EPN-V2

One Year Programme in Organisation and Management Programme description

Programme name, Norwegian
Årsstudium i organisasjon og ledelse
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
60 ECTS credits
Duration
2 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Årsstudiet i organisasjon og ledelse er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk og forskningsbasert forankring. Kombinasjonen av praksisrelevans og teori bidrar til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring. Studiet er særlig innrettet mot arbeid i offentlig sektor, men studentene vil også ha relevant kompetanse for næringslivet og frivillige organisasjoner.

Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme emnesammensetning og felles undervisning med tredje studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet. Årstudiet er ikke gradsgivende, men kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad, for eksempel innen ulike profesjonsstudier.

Programplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i programmet og de enkelte emnene som studiet består av.

Target group

RLE 60 studiepoeng er bygget opp av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. For å oppnå 30 studiepoeng, må studenten velge emnene 1 og 2 (RLE 1) eller emnene 3 og 4 (RLE2). RLE 2 bygger på RLE1.

Målet med studiet er å gi en grunnleggende innføring i religion, livssyn og etikk og å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre religions- og livssynsundervisning i tråd med formålet med faget og med innsikt i det kulturelle og religiøse mangfoldet i norske skoler.

RLE omfatter grunnleggende kunnskap om kultur, religioner og livssyn, filosofi og etikk og har et bredt vitenskapelig grunnlag i universitetsfag som religionsvitenskap, kristendomskunnskap, idéhistorie, sosialantropologi, religionssosiologi og kunsthistorie. RLE følger vitenskapelige normer og presenterer religioner og livssyn på et faglig grunnlag; saklig, kritisk og med respekt.

RLE omfatter også sentrale emner i fagdidaktikk og hvordan arbeide praktisk og metodisk med faget i skolen.

Admission requirements

  • Det flerkulturelle perspektivet i faget: Utdanningen skal gi studenten kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Den flerkulturelle skolen og refleksjonen knyttet til det å møte elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn er et sentralt perspektiv i RLE, og faget gir viktig kunnskap om kulturelle, religiøse og livssynsmessige forhold. Denne kunnskapen i kombinasjon med etisk kompetanse er en forutsetning for å kunne møte også elever med minoritetsbakgrunn på en adekvat måte. Gjennom praksisperiodene vil studenter få erfaring med kulturmangfoldet i skolen. Studenten skal tilegne seg redskaper som gjør hun/han i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har også en særlig storbyprofil, og utdanningen skal gi studentene perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og arena for samhandling.
  • Grunnleggende ferdigheter i faget: RLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.
  • Digital kompetanse i faget: IKT og digitale medier brukes både som studiefaglig hjelpemiddel og som ressurs for utvikling av studentens fagdidaktisk digitale kompetanse. Sentral her vil være bruk av digitale medier for å skape gode læringsmiljøer for elever.
  • Seksjonen samarbeider med seksjon for digital kompetanse om integrering av digital kompetanse i faget. Studenten skal kunne gjøre bruk av Internett for å finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk i forbindelse med fordypningsoppgave og prosjektarbeid. Studenten skal lære å publisere nettsider, lage enkle digitale læremidler, og vil også få erfaring med ulike typer av presentasjonsverktøy. Studenten vil også få opplæring i nettikette, personvern og opphavsrett. 
  • Kjønns- og likestillingsperspektivet i faget: Kjønns- og likestillingsperspektivet er en sentral dimensjon i arbeidet med religions- og livssynstradisjoner, filosofi og etikk.
  • Vurderingskompetanse i faget : Arbeidet med RLE skal bidra til å utvikle vurderingskompetanse, også når det gjelder karaktersetting, med sikte på de høyere trinnene i grunnskolen.
  • Forsknings- og utviklingsperspektiv : Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom en vitenskapelig artikkel og en personlig meningsytring. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen.
  • Kompetanse mht. overganger : Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring.
  • Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i faget: Studenten skal utvikle kompetanse på tilpasset undervisning med tanke på kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Her er det spesielt fokus på fortellingsdidaktikk, dialog i skolen, filosofi med barn, bruk av ekskursjoner som arbeidsmåte og bruk av digitale media og verktøy.
  • Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål: Her inngår yrkesetisk refleksjon, etiske modeller og ulike syn på syn etikk.
  • Endrings- og utviklingskompetanse: RLE er et ressurs- og modningsfag for studentens utvikling, refleksjon og handlingskompetanse i møte med den flerkulturelle skolen.
  • Sosial kompetanse: Her vektlegges samarbeid mellom hjem og skole, og arbeid med det sosiale miljøet i klassen.
  • Tverrfaglighet : RLE-faget har mange tilknytningspunkter til de andre fagene i allmennlærerutdanningen. Den estetiske dimensjon, konkretisert gjennom f. eks. bildekunst, fotografi, arkitektur, sang og musikk, skal være integrert i fagstoffet. Den estetiske siden av faget åpner for samarbeid med fagene kunst- og håndverk, musikk og IKT. Faget har også en rekke tilknytningspunkter til norsk og samfunnsfag. Sammenhenger mellom fagene vil bli tydeliggjort i undervisningen.
  • Danningsperspektivet i faget: I RLE-faget skal studentene bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig.  RLE-faget skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.
  • Yrkesrettingen i faget: Faget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som RLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i RLE.  

Flerfaglige temaer i det tredje studieåret

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Flerfaglighet i det fjerde studieåret

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før-». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Annet hvert år arrangeres, om mulig, en 14 dagers studietur for studenter som tar RLE2. Turen går til Varanasi og Bodh Gaya i India. Tema er hinduisme, buddhisme og sikhisme i indisk kontekst, med fokus på religiøs praksis, estetikk og indiske samfunnsforhold.  Dersom det melder seg nok studenter og dersom RLE-seksjonen har kapasitet til å gjennomføre en slik studietur, vil den bli arrangert annen hvert år. Studieturen bekostes i sin helhet av studentene. Studenter som er med på studieturen, skal forberede et faglig innlegg til turen og skrive et reisebrev i etterkant. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, utfører alternative arbeidskrav i samme periode (se avsnittet «Vurdering»).

Learning outcomes

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Content and structure

RLE-faget har et globalt perspektiv med vekt på religioners og livssyns opprinnelse, utbredelse og tilpasning til ulike kulturelle kontekster. Fokus i undervisningen er på interkulturelle og interreligiøse møter, intertekstualitet, på inkludering og ekskludering, på orientalisme og postkoloniale perspektiver. Studieturen til India bidrar til at studenter får et nytt perspektiv på verden.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Utenlandspraksis 6. semester

Det er anledning til å gjennomføre praksis i utlandet 6. semester av studiet. Studenter som velger dette, får derfor et tilpasset opplegg i RLE1 når det gjelder arbeidskrav og pensum. De blir fritatt fra arbeidskrav som krever tilstedeværelse på HiOA i den perioden de er i utlandet. Studentene får noen lettelser i pensum for emne 2 og derfor en tilpasset muntlig eksamen.

I løpet av RLE1-studiet er det et arbeidskrav å delta på minst fem ekskursjoner. Dette arbeidskravet må oppfylles enten ved at studentene gjennomfører ekskursjoner før de reiser ut, eller ved at de gjennomfører ekskursjoner i utlandet. Hvordan dette skal gjøres, avtales med fagansvarlig lærer. Innen fastsatt frist skriver studentene en kort rapport fra ekskursjoner som gjennomføres på egen hånd.

Studentene skal innen fastsatt frist skrive 2-3 sider om religions-, livssyns- og etikkundervisning i besøkslandet. Det som skal være med: organisering, innhold, metoder, begrunnelsen for religions-, livssyns- og etikkundervisningen. Undervisningen om disse temaene kan være i et eget fag, eller den kan være integrert i andre fag.

Optional course Spans multiple semesters

Teaching and learning methods

Det stilles krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Practical training

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 28. mai 2015 og 12. april 2016. Redaksjonelle endringer foretatt 22. april 2017. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.

Internationalisation

På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Årsstudiet i Organisasjon og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. I tillegg undervises noen av emnene på engelsk. På disse emnene vil studentene møte studenter med internasjonal bakgrunn.

Work requirements

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Om gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Obligatorisk undervisning

I emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 prosent tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 prosent må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 prosent medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet.

Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket "særlige grunner" menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å gi dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav

Assessment

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr.9 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, prosjektoppgave, utredning og semesteroppgave. Vurderingsformen er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler til eksamen vil fremgå av emneplanene.

Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

· Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat

· Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter

· Kalkulatoren tillates ikke koblet til et strømnett

· Kalkulatoren skal ikke avgi lyd

· Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Alle emner har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått.