EPN-V2

Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid Programplan

Engelsk programnavn
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Welfare Work
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk
  • Innledning

    Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevernsarbeid er et mastertilbud for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd, hverdagsliv og utviklingsmuligheter. Videre skal studentene kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter.

    Studiet gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold, samt betingelser for foreldreskap. Sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv framheves og drøftes. Masterutdanningen forstår barnevern som et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare som egen virksomhet, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner. Det legges vekt på tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. I studiet rettes oppmerksomheten mot hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby.

    Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Studiet kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

    Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid.

  • Målgruppe

    Masterstudium i barnevernsarbeid er et tilbud til sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsarbeid og barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid på andre arenaer som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

    Studiet kvalifiserer til

    • stillinger i kommunalt og statlig barnevern
    • stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
    • stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
    • opptak til ph.d.-studier
  • Opptakskrav

    Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

  • Læringsutbytte

    Se programplanen for mer utfyllendeinformasjon om praksis

  • Innhold og oppbygging

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Det er krav om 100 % tilstedeværelse i pedagogisk praksis

    20 dager pedagogisk praksis på videregående skole

    Vurdering av praksis gjøres i samarbeid mellom emneansvarlig og praksislærer på den aktuelle praksisinstitusjonen.

    Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet normalt avbrytes, jfr § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

  • Praksisstudier

    Bestått/ikke bestått

  • Internasjonalisering

    Se praksisguiden for yrkesfaglærerutdanningene

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen. Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk oppmøte) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

  • Vurdering og sensur

    Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.