MINF6100 Nation, State, and the Multi-national Society Course description

Emnet tar for seg sentrale problemstillinger for forståelsen av integrasjon i forhold til kollektive fenomen som nasjon og stat. Vektleggingen ligger på statsvitenskapelig og sosiologisk teori. Kurset presenterer teorier knyttet til nasjon og nasjonalisme, teorier rundt statens rolle og problemstillinger rundt flernasjonale samfunn. Forskjellige betydninger av grenser og grensetrekning vil bli tatt opp.

Nasjon og statsforståelsen åpner for flere viktige spørsmål i det moderne samfunn: Hva er forholdet mellom de nye nasjoner og majoritetsnasjonen? Hva ligger i begrepet parallellsamfunn og endringer knyttet til dette?

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om sammenhengen nasjon, stat og integrasjonsproblematikk
• innblikk i motiver for forskjellige oppfatninger av grenser og grensetrekning
• innsikt i sammenhengen mellom nye minoritetskulturer og den opprinnelige majoritetskultur
• forståelse for debatten om integrasjon, parallellsamfunn og «Leitkultur»

Ferdigheter

Studenten

• kan argumentere for forskjellige syn på nasjon, nasjonsdannelse og stat
• har evne til å se forskjellige sider og praksiser i utførelsen av statlige grenseregimer
• har kompetanse til å se utfordringer og muligheter knyttet til nye befolkningssammensetninger og den demokratiske samtalen

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av den enkeltes identitet knyttet til nasjon
• forstår politiske og etiske konsekvenser av stat og grenser
• forstår migrasjonens sosiale og kulturelle virkninger i det flernasjonale samfunn

Samlinger, med forelesninger og diskusjoner.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter.

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen på 5 timer.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Observasjon

Studentene skal hvert studieår ha observasjonsoppgaver knyttet til praksislærers undervisning, og elevers læringsaktiviteter og atferd . Observasjonsoppgaver har utgangspunkt i vurderingsrapporten for det enkelte studieår. Praksislærer vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning. Observasjon er mest sentralt første studieår.

Undervisning

Studentene skal i løpet av praksisopplæringen alle fire studieår kunne ta økende selvstendig ansvar for undervisningsoppgaver. Første studieår skal studenten ha mulighet til gjennomføre undervisning i samspill med praksislærer eller medstudenter.  Studentene skal sikres praksis i studiefagene de har på høgskolen.

Planlegging av undervisning

Studentene skal gjennom hele studieløpet levere skriftlige planer for undervisning de skal gjennomføre selvstendig eller i samarbeid med medstudenter. Første studieår skal studenten ha mulighet til å planlegge undervisning sammen med praksislærer. Praksislærer utarbeider skriftlige planer for egen undervisning som modell for studentene.

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe.

Veiledningen skal knyttes til profesjonstemaene det enkelte studieår, planlegging og gjennomføring av undervisning og den enkelte students utvikling av lærerkompetanse. Veiledning er et felles ansvar for praksislærer, faglærer (kontaktlærer) og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. veiledning.

I forkant av hver praksisperiode (første og andre del) arrangeres det samarbeidsmøte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) på høgskolen om gjennomføring og vurdering av praksis.

Praksisskolene skal legge til rette for at studentene kan oppsøke skolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Refleksjonsdager

Organiseringen av utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis slik at begge aspekter bidrar til en god faglig profesjonsrettet og metodisk progresjon for studenten. De to læringsarenaene skal utfylle hverandre slik at kunnskap og ferdigheter fra studiefagene kan anvendes i praksisopplæringen, og erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet kan anvendes i studiefagene. For å ivareta sammenhengen mellom teori i studiefagene og praktiske yrkesoppgaver kan det organiseres refleksjonsdager der det faglige innholdet har nær sammenheng med studentens erfaringer fra praksisperiodene.

Refleksjonsdagene finner sted på høgskolen og regnes som del av undervisningen. Det faglige innholdet er knyttet til profesjonstema og arbeidskrav i fagene i utdanningen. Refleksjonsdagene er obligatoriske.

Faglærere ved høgskolen har ansvar for planlegging og gjennomføring. Det kan være aktuelt å samarbeide med praksislærerne om refleksjonsdagene. I løpet av studiet trekkes studentene i økende grad inn i planleggingen.