EPN-V2

Årsstudium i migrasjons- og integrasjonsforvaltning Programplan

Engelsk programnavn
One Year Programme in Migration and Integration Management
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

De siste tiårene har Norge blitt et land med relativt høy innvandring. Norge har på kort tid gått fra å være en homogen nasjonalstat, til å bli et nasjonalt mangfoldig samfunn. Denne utviklingen både engasjerer og bekymrer politikere og den øvrige befolkningen. Staten og kommunene står overfor nye utfordringer av sammen satt karakter. Innvandring kan både avhjelpe et stramt arbeidsmarked, men kan også føre til press på velferdsordninger.

Det er mange former for innvandring. Det er store forskjeller på europeisk arbeidsinnvandring kontra flyktninger og asylsøkere. I tillegg kommer familiegjenforeninger og irregulær innvandring som skaper ulike forvaltnings- og integreringsutfordringer. Det er en politisk målsetning at innvandrere skal bli aktive borgere og skattebetalere på linje med øvrige innbyggere. Dette krever en betydelig egeninnsats, men både offentlige myndigheter og private aktører kan bidra i denne prosessen.

Integrering av innvandrere er et område som går på tvers av vanlige sektorinndelinger i offentlig politikk. Samordning av tjenester fører til utfordringer både på sentralt og lokalt nivå.

Årsstudium i migrasjon- og integrasjonsforvaltning vil bidra til økt kompetanse om integreringsutfordringer i Norge. Ved en kombinasjon av teoretiske og praktiske tilnærminger, vil studentene oppøve evne til analyse og refleksjon, og være i stand til å løse oppgaver knyttet til integrasjonsproblematikk.

Studiet er et fulltidsstudium over ett år - 60 studiepoeng. Årsstudium er ikke en selvstendig grad, men studentene kan søke å få studiet godskrevet/innpasset i en bachelorgrad.

Målgruppe

Studiet tilbys gjennom nasjonal strategi for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet. Programmet henvender seg til lærere i grunnskolen som ønsker kompetanse innen programmering på 1.-7. trinn, for integrering i begynneropplæringen og i fag. Studiet krever ingen forkunnskaper i programmering, men det er en fordel med grunnleggende digital kompetanse.

Opptakskrav

Opptakskrav til studiet er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i skolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må ha tilleggsutdanning for å undervise i barneskolens 1. til 4. trinn (GLSM 60 studiepoeng eller GLSM 30 og 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet eller PAPS 1+2). Studenter som innvilges studieplass må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på for å få fullført sin lærerutdanning.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene fremkommer i emneplanene.

Innhold og oppbygging

Studiet i programmering for trinn 1-7 (15 studiepoeng) er organisert i følgende to emner à 7,5 studiepoeng:

  • Innføring i programmering for lærere for trinn 1-7.
  • Programmering for lærere for trinn 1-7.

Det første emnet gir en grunnleggende innføring i analog og visuell programmering og algoritmisk tenkning med fokus på elevers introduksjon til programmering. Det andre emnet tar for seg mer avansert programmering og har større fokus på didaktiske tilnærminger til programmering. Studiet forutsetter at studentene har en micro:bit med tilleggsutstyr som det opplyses om ved studiestart.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. Det vil også bli lagt til rette for flervalgsoppgaver for egenevaluering.

Praksisstudier

I hvert emne inngår to arbeidskrav. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav vurderes til “Godkjent” eller “Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen “Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Internasjonalisering

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplanene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Programming in Education, Level 1-7

Videreutdanning for lærere, deltid

Studieprogramkode: PROSO

Emnekoder:

Emne 1: PROS6100

Emne 2: PROS6200

Godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2019

Siste revisjon utført 2022, høst

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Vurdering og sensur

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne, og er enten hjemmeeksamen eller skoleeksamen.

Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor.

Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Alle emner har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått.