EPN

PARA1110 Anatomi og fysiologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Anatomy and Physiology
Studieprogram
Bachelorstudium i paramedisin
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2020/2021
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjon samt samspillet mellom disse er nødvendig for paramedic. Det gir grunnlag for å undersøke strukturer, funksjoner og skader i ulike organer. Samtidig gir emnet kunnskap om kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger.

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har bred kunnskap om normale fysiologiske funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet, samt om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser
  • kan gjøre rede for celler og vev og deres oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for respirasjonssystemets oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for sirkulasjonssystemets oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for nervesystemets oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for skjelettets og musklenes oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for nyrenes og urinveienes oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for fordøyelsessystemets oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for oppbyggingen av det endokrine systemet, dets funksjon og samspill med andre organsystem
  • kan gjøre rede for kroppens temperaturregulering
  • kan gjøre rede for immunsystemets funksjon og blodets sammensetning og funksjon
  • kan gjøre rede for syre-base balansen
  • har kjennskap til hudens oppbygging og funksjon 
  • kan gjøre rede for sansenes oppbygging og funksjon
  • har kjennskap til det reproduktive systemet og funksjon

Ferdigheter

Studenten

  • kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate
  • kan gjenkjenne organene ved deres størrelse, form og beliggenhet i kroppen
  • kan identifisere alle større knokler og ledd
  • kan demonstrere observasjon og vurdering av respirasjon, måling av blodsukker og temperatur
  • kan anvende praktiske prosedyrer for å observere pasientens fysiologiske tilstand
  • kan demonstrere telling av puls, måling av blodtrykk, oksygenmetning, kapnografi, blodsukker, temperatur, stetoskopi, oppkobling av EKG og bedømming av perifer sirkulasjon
  • kjenner til indikasjoner og bruken av aktuelt monitoreringsutstyr
  • kjenner til begrensninger og feilkilder i aktuelt monitoreringsutstyr

Generell kompetanse

Studenten

  • forholder seg respektfullt til mennesker ved undersøkelser
  • forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, simulerings- og ferdighetstrening, studiegrupper og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere av helsefagutdanningene ved fakultetet.

Praksis

Studentene har simulerings- og ferdighetstrening innen bruk av medisinsk teknisk utstyr, herunder blodtrykksapparat, stetoskop, bruk av elektrokardiogram (EKG) og monitoreringsutstyr for å kunne gjøre seg en oppfatning om pasientens fysiologiske tilstand.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- og ferdighetstrening
  • minimum 80 prosent deltagelse i studiegrupper og på seminarer

Vurdering og eksamen

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.