MJ4000 Journalistikkforskning - teori og metode Emneplan

Bestått emne BAPD1100 og BAPD1010 eller tilsvarende.

Studenten skal tilegne seg forståelse og innsikt i ulike designmetoder som er relevante i konkrete designoppdrag.

Aktuelle problemstillinger vil være knyttet til

• funksjon og menneskelige brukeraspekter
• brukerorientert design og ergonomi
• å belyse den fysiske, psykiske og samfunnsmessige dimensjonen i et brukerperspektiv
• å øve, praktisere og erfare teori og designmetodikk i ulike designoppdrag

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har solid kunnskap om journalistfagets teori: samfunnsroller, markedsvilkår, historie, globalisering, kildearbeid, kjønnsaspekter, presseetikk, forholdet til vitenskap, nyhetsverdier, sjangrer, språk, tolkningsrammer og de utfordringene som ny teknologi innebærer
• har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikkforskningen og forholder seg kritisk til disse
• har solid bakgrunn for å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer og har tilegnet seg forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende fagets teori, metoder og fortolkninger og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan vurdere andres forskningsarbeid kritisk
• har kompetanse til selv å planlegge og å gjennomføre datainnsamling og analysere dataene
• kan utforme et selvstendig forskningsprosjekt i form av en prosjektskisse for masteroppgave

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• har en god forståelse av journalistikkfagets egenart og utfordringer
• kjenner journalistikkfagets forskningstradisjon godt
• forstår ulike mediers innvirkning på journalistisk praksis

Emnet er delt i to:

I teoridelen skal studenten tilegne seg en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan være til hjelp i planleggingen av masterstudiet, spesielt med henblikk på masteroppgaven.

I metodedelen skal studenten tilegne seg en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er spesielt relevante i journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogram.

Undervisningen består av forelesninger og seminarer.

I seminarene vil studenten få praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid.

• En seminarpresentasjon. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist for presentasjonen med faglærer.
• En beskrivelse av masteroppgaveprosjektet, 3-5 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, skal leveres faglærer innen en gitt frist.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist for presentasjonen med faglærer. Hvis studenten ikke gjennomfører arbeidskravet mister han/hun retten til å gå opp til eksamen.

Vurderingen består av en hjemmeeksamen og en muntlig prøve:

• Ti dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være ca. 15 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, og vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått.
• Vurderingen avsluttes med en muntlig prøve, der karakteren for den skriftlige besvarelsen kan justeres én karakter opp eller ned.

For å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon må den skriftlige eksamensdelen være bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Hjemmeeksamen: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt.

I dette emnet skal du lære om psykisk helsearbeid, relasjonelle ferdigheter og hvilke faktorer som fremmer og hemmer psykisk helse for individ og grupper. Menneskets ressurser og muligheter, men også deres sårbarhet som enkeltindivid er i fokus. De nære relasjoners betydning og samfunnets påvirkningskraft er viktig for psykisk helse og vektlegges i emnet. Dette inkluderer pasientfenomener som håp og håpløshet, smerte og lindring, utmattelse og energi.

I tillegg skal du som tar dette emnet i vårsemesteret, delta i det tverrfaglige undervisningsopplegget INTER1300 «Tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres», arbeidsomfang tilsvarer 1,5 studiepoeng som gjennomføres i begynnelsen av januar. Tema det arbeides er å få økt bevissthet og kunnskap om hvordan man som framtidig profesjonsutøver kan samarbeide med andre profesjoner om og med barn, unge og deres foresatte. Utfordringer og muligheter i et slikt samarbeid inngår. Eksempler fra studentens praksisperioder vil være en sentral del av dette. Det være et særlig fokus på barn og unge med utfordringer.https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Bestått emne:

• SYKK/SYKP1000 Sykepleiens teoretiske grunnlag, 13 stp.
• SYKK/SYKP1100 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 12 stp.
• SYKK/SYKP1200 Mikrobiologi og smittevern, 5 stp.
• SYKK/SYKP1300 Farmakologi og legemiddelhåndtering, 5 stp.
• SYKK/SYKP1400 Sykdom og helsesvikt, 10 stp.
• SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie, 15 stp.
• SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom, 20 stp.
• SYKK/SYKPPRA30 Sykepleiefaglige beslutningsprosesser og pasientsikkerhet, 10 stp.

eller tilsvarende.