Etter søknad kan poenggivende generiske kurs for ph.d.-studenter godkjennes som del av opplæringsdelen.

Godkjenning av emner fra andre institusjoner

Dersom ph.d.-studenter tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet, skal leder for ph.d.- programmet ved LUI godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet.

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Emnekode: PHUV9900.

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Bestemmelser om avhandlingen reguleres av kap. 5 i forskriften. Studiets hovedmodell for avhandling er i utgangspunktet artikkelbasert. Alternativt kan avhandlingen bestå av en sammenhengende tekst (monografi).

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innenfor fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den skal kunne publiseres som en del av fagfeltets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i de enkelte emnene som inngår i opplæringsdelen går normalt over ett semester. Som hovedregel legges det obligatoriske emnet til høstsemesteret. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. For nærmere informasjon, se de enkelte emneplanene.

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 210 timer veiledning. De forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Studentene kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med ph.d.-studenten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av kap. 3 i forskriften.

Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører studenten. Dersom hovedveileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til OsloMet; hovedveileder og medveileder deler da ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder.

Den interne veileder plikter å holde kontakt med studenten, og å holde seg orientert om progresjonen i arbeidet. Studenten skal inngå i og få støtte fra et relevant aktivt fag- og forskningsmiljø. Det er den interne veileders ansvar å trekke studenten inn i det faglige miljøet. Veiledningen skal likevel ha for øye at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid.

Seminarvirksomhet

Hvert semester vil det bli arrangert seminarer med tverrfaglige temaer der aktuelle problemstillinger drøftes. I seminarene vil studentene få anledning til å presentere og problematisere sine prosjekter.

Formidling

Det forventes at ph.d.-studenten presenterer sin forskning minst én gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres studenten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler.

Midtveisevaluering

Halvveis i studiet arrangeres en midtveisevaluering av arbeidet med avhandling. Midtveisevalueringen innebærer både en faglig vurdering, der hensikten er at studentene skal presentere og evaluere fremdriften i eget prosjekt og en mulighet for studenten til å ta opp forhold som har betydning for veiledning og videre fremdrift. Det oppnevnes en ekstern forsker som sammen med veiledere, student og fagansvarlig for studiet utgjør et panel. Tidsramme for selve evalueringen er på om lag fire timer. Midtveisevalueringen er obligatorisk. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hva studenten skal levere inn. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet, skal gjennomføres innen ph.d.-studentene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet.

Årlig fremdriftsrapportering

For å sikre kvalitet og gjennomstrømming pålegges både student og veileder hvert år å levere en fremdriftsrapport. Denne utgjør grunnlaget for en vurdering av progresjon i eget forskningsarbeid og gjennomføring av emner. Det arrangeres også en evaluering ved avslutningen av studentens forskningsarbeid innenfor opptaksperioden. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn til å avslutte avtalen før perioden utløper.

Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold. Forskere fra utenlandske institusjoner vil bli invitert til å holde forelesninger og å gi seminarer. Studentene anbefales å søke medlemskap i relevante internasjonale forskernettverk.

De obligatoriske og valgfrie emnene omfatter arbeidskrav. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav er nærmere konkretisert i emneplanene.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

To års erfaring som radiograf.