Bachelorstudium i paramedisin Programplan

Bachelorstudiet i prehospitalt arbeid - paramedic er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i prehospitalt arbeid - paramedic (Bachelor in Paramedic Science).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.  Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Ambulansetjenesten er en viktig del av redningstjenesten. Ansvars- og funksjonsområdene omfatter blant annet å sikre god prehospital akuttmedisinsk beredskap, organisere og lede helsetjenestens innsats ved større ulykker eller katastrofer og delta aktivt i beredskapsplanlegging. En paramedic samarbeider nært med annet helse- og redningspersonell under utførelse av ambulanseoppdrag.

Formålet med utdanningen er å kvalifisere studentene til å yte etisk og faglig forsvarlig prehospital helsehjelp til pasienter med kronisk og akutt sykdom eller skade. Ved å utdanne paramedic med høy faglig kunnskap og godt innlærte akuttmedisinske ferdigheter kan man oppnå store helsemessige og økonomiske gevinster for både pasienten og for samfunnet. Utdanningen skal også sikre omsorgsfulle og reflekterte helsearbeidere i møtet med mennesker i sykdom og krise.

Paramedicyrket innebærer prehospital diagnostikk, overvåkning og behandling av pasienter med kronisk og akutt sykdom eller skade, organisering og ledelse av operativt ambulansearbeid, samhandling med spesialist- og kommunehelsetjenesten, veiledning, formidling, fagutvikling og deltakelse i forskning.

Yrket stiller krav til psykisk egnethet og evne til å være løsningsorientert i forbindelse med store utfordringer knyttet til en del spesielle ambulanseoppdrag. Arbeidet medfører daglig gjentatte fysiske belastninger og arbeid under alle værforhold i alle former for terreng, slik at fysisk egnethet og styrke er nødvendig.

Paramedicutdanning kvalifiserer til arbeid i bil- og båtambulansetjeneste i alle områder av landet, innenfor sanitetstjenesten i forsvaret og ved utenlandsoppdrag. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid i passasjerfergetrafikk til og fra landet. Videre kvalifiserer utdanningen helsefaglig til å være søknadsberettiget for opptak til HEMS (Helicopter Emergency Medical Service) Paramedic (se for øvrig ofte stilte spørsmål på studiets nettside vedrørende søknad om autorisasjon, samt Nasjonal standard for redningsmenn). Den utvidede akuttmedisinske kunnskapen som en paramedic besitter innebærer også muligheter for arbeid med opplæring og undervisning, både av eget ambulansepersonell, men også av samarbeidende helsepersonell, andre nødetater og frivillige organisasjoner. Paramedicyrket utøves også i de andre nordiske og sammenlignbare vestlige land. I enkelte land arbeider også paramedic i kommunene (community paramedic) i nært samarbeid med kommunelegen med selvstendig oppfølging av helsetilbudet til kommunens innbyggere.

En bachelorgrad i prehospitalt arbeid - paramedic kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Spesielt relevante masterstudier kan være master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger og MSC Paramedics ved University of Hertfordshire UK.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i prehospitalt arbeid for yrkesutøvelse som paramedic, eller som utgangspunkt for videre studier. 

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Videre kreves:

• Førerkort klasse B
• Bestått fysisk opptaksprøve, inkludert egenerklæring om svømmedyktighet[1]

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må i tillegg fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. 

I studiet inngår ervervelse av kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Søkere er i den forbindelse selv ansvarlig for å avklare at de oppfyller helsekrav for førerett i førerkortgruppe 3.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av bachelorstudiet i prehospitalt arbeid - paramedic.

[1] Se egen beskrivelse

Ved fullført studieprogram skal kandidaten være i stand til å sikre faglig forsvarlig prehospital behandling til akutt og kronisk, somatisk og psykisk syke og selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har bred kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi
• har kunnskap om generell sykdomslære til alle aldersgrupper
• har bred kunnskap om tidlige symptomer og tegn på alvorlig psykisk og somatisk sykdom
• har bred kunnskap om korrekt prehospital diagnostikk og behandling
• har bred kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering
• har bred kunnskap om prinsipper for organisering av og arbeid på ulike typer skadested
• kan kontinuerlig oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• har grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer
• har bred kunnskap om tverrfaglig kommunikasjon og samhandling innenfor akuttmedisin
• har bred kunnskap om organisering av helsetjenesten
• har bred kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen
• har kunnskap om og forståelse for helse og sykdom i et flerkulturelt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan observere, vurdere, identifisere og intervenere i forhold til symptomer og tegn på sykdom og svikt i pasientens vitale funksjoner
• kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte
• behersker aktuelt medisinsk-teknisk utstyr for diagnostikk og medisinsk behandling
• behersker dokumentasjonssystemer i pasientbehandling
• behersker kommunikasjon og konflikthåndtering
• kan lede og utføre skadestedsarbeid
• kan delta aktivt i beredskapsplanlegging
• har grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i muntlig og skriftlig formidling av resultater
• kan føre et utrykningskjøretøy

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan opptre profesjonelt som paramedic på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre
• kan utøve kunnskapsbasert praksis innen prehospitalt arbeid
• kan identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid
• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan reflektere over helseprofesjonenes utfordringer i et flerkulturelt samfunn
• kan utføre etisk og faglig forsvarlig prehospital diagnostisering og behandling av akutt og kronisk syke pasienter i henhold til helsefaglig lovgivning
• kan samhandle med andre yrkesutøvere i spesialist- og kommunehelsetjenesten
• har en helhetlig tilnærming til den akutt og kronisk syke pasient og pårørende for å kunne ivareta pasientens fysiske, psykososiale og åndelige behov
• kan gi veiledning i og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Studiets innhold er organisert i 13 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning internt ved universitetet og eksternt i praksis. En del av undervisningen er felles med andre studier ved Fakultet for helsefag.

I første studieår er menneskets anatomi og fysiologi samt kunnskap i farmakologi, legemiddelhåndtering og legemiddelregning sentralt. Grunnleggende psykiatrisk og somatisk sykdomslære ligger også i dette studieåret.  Samtidig skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om samfunnet inkludert kulturell forståelse og kommunikasjon som en paramedic må kjenne til i sin virksomhet. Sentralt er også medisinsk - etiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelse i kontakt med pasienter og pårørende ved akutt og kronisk sykdom. Introduksjon til lovverket som regulerer yrkesutøvelsen presenteres her.

I andre studieår behandles det ambulanseoperative fagområdet og første del av de akuttmedisinske tilstandene og behandling av disse. Traumatologien (læren om ulykker og håndtering av disse) er sentralt i tillegg til at studentene skal ut i sin første kliniske praksisperiode.

I tredje studieår kommer andre del av de akuttmedisinske tilstandene, undersøkelser og behandling. Konflikthåndtering og særskilte etiske utfordringer som ligger til yrket står også sentralt. Praksis i paramedic integrerer ambulanseoperativ og medisinsk kunnskap. I dette studieåret arbeider studenten med bacheloroppgaven.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjonskrav

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått. Unntak: Emnet PARA1500 Legemiddelregning skal være bestått innen PARAPRA1 påbegynnes
• For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår være beståt.Unntak: Emnet PARAPRA1 Kliniske studier trinn 1 skal være bestått innen PARAPRA20 Kliniske studier trinn 2 påbegynnes.

The field of library and information science is facing challenges which demand research and research competence, and there is an ever increasing demand for professionals with both insight and competence. The goal of the PhD programme in Library and Information Science is to prepare candidates to meet the needs in research, teaching and further development in this field.

The point of departure on which this curriculum is based in an understanding of the core area which underlies research and teaching in this field at OsloMet - Oslo Metropolitan University. The main focus is the relation between an information organizing system, for example a library in both a physical and digital form, and present and potential users of documents in this system. The study consists of subjects associated with, for example, systems for knowledge organization and retrieval, methods for description and indexing of documents, people's information search behaviour, dissemination of contents from the system to users, information and cultural politics. An emphasis in the organizing and implementation of the PhD program is on creating synergy and communication between the various subareas and developing an understanding among the doctoral students of what library and information science consists of as a research field. This goal will be realized through mandatory core subjects based on the theory of library and information science, through regular meetings where the candidates present their work across various fields of specialization and through projects which cross the subject¿s subarea borders.

The requirements for the PhD degree are established in the Provision for the Degree of Philosophiae doctor a (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University.

Upon completion and passing of the programme, the candidate will be awarded the degree PhD of Library and Information Science.

Det skilles mellom kliniske studier, observasjonspraksis og ferdighetstrening.

Kliniske studier

Kliniske studier er veiledet og gjennomføres i ambulansetjenesten i samhandling med pasienter og pårørende.

Kliniske studier utgjør til sammen 45 studiepoeng og gjennomføres i 4. og 6. semester. De kliniske studiene er organisert i perioder på hhv 12 uker (PARAPRA1) og 15 uker (PARAPRA20).

De kliniske studiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap. I praktiske situasjoner får også studenten kjennskap til pasienters og pårørendes brukerkunnskap. Praksisfeltet er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap i paramedic, vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning, simulerings- og ferdighetstrening ved universitetet og kliniske studier i praksisfeltet.

Kliniske studier er veiledet. Kontaktlærer fra universitetet, praksisveileder og studentansvarlig ved praksisstedet samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i de kliniske studiene. I tillegg til individuell veiledning kan det også bli aktuelt med veiledning av studenter i grupper.

For hvert praksisemne skal studenten i samråd med kontaktlærer fra universitetet, praksisveileder eller studentansvarlig ved praksisstedet sette opp egne mål. Målene må være i tråd med utdanningens læringsutbytte og praksisstedets læresituasjoner. Studentene får utdelt et praksisdokument i forkant av klinisk, veiledet praksis. Dette dokumentet inneholder en oversikt over alle relevante prosedyrer / læringssituasjoner som det er forventet at studentene skal gjennom innen praksisemnene er sluttført. I tillegg inneholder dokumentet midtveis- og sluttvurdering og vil være et samarbeidsdokument mellom student, klinisk veileder og universitetet. Studenten dokumenterer forløpende i praksisdokumentet hvilke prosedyrer / læringssituasjoner vedkommende har utført/erfart, hvilket synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner.

Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Studenten må følge de bestemmelser som gjelder det enkelte praksisstedet hvor studiene gjennomføres.

Tilstedeværelse i kliniske studier utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Disse skal turnusplanlegges. Avhengig av praksissted går studenten vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av perioden, og følger i hovedsak praksisveileders turnus der det er aktuelt.

Da studentene kan oppleve traumer og krevende situasjoner i praksisstudiene, er det lagt til rette for at den enkelte skal fanges opp av etablerte rutiner for debrifing i ambulansetjenesten (Emosjonell Førstehjelp og Kollegastøtte - EFOK). Det er også studentens ansvar å ta kontakt med praksisveileder, kontaktlærer eller praksisansvarlig ved utdanningen i tilfeller der han/hun opplever situasjoner som trenger videre bearbeiding. Studenten vil også kunne henvises videre til helsetjenesten ved OsloMet. Studentene skal ved studiestart undertegne et samtykkeskjema som bekrefter at de er informert om ovennevnte.

Observasjonspraksis

Studenten skal ved endt utdanning ha gjennomført inntil 12 dager observasjonspraksis. Observasjonspraksis er ikke veiledet, men studenten skal beskrive og reflektere over sine erfaringer i et refleksjonsnotat.

Simulerings- og ferdighetstrening

Simulerings- og ferdighetstrening utgjør til sammen 15 studiepoeng i arbeidsbelastning, fordelt over alle de teoretiske emnene med unntak av PARA1500 og PARA3900.

Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og studentøvelser gjennomføres ved universitetets simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.

Studentene skal ved studiestart underskrive på at de forplikter seg til å følge retningslinjer for arbeid i Simulerings- og ferdighetsenheten (SF). Det innebærer blant annet at all bruk av utstyr skal være demonstrert før studenten anvender dette.

Kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy

Studenten må bestå både teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring for å kunne fullføre utdanningen som paramedic. Teoretisk og praktisk opplæring skjer puljevis i løpet av 2. og 3. studieår og gjennomføres som egne kurs med ca. 3 ukers varighet. Alle studentene i kullet skal ha avlagt den teoretiske og praktiske prøven innen avslutning av emnet PARAPRA20 i 6. semester.

Teoretisk og praktisk prøve arrangeres og vurderes av Statens vegvesen. OsloMet dekker utgifter knyttet til teoretisk og praktisk prøve inntil tre (3) ganger. Forsøk utover dette må bekostes av studenten selv. For at studenten skal få utstedt vitnemål fra OsloMet må teoretisk og praktisk prøve må være bestått  senest ett år etter at studenten har hatt sitt tredje og siste forsøk i regi av OsloMet.

Vi gjør oppmerksom på at studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen kan påbegynnes. Dette betyr at studenten bl.a. må a) dokumentere med helseattest for førerett at helsekrav for førerett i førerkortgruppe 3 er oppfylt b) ha fylt 20 år og c) ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste 2 år.

For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til Forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften): https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-12-637

Admission requirements are outlined in the Provision for the Degree of Philosophiae doctor (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University. To be admitted to the PhD program the student must have completed "hovedfag" or master's degree in library and information science or the equivalent, for example informatics, media, documentation science, cultural or literature sociology.

The description of the requirements for the application's contents are outlined in Provision for the Degree of Philosophiae doctor a (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University. The application for admission must document the applicant's educational background (for example a transcript), content and description of completed research, progress plan, financing and studies at other institutions. In addition, the applicants shall provide information about their needs for an advisor and infrastructure, the language in which they wish to write their dissertation and any possible problems in accordance with rights to intellectual property.

The Doctoral Degree Committee at OsloMet - Oslo Metropolitan University will evaluate the application based on a total assessment. More detailed information of the requirements for the application's contents and admission decisions are outlined in the university's guidelines for consideration of application for admission to PhD programmes.

Upon admission to the programme the Doctoral Degree Committee will assign the student an advisor or advisors. If the advisor is not associated with the programme, normally a second advisor who is associated with PhD programme in Library and Information Science will be assigned the student. The admission is formalized through a contract between the doctoral student, the advisor and the college, and if relevant with other professional groups and institutions. The contract regulates the parties' mutual rights and obligations for the contract's period in accordance with paragraph 3 in the Provisions and is based on the outline developed by the University and College Board (UHR).

All courses will be offered to external candidates provided that all places are not taken. The courses are primarily reserved for candidates admitted to the PhD programme, but will be open for other students who have completed "hovedfag" or a master's degree (120 credits) in the professional field.

Upon completion of the program, the candidate shall have the following learning outcomes consisting of knowledge, skills and general competence.

Knowledge

The candidate

• masters the areas of knowledge in the areas chosen for specialization in library and information science
• will have attained broad and in-depth knowledge of theory and approaches in library and information science in general
• can contribute to the development of new knowledge and theory and methods in the professional area

Skills

The candidate

• will be able to formulate relevant questions in library and information science based research projects
• can evaluate the appropriateness and application of various theories and methods in relation to a library and information science research project.
• can carry out research at an advanced international level
• can deal with complex academic questions and challenge existing knowledge in the professional field     

General competence

The candidate

• can identify questions in regard to research ethical questions
• can participate in and guide inter-disciplinary projects
• can disseminate research through recognized professional publication channels and through practice and to the general public

References

Correct use references and validation are a demand in all professional work and is an important principle in all research and reporting. In the course of all course work and research, the candidates must follow the guidelines for the use of reference and citation. Failure to follow the established guidelines can be considered as plagiarism and cheating and a breach of research ethical guidelines in accordance with The Act Governing Universities and Colleges, paragraphs 4-7.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningsløpet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som paramedic. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, seminar og underveis i de kliniske studiene.

De summative vurderingene (produktvurderingen) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av kliniske studier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingene gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i kliniske studier

I de kliniske studiene er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av praksistiden skal studenten utarbeide personlige mål, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for perioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og kontaktlærer fra universitetet.

Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte (eksempelvis logg, personlige mål, respons fra medstudenter og veiledere m.m.) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i praksisdokumentet.

Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan han eller hun fungerer i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Midtvurdering

Hensikten med midtvurderingen er å gi studenten en oppsummerende tilbakemelding på hvordan han eller hun fungerer i kliniske studier. Det skal åpnes for at studenten selv deltar aktivt i samtalen rundt hva han eller hun ønsker og trenger i forhold til å kunne oppnå læringsutbyttene innen praksisemnets slutt. Praksisdokumentet for emnet er utgangspunktet for denne samtalen.

Dersom det på et tidspunkt er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og bestå praksisemnet, skal studenten få skriftlig midtvurdering. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og universitetets kontaktlærer deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet for å bestå.

Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisemne kan oppfylles. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, veileder og kontaktlærer har blitt enige om. Veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen.

Sluttvurdering

For hvert emne med kliniske studier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for emnet. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele emnet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student , veileder og kontaktlærer. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Praksisdokumentet fungerer som verktøy og dokumentasjon av vurderingen.

For at emnene med kliniske studier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet overstiger 20 % må emnet tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet og må sees i forhold studentens individuelle utdanningsplan. Praksisforberedende møte regnes som en del av praksis og er obligatorisk.

Får en student vurderingen ikke bestått i et praksisemne, må emnet eller deler av dette tas om igjen. Får studenten vurdert samme praksisemne til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §8-2, tredje ledd) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisemnet ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at emnet blir vurdert til ikke bestått. Ved ikke bestått praksis, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt for en tredje og siste gjennomføring. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Overføringssamtale

Praksisdokumentet fra forrige praksisemne skal legges frem for veilederne (kontaktlærer og praksisveileder) i neste praksisemne. Studenten skal selv ta med praksisdokumentet. Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisemne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjonen delta.

Tilsynssensorordningen

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor skal årlig utarbeide en tilsynsrapport. Rapporten inngår i grunnlaget for utdanningens evaluering av utdanningskvalitet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som paramedic, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

Course work

The course work consists of instruction in the various subjects in meetings over several days. The approach includes lectures given by the instructor and student presentations.

The dissertation

 Advising

The doctoral candidate has the right to advising during the preparation of the dissertation and is expected to actively make use of this offer. In the event that the advisor is not associated with the programme, an secondary advisor associated with the programme will normally be appointed.

The doctoral candidate has the right to a total of 210 hours of advising in the course of the study. The time schedule is established in the advising agreement. A schedule of advising shall be worked out in the first meeting with the advisor each semester. The advising includes preparation, discussions with the doctoral candidate and post meeting work. The rights and responsibilities in connection with advising are regulated in the Provisions paragraph 11. Guidelines are prepared concerning extended time in a PhD programme at OsloMet - Oslo Metropolitan University after the PhD fellowship has expired.

Participation in research seminars and interim evaluation

A research seminar will be held each semester where current research and research education questions will be discussed. Each doctoral student shall present his/her project at the beginning, midway and at near the end of his work with the dissertation.

Opponents will be appointed among both doctoral students and internal and external researchers in connection with seminars for submission of dissertation work. The interim evaluation midway consists of an academic evaluation where the doctoral candidates shall present their doctoral projects and evaluate their fellow students¿ doctoral projects. This shall form the basis for the final dissertation and public defence. The midway presentation with the evaluation of the doctoral project shall occur within the first two years of the doctoral studies. Advisors and researchers in the research field will be invited to participate. At the final seminar, the opponent will be an external researcher within the relevant subject area. Doctoral students will function as opponents at least at one seminar in the course of their study.

Dissemination

The doctoral candidates are expected to present their research at least once in an international conference. Doctoral candidates are also encouraged to present their projects in relevant fora and channels.