Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i ortopediingeniørfag Programplan
- Engelsk programnavn
- Prosthetics and Orthotics Programme
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng) som kvalifiserer til bachelorgrad i ortopediingeniørfag (Bachelor’s Degree in Prosthetics and Orthotics). Fullført studium og to års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for autorisasjon som ortopediingeniør i henhold til lov om helsepersonell mv.
Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Programplanen er videre utarbeidet i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).
I henhold til forskrift om nasjonale retningslinjer for ortopediingeniørutdanning § 2 er formålet med ortopediingeniørutdanningen å utdanne reflekterte og faglig kompetente ortopediingeniører som kan bidra til å skape bedre forutsetninger for helse, livskvalitet og deltagelse gjennom hele livsløpet for brukere av ortopediske hjelpemidler.
Gjennom studiet vil studenten opparbeide klinisk kompetanse, som inkluderer ferdigheter i design og tilpasning av ortopediske hjelpemidler (proteser, ortoser og ortopedisk fottøy). Anatomi, fysiologi, patologi, biomekanikk og materialteknologi er sentrale fag i utdanningen og danner grunnlaget for denne kompetansen. I ortopediingeniørfag kombineres kunnskap fra både helse- og ingeniørfag.
Studentene lærer å gjennomføre kliniske vurderinger og skal tilpasse ortopediske hjelpemidler, og tilegner seg kunnskap og ferdigheter om hvordan de kan forbedre pasientens funksjon, korrigere feilstillinger, samt forebygge smerte og/eller skader. For å gjøre gode vurderinger i framstilling av ortopediske hjelpemidler er det viktig å bygge kompetanse om materialers egenskaper, og valg av komponenter og ledd. I dette arbeidet er ortopediteknikerne spesielt viktige samarbeidspartnere. Innovative tilnærminger og prosesser er avgjørende for et godt resultat. I løpet av studiet utvikler også studentene kompetanse i hvordan datateknologi kan anvendes, både i kliniske vurderinger og i framstilling av individuelt tilpassede ortopediske hjelpemidler.
Ortopediingeniøren møter brukere i alle aldre, med ulike behov og funksjonsnedsettelser, og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Gjennom studiet utvikler studenten kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid med pasienter, pårørende og andre helsefaglige yrkesgrupper. Ortopediingeniører deltar i tverrprofesjonelle team, og brukes som konsulenter når brukere har komplekse behov som må vurderes og løses i samarbeid mellom flere yrkesgrupper og/eller etater.
Ortopediingeniørene utvikler ortopediske hjelpemidler i takt med teknologiske fremskritt, og er en aktør innen kvalitetsforbedring, og utvikling av kunnskapsbasert og bærekraftig assisterende teknologi i helse. Assisterende teknologi er en sentral del av utdanningen og ortopediingeniører jobber med et bredt spekter av ortopediske hjelpemidler. Pasientenes ønsker og forventninger om aktivitet og deltakelse stiller krav til godt tilpassede proteser og ortoser, samtidig som befolkningens økende levealder medfører større behov for ortopediske hjelpemidler. Etterspørselen etter ortopediingeniører er stor både nasjonalt og internasjonalt.
Relevans for arbeidsliv
De fleste ortopediingeniører jobber i private og offentlige ortopeditekniske virksomheter. Enkelte virksomheter er lokalisert på større sykehus. Andre aktuelle arbeidssteder er offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner, samt virksomheter og etater som formidler medisinsk-teknisk utstyr til helsesektoren. Ortopediingeniører jobber også innen undervisning og forskning.
Relevans for videre utdanning
Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til flere masterstudier, både ved OsloMet og ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet. Særlig relevant er masterstudier innen rehabilitering og habilitering, helsevitenskap, biomekanikk og bevegelsesvitenskap.
Målgruppe
Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i ortopediingeniørfag, både for yrkesutøvelse og for videre studier. Søker bør være motivert for å arbeide med rehabilitering av mennesker, samt ha teknisk og praktisk interesse.
Opptakskrav
Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves Matematikk R1 + R2 og Fysikk FYS1.
I forbindelse med opptak til ortopediingeniørutdanningen må søkere fremlegge politiattest ved studiestart, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.
I henhold til universitets- og høyskoleloven er bruk av ansiktsdekkende bekledning ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.
Søkere bør være oppmerksomme på at studentene må utføre fysiske undersøkelser på hverandre, og at undersøkelser og ferdighetstrening aldri er kjønnsadskilt.
Læringsutbytte
Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ortopediingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har bred kunnskap innenfor naturvitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige emner som er sentrale innenfor ortopediingeniørfaget
- har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende og re-/habiliterende virksomhet
- kjenner til ortopediingeniørfagets historie, tradisjoner, egenart, plass i samfunnet, og faget i en internasjonal kontekst
- kjenner til globale utfordringer innenfor assisterende teknologi, folkehelse og miljø i et samfunn i endring
- har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget
Ferdigheter
Kandidaten kan
- selvstendig utvikle og iverksette en brukersentrert oppfølgingsplan
- anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
- utføre kliniske og ortopeditekniske prosedyrer og prosesser som inngår i forebygging, behandling og re-/habilitering for personer som trenger proteser og/eller ortoser
- anvende relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker
- utforske ny og bærekraftig teknologi og vurdere mulige anvendelsesområder innenfor ortopediingeniørfaget
- finne, vurdere og henvise til kunnskapsbasert informasjon og fagstoff og fremstille dette så det belyser en problemstilling
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- kommunisere profesjonelt med brukere og andre samarbeidspartnere og utøve etisk forsvarlig praksis
- forholde seg profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn
- samhandle brukersentrert og tverrprofesjonelt
- delta i kvalitetssikring, -forbedring, -utvikling, innovasjon og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse
- anvende kunnskap og ferdighet på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkesutøvelsen
- identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å kunne holde seg oppdatert
- følge nasjonale lovverk og nasjonale og internasjonale retningslinjer
- planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse oppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe som kan bidra til utvikling av god praksis
- vise innsikt i kreative prosesser og anvende metoder som benyttes i innovasjon, tjenesteutvikling og entreprenørskap
- oppdatere sin kunnskap innen fagområder som er relevante for ortopedifaglig virksomhet
Innhold og oppbygging
Studieprogrammets innhold og oppbygging tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i Forskrift om Nasjonale Retningslinjer for Ortopediingeniørutdanning (§3):
- Ortopediteknikk – praksis og teori
- Kroppens funksjon og biomekanikk
- Materialteknologi og design
- Profesjon, psykologi og kommunikasjon
- Samfunn, folkehelse og etikk
- Habilitering, rehabilitering og samhandling
- Innovasjon og produksjon- og kvalitetsforbedring
- Vitenskapsteori og forskningsmetode
Studiet er delt inn i 17 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.
Første studieår består av 6 emner. Studentene får en innføring i kunnskap om helsevesenet, lovverk og folkehelse. Videre gis grunnleggende kompetanse om mennesket, klinisk- og ortopediteknisk profesjonsutøvelse, samt legg- og lårproteser.
Andre studieår er også inndelt i 6 emner. Studentene lærer om kunnskapsbasert praksis, vitenskapsteori og forskningsmetode. Videre fokuseres det på sykdomsprosesser og sykdomstilstander som har spesiell betydning for ortopediingeniørfeltet, samt forskjellige typer av hjelpemidler til foten og ortoser til trunkus- og underekstremiteten.
Tredje studieår består av 5 emner. Studentene får en innføring i digital kompetanse og innovasjonsprosesser i helse. De har praksis innen fagområdet underekstremitetsortoser, og tilegner seg kunnskap om noen av de mer sjeldne og komplekse ortopediske hjelpemidlene. Videre gis fordypning i materialer, design, tjenesteutvikling, innovasjonsprosesser og entreprenørskap. Arbeidet med bacheloroppgaven knyttes til forsknings- og utviklingsprosjekter tilgjengelig ved OsloMet eller hos andre samarbeidspartnere.
Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon, både når det gjelder teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Alle emner har avsluttende eksamen og/eller vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.
Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.
INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet
INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår.
For mer informasjon, se: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact
Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.
Progresjon i studiet
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
- Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
- Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår**
*Unntak fra progresjonskravet:
- Emnet ORI1050 Folkehelse og helseforvaltning er unntatt fra progresjonskravet.
- Emnet ORI1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra første studieår er bestått.
**Unntak fra progresjonskravet:
- Emnet ORI1060 Evidence Based Practice (EBP) in Health Care er unntatt fra progresjonskravet.
- Emnet ORI3200 Digital kompetanse og innovasjon i helse kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra andre studieår er bestått.
1. studieår
1. semester
2. studieår
3. semester
3. studieår
5. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Det faglige grunnlaget for opptak er
- treårig helse-, velferd, - sosialfaglig eller økonomisk/administrativ utdanning på bachelornivå
- minimum to års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning.
Tilleggspoeng
Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak. Med relevant praksis menes yrkespraksis som leder.
Det gis i tillegg ytterligere ti tilleggspoeng for søkere som innehar ledende stilling i helse- og sosialsektoren.
Utdanning utover minstekravet for opptak anses ikke som relevant i rangeringen av søknader og gir derfor ikke tilleggspoeng.
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning.
Praksisstudier
Etter endt utdanning har kandidatene følgende overordnede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kunnskap Kandidaten:
- har bred kunnskap om teorigrunnlaget i sosialt arbeid.
- har bred kunnskap om erfarings- og brukerkunnskap.
- har kunnskap om metoder som retter seg mot individ, familier, grupper og samfunn.
- har bred kunnskap om individers og gruppers ulike livsutfordringer.
- har bred kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser kan skape og opprettholde sosiale problemer.
- har kunnskap om hvordan sosialt arbeid bidrar til å nå de globale bærekraftmålene.
- har bred kunnskap om inkluderingsmekanismer og vilkår for samfunnsdeltakelse.
- har bred kunnskap om hjelpeapparatet, ulike tjenester og ytelser i velferdsfeltet.
- har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av tjenester og ytelser i offentlig, privat og frivillig sektor.
- har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå.
- har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og aktuelle lover.
- har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk.
Ferdigheter Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om sosiale problemer, livskriser og –overganger for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere.
- kan utvise dømmekraft i møte med mennesker i ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster.
- kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder.
- kan anvende rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
- kan anvende kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner.
- kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner.
- kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutninger.
- kan kritisk vurdere og anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i profesjonsutøvelsen.
Generell kompetanse Kandidaten:
- har innsikt i sosialt arbeids profesjonsetikk.
- har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse som bidrar til sosial ulikhet.
- har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen.
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i komplekse situasjoner.
- kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer.
- kan formidle sosialt arbeids kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere.
- kan bidra til innovasjon og utvikling av god praksis.
- kjenner til betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.
- kan reflektere over konsekvenser av digitalisering i et livsløpsperspektiv.
- kan reflektere over egen rolle, etiske problemstillinger og retningslinjer, menneskerettigheter, verdier og holdninger i samarbeid med ulike brukergrupper i ulike faser av livsløpet.
- kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om relevante tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og reflektere kritisk over disse.
Internasjonalisering
Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytte. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være: forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.
Studentene kan i emner med selvvalgt tema til en viss grad velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven. Studentene kan også velge fordypningsemner som tilbys på barnevernpedagogutdanningen.
Universitetsbiblioteket
Universitetsbiblioteket har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel akademisk skriving og kildesøk.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudier er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene. Praksisstudier har et omfang på tilsammen 24 uker hvorav minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner.
Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått 20 studiepoeng fra høstsemesteret.
Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.
Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder som til sammen skal utgjøre minimum 20 uker i autentiske yrkessituasjoner.
Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.
Praksisperioden i 3. studieår kan gjennomføres i utlandet.
Reglement for praksis
Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 5. Praksis. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.
Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring.
Arbeidsoppgaver
Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).
Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.
Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet
Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene.
Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres.
Praksisstudium 3. studieår må være fullført og bestått for å få ta emnet bacheloroppgaven.
Veiledning
Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.
Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.
Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.
Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.
Praksisveileders vurderinger
Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har
oppfylt krav til nærvær på praksisstedet
fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet
fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid
Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.
Vurdering av praksisstudiet
Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 5. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.
Tvil om godkjenning / ikke godkjenning
Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet
Kapittel 5. Praksis
§ 5-1.Generelt om praksis(1) Der praksisstudiet er gjenstand for faglig vurdering skal studenten få jevnlig veiledning og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan vedkommende fungerer i forhold til kravene for å bestå praksisstudiet.(2) For hver praksisperiode skal det som et minimum gis midtveisvurdering, og en sluttvurdering der studentens prestasjoner vurderes med hensyn til læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.(3) For praksisperioder av kortere varighet kan midtveisvurdering unnlates.(4) Krav til tilstedeværelse skal fremgå av emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.
§ 5-2.Ved tvil om studenten består praksis(1) Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal fakultet skriftlig varsle studenten om det så tidlig som mulig. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan/retningslinjer for den enkelte utdanningen. Studenten skal samtidig med varselet tilbys en samtale.(2) Varsel skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne bestå praksisstudiet.
§ 5-3.Ikke bestått praksis(1) Studenten kan få resultatet «ikke bestått» etter en faglig vurdering, jf. § 5-1 (1).(2) Studenten kan få resultatet «ikke bestått», uten at det er gitt skriftlig varsel på forhånd dersom:a. studenten ikke oppfyller kravet til tilstedeværelse eller oppmøte.b. der studenten ikke får mulighet til å fullføre praksisperioden på grunn av forhold som skyldes studenten selv.c. studenten mot slutten av praksisperioden viser handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet.d. studentens praksisperiode er av kortere varighet, jf. § 5-1 (3).(3) Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått», kan et utvalg oppnevnt av fakultet stadfeste eller annullere karakteren.
§ 5-4.Bortvisning fra praksis(1) Der studenten i praksisstudiet viser slik adferd at praksisstedet vurderer at de ikke kan ha studenten i praksis, kan praksisstedet straks avslutte praksisperioden.(2) Praksisstedet skal så snart som mulig varsle fakultetet, med innstilling til avsluttende vurdering og grunnlag for avgjørelsen. Fakultetet fatter vedtak om avslutning av praksis, og studenten får ikke bestått.
§ 5-5.Dokumentert fravær og ny praksis(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisstudiet kan søke fakultetet om utsatt praksis.(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser.(3) Fakultetet avgjør om studenter med fravær fra praksis etter første ledd må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.(4) Studenter som får vurdert praksis vurdert til ikke bestått, må ta hele praksisperioden på nytt, neste gang den arrangeres ordinært.(5) Dersom studenten får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny praksisperiode så raskt som mulig.
§ 5-6.Antall forsøk(1) Ikke bestått praksis teller som ett forsøk. Studenten har adgang til én ny praksisperiode dersom den første ble vurdert til «ikke bestått».(2) Dersom ny innvilget praksisperiode etter første ledd vurderes til «ikke bestått», kan fakultetet innvilge et tredje siste forsøk, dersom det foreligger særlige grunner til det.
Klage
Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Nemd for studentsaker ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.
Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon.
Utestenging
En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler.
Saksbehandlingskrav
Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Vurdering og sensur
Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 8. januar 2025
Øvrig informasjon
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.
Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering.
Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.
Det vises til generell informasjon om eksamen.
Vurderingsformer
I løpet av studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsform og eventuelt tillatte hjelpemidler er presisert i de enkelte emneplanene.
Vurderingsuttrykk
Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått.
Eksamensspråk
Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger å gjennomføre deler av studiet i utlandet må skrive arbeidskrav og eksamen på engelsk. Unntak her er studenter som har vært i Sverige eller Danmark.
Sensorordninger
Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.
Begrunnelse og klageadgang
Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-2.
Vitnemål
Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.