MJ4100 Litterær journalistikk og narrativ sakprosa Emneplan

Medieutviklingen tilbyr formater som åpner for bruk av litterære inspirasjoner i journalistikken. Disse har bidratt og bidrar til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret og dermed den journalistiske kvaliteten i flere medier. Journalistene får utdypet sjangerkunnskapene sine og sine evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk.

Ingen forkunnskapskrav

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om de faglige teoriene om litterær journalistikk og de ulike retningene innen sjangeren
• har inngående kunnskap om/forståelse av sjangerens historie og egenart
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid innen sjangeren

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og arbeide selvstendig med journalistisk-litterære tekster
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og teorier om slik journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert journalistikk og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikken og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger innen fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk står sentralt
• har kompetanse til journalistisk nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Gjennom studiet skal studentene drøfte

• forholdet mellom fiksjon og journalistikk
• skjønnlitterære forfattere som journalister
• litterær journalistikk gjennom historien
• det litterære essayet
• reportasjen, særlig reisereportasjen
• dokumentarromanen, litterær dokumentar
• forholdet mellom journalistisk teori og litterær teori
• teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk
• nyjournalistikk/New Journalism
• skriveeksperimenter

Forelesninger, seminarer og veiledning.

Ingen arbeidskrav

Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle:

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk Omfang: 13-16 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand.

Eller:

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte journalistiske tekster inspirert av litterær journalistikk, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 13-16 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Normalt leverer studenten én egenprodusert tekst med et omfang på 100 - 120 linjer.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler tillatt

Gradert skala A-F

Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene.

En bachelorgrad eller tilsvarende.

Søker må ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget for opptak, jamfør forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus .