Masterstudium i journalistikk, heltid Programplan

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som intensivsykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i kommunehelsetjenesten.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved postoperativavdeling, intensivavdeling, overvåkningsavdeling, intermediær avdeling i spesialisthelsetjenesten, akuttmottak, kirurgisk eller medisinsk sengepost som har akuttfunksjon, eller tilsvarende.

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

En kandidat med fullført videreutdanning i intensivsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om intensivmedisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke
• har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• Kan anvende kunnskap på nye områder innen intensivsykepleie

Ferdigheter 

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan utøve intensivsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i intensivsykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivsykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen intensivsykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor intensivsykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis

Studiets innhold er organisert i 8 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 90 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 45 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng. Studiet gjennomføres på heltid i løpet av 1 ½ år.

Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie 

For å sikre at en student med fullført videreutdanning i intensivsykepleie er kvalifisert for å arbeide som intensivsykepleier, tilfredsstiller studiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• ABIO6000 Medisinsk og naturvitensjkapelig kunnskap må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i emne INTEN6000 Intensivmedisin
• INTENPRA10 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne INTENPRA20 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• INTENPRA20 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne INTENPRA3 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og praksis.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere videreutdanninger, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på skandinavisk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid 

Gruppearbeid er obligatorisk og anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer, som er obligatoriske, der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

Simulering 

Simulering, som er obligatorisk, brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier 

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier er obligatorisk og utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i kapittel om praksisstudier.

Obligatorisk fremmmøte

Det er obligatorisk fremmmøteved gruppearbeid, seminarer og simulering.

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i intensivsykepleie og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig intensivsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksisstudiene er organisert som 3 emner totalt på 45 studiepoeng. Ved beregning av praksisstudier tar vi utgangspunkt i at 5 dager i praksis er en uke. Teori og/eller studiedager er ikke med i beregningen av omfang ute i praksis. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av praksisstudiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie. 

Praksisstudier i intensivsisykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• 1. semester INTENPRA10, 20 stp. (13 uker - ca 65 praksisdager)
• 2. semester INTENPRA20, 15 stp. ( 10 uker - ca 50 praksisdager)
• 3. semester INTENPRA3, 10 stp. (7 uker - ca 35 praksisdager)

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i intensivsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha praksis ved:

• intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling
• postoperativ- eller recoceryavdelinger
• overvåkningsavdelinger
• anestesi- eller operasjonsavdelinger

Veiledning 

Praksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i intensivsykepleie.

Konkretisering av læringsutbytte 

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første 2-3 ukene av et praksis emne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnus 

Studietiden i praksisstudiene er 32 timer pr. uke. Studenten må ha minimum åtte aftenvakt pr. måned. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av univeristetet og den avdelingen hvor studenten har praksis. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som intensivsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksis. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.

Valgfrie praksisstudier 

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-6 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. 1-2 uker kan være observasjon. Ved praksis utover 2 uker, må studenten dokumentere at hun/han får utøve praktisk sykepleie og får kontinuerlig veiledning. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres i sykehusavdelinger som er relevante for intensivsykepleierens funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfri praksis skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie praksisstudier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier. Alle eksamener tidligere i studiet må også være bestått. Valgfrie praksisstudier må finansieres av studenten selv.

OsloMet-storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet-storbyuniversitetet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av universitetet. Studenten må regne med å finansiere reise og opphold selv.

Det er først og fremst praksistudiene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

The Bachelor’s Degree Programme in Prosthetics and Orthotics is a three-year programme of professional study (180 credits), and students who complete the programme are awarded a Bachelor’s Degree in Prosthetics and Orthotics. After completing the programme and two years of approved practical training, candidates can apply for authorisation as a prosthetist/orthotist pursuant to the Act relating to Health Personnel etc.

The programme description has been devised on the basis of the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations relating to national guidelines for prosthetics and orthotics adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University. The programme description also complies with the recommended guidelines for study programmes issued by the International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).

In accordance with Section 2 of the Regulations relating to national guidelines for prosthetics and orthotics education, the goal of the prosthetics and orthotics programme is to educate reflected and professionally competent prosthetists who can contribute to creating better preconditions for health, quality of life and participation throughout the lives of users of orthopaedic appliances.

Throughout the programme, the student will gain clinical expertise, including skills in designing and adapting orthopaedic appliances (prostheses, orthoses and orthopaedic shoes). Anatomy, physiology, pathology, biomechanics and material technology are key subjects in the programme and form the basis of this expertise. Knowledge from both health and engineering disciplines is combined in the field of prosthetics and orthotics.

The students will learn to carry out clinical assessments and adapt orthopaedic appliances, and acquire knowledge and skills about how to improve the patient's function, correct deformities and prevent pain and/or injuries. To make good assessments during the production of orthopaedic appliances, it is important to acquire knowledge about the properties of materials and the choice of components and joints. In this work, orthopaedic technicians are particularly important partners. Innovative approaches and processes are decisive for a good result. Over the course of the programme, the students will also develop competence in how data technology can be applied, both in clinical evaluations and in the production of individually adapted orthopaedic appliances.

Prosthetists work with people of all ages, with different needs and disabilities, and from different social and cultural backgrounds. Through the programme, the students will develop an awareness of and skills in communication and cooperation with patients, next of kin and other health science professionals. Prosthetists participate in interprofessional teams and sometimes function as consultants when users have complex needs that can only be assessed and resolved through cooperation between several professional groups and/or public agencies.

Prosthetists develop orthopaedic appliances in accordance with technological progress and are actors in quality improvement and development of knowledge-based and sustainable assistive technology in healthcare. Assistive technology is a key part of the programme and prosthetists work on a broad spectre of orthopaedic appliances. The patients’ wishes and expectations regarding activity and participation necessitate well-adapted prostheses and orthoses, and the population’s increasing life expectancy entails a greater need for orthopaedic appliances. The demand for prosthetists is high, both nationally and internationally.

Relevance to working life

Most prosthetists work in private and public orthopaedic technology enterprises. Some enterprises are located in major hospitals. Other potential workplaces include the public administration, special interest organisations for people with disabilities, and enterprises and public agencies that provide medical technology equipment to the healthcare sector. Prosthetists also work in teaching and research.

Relevance to further education

A bachelor's degree in prosthetics and orthotics qualifies students for admission to several different master’s degree programmes, both at OsloMet and at other institutions in Norway and abroad. Master’s degrees in rehabilitation and habilitation, health sciences, biomechanics and movement sciences are particularly relevant.