Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon - deltid Programplan

Generell studiekompetanse/realkompetanse.

DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om formidling gjennom maskespill og bevegelse
• Har kunnskap om noen grunnleggende metoder og arbeidsmåter innen scenekunstfeltet
• kjenner til viktigheten av samarbeid i kreative, kollektive arbeidsprosesser

DT1002 Drama og teaterkommunikasjon

• har kunnskap om teatrets og dramapedagogikkens historie og samtid, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kjenner til ulike sceniske formidlingsformer og uttrykksformer, formspråk og virkemidler
• kjenner til sentrale metoder og arbeidsmåter innen teaterproduksjon
• har kunnskap om ulike målgrupper og behov i det anvendte teaterfeltet
• har sjangerforståelse innen teateret
• har kunnskap om oppbygging og strukturering av sceniske produksjoner og adapsjon

Ferdigheter

DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon

Studenten

• kan anvende utvalgte scenisk uttrykk
• kan anvende grunnleggende teknikker i utvalgte sceniske uttrykksformer
• kan anvende bevegelse i kombinasjon med verbal og nonverbal tekst
• kan samarbeide og samvirke med andre i skapende sceniske prosesser.

DT1002 Drama og teaterkommunikasjon

Studenten

• kan mestre, reflektere over og vurdere scenisk uttrykk, tradisjoner og utøvelse
• kan utforske, analysere, og oppdatere sin kunnskap om teaterfeltet
• kan beherske grunnleggende og utøvende teknikker innen teaterfeltet
• kan reflektere over etiske og estetiske valg i kunstnerisk og dramapedagogisk arbeid
• kan utforske og reflektere over egen kunstneriske utøvelse i samspill med andre
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan skaffe seg innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger
• kan samarbeide gjennom ulike arbeidsformer

Generell kompetanse

DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon

Studenten

• kan observere, belyse og analysere eget og andres arbeid i utvalgte sceniske prosesser og uttrykk
• har kunnskap om viktige profesjonsetiske prinsipper i ensemble

DT1002 Drama og teaterkommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

• kan observere, belyse og analysere eget og andres arbeid i ulike sceniske uttrykk
• kan planlegge, lede og medvirke i sceniske og didaktiske prosjekter
• kan anvende faglig kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan delta i et profesjonsfellesskap og bidra til faglig utviklingsarbeid og godt læringsmiljø

DT1001 og DT1002 i drama- og teaterkommunikasjon er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Enkelte emner/studier har praksis som en del av utdanningen. De enkelte emneplaner gir nærmere informasjon om praksis, former for praksis, praksissteder, veiledning og rapportering og lignende.

Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis.

Praksis via studieprogrammet Drama- og teaterkommunikasjon gir ikke formell undervisningskompetanse. Studiet kan imidlertid sammen med PPU brukes i undervisning i skoleverket og andre pedagogiske arenaer.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studiet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper.

Sensur

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages bortsett fra ved formelle feil. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst/kultur institusjon. Praksisopplæringen har felles emneplan. OsloMet er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner/kunst/kultur institusjoner. I 2. semester gjennomføres undervisningspraksis i grunnskole. I 3. og 4. semester gjennomføres undervisningspraksis i videregående skole eller det vil være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. Her kan de legges til rette for individuelle behov for deltidsstudenter. I tillegg gjennomføres praksisdager knyttet til pedagogiske opplegg for teaterformidling. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang.

Praksis 2. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis 3. og 4. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis gjennomføres i hovedsak innen Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og det må påregnes noe ekstra reisetid i praksisperiodene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av Praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i henhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være:

• skriftlige oppgaver
• deltagelse på seminarer

• muntlige presentasjoner
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger.

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om minimum 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se OsloMets nettsider www.oslomet.no

Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått benyttes for praksisopplæringen.

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages.

Studieprogresjon

Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått emne 1 før studenten starter på emne 2. Dette gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb etter gjeldende frister. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått blir det arrangert ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

emneevalueringer

årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer