Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling deltid Programplan

Admission to this study program is processed in accordance with current Regulations Relating to Admission to Master’s Degree Programs at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Applicants must have a bachelor's degree or the equivalent from an accredited university or university college. The Admissions office makes the decisions on applications for admission.

Some courses are offered as freestanding courses with admission requirements. Applicants to freestanding courses in the master’s program must have a bachelor’s degree or the equivalent from an accredited university or college.

For more information, see;Forskrift om opptak til studier ved OsloMet(in Norwegian) or;Regulations related to Admission to Studies at OsloMet;(in English).

The use of face-covering clothing is not compatible with participation in this study program.

A graduate of this program has acquired the following learning outcomes defined as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The graduate can

• demonstrate thorough familiarity with basic and advanced principles of experimental, conceptual and applied behavior analysis
• discuss the relationship between theoretical knowledge, experiments, and applied science
• analyze and state the difference between description and explanation
• generalize knowledge over settings and phenomena
• demonstrate theoretical and working knowledge of the ethical principles that govern scientific research

Skills

The graduate can

• analyze practical problems in terms of applied behavior analysis; Organizational Behavior Management; complexity, and systems dynamics, and argue for the analysis with reference to relevant scientific literature
• conduct experiments and demonstrate working knowledge of the natural scientific method
• demonstrate appropriate strategies for measuring effects of interventions by using different designs and inferential statistics
• critically assess various sources of information

Competence

The graduate can

• contribute to the development of evidence-based methods for intervention and change
• manage complexity in projects and processes of change, and promote the development of learning in complex systems
• share knowledge and skills with public and peers according to the standards of professional scientific communication, including the current APA standards
• justify his/her professional behavior with reference to relevant professional and ethical guidelines, general ethical considerations, and assessment of the situation
• enhance processes of individual and organizational change by optimizing human, technological and economic resources

Additional learning outcomes for specialisation in Innovation and Implementation (BSII)

The following additional learning outcomes apply to candidates taking the specialisation in Innovation and Implementation:

Skills

The graduate can

• conduct and report a supervised innovation project with a behavioral perspective in accordance with research ethical guidelines and regulations
• implement new knowledge in social systems, or implement established competence in new settings

Opplæringsdelen

I opplæringsdelen foregår undervisningen i de ulike emnene i samlinger over flere dager.  Arbeidsformer veksler mellom forelesninger av lærer og presentasjoner forberedt av kandidatene.

Avhandlingsdelen

Under arbeidet med avhandlingen har doktorgradskandidatene rett til veiledning, og de forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Dersom hovedveileder ikke er knyttet til programmet, skal det normalt oppnevnes en biveileder som er knyttet til dette. 

Doktorgradskandidaten har krav på i alt 210 timer veiledning i løpet av studietiden. Dersom man har biveileder kan inntil 70 av 210 timer brukes av biveileder. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med doktorgradskandidaten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres i forskriftens § 11. Det er utarbeidet retningslinjer for tid på et ph.d.-program ved OsloMet - storbyuniversitetet etter at stipendiet er utgått.

Deltakelse i forskningsseminar og midtveisevaluering

Det vil hvert semester bli arrangert et forskningsseminar hvor aktuelle forsknings- og forskerutdanningsproblemer vil bli drøftet. Hver doktorgradsstudent skal legge fram utkast til avhandlingsarbeid på tre seminarer i løpet av avhandlingsperioden: Et førstegangsseminar, et midtveisseminar og et sluttseminar.

Det skal oppnevnes opponenter blant både doktorgradsstudenter samt interne og eksterne forskere i forbindelse med seminarer for framlegg av avhandlingsarbeidet. Midtveisevalueringen innebærer en faglig vurdering, der hensikten er at doktorgradskandidatene skal presentere eget og evaluere medstudenters doktorgradsprosjekter. Dette skal danne grunnlag for den endelige avhandling og disputas. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av doktorgradsprosjektet, skal gjennomføres innen doktorgradskandidatene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet. Veiledere og forskere i studiets forskningsmiljøer inviteres til å delta. På sluttseminaret skal opponenten være en ekstern forsker innen det aktuelle fagområdet. Doktorgradskandidatene skal være opponent på minst ett seminar hver i løpet av studieperioden.

Det legges opp til at kandidatene kan være inntil ett semester ved en utenlandsk institusjon.

Formidling

Det forventes at doktorgradskandidaten presenterer sin forskning minst en gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres doktorgradskandidaten til å formidle sitt prosjekt i relevante forum og kanaler.

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 3-4 år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave. Studenter med innpasset nyere videreutdanning i alternativt løp, har normalt oppstart i vårsemesteret, men kan ta valgemne i høstsemesteret hvis ønskelig.

Emnene MASYK/D4050, MAYK/D4060 og MASYK/D4070 er felles for flere masterstudier ved instituttet. Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid, beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg.

Obligatoriske emner

Klinisk forskning og fagutvikling:  Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode:  Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del:  Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen.

Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del:  Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner

Studentene må ta to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Følgende valgemner inngår i masterstudiets portefølje og alle har et omfang på 10 studiepoeng:

• MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk.
• MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring.
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet.
• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet.
• MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk.
• MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning.
• MASYK4800/MASYK4800 Helse, kropp og livsstil.

For studieåret 2016/2017 gjennomføres valgemner

• MASYK4200/MASYD4200  Smerte og smertelindring, høst 2016
• MASYK4500/MASYD4500  Klinisk etikk, vår 2017

For studieåret 2017-2018 gjennomføres valgemner:

• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet - høst 2017
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet - vår 2018

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 60 studiepoeng. Studenter med innpasset  videreutdanning i kreftsykepleie gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Forskjellen har sin bakgrunn i at studenter i løpet av videreutdanningen har tatt flere emner (til sammen 30 studiepoeng) som fungerer som fordypning og underbygning for masterarbeidet. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme for begge oppgavestørrelsene.

Exam questions are in English. Students may submit their exams in Norwegian, Swedish, Danish or English. All ordinary exams are held in the same term as the corresponding course.

All exams are evaluated and graded by two examiners, one from program faculty and one external to the program. The grading scale on all exams is: A (highest) to F (lowest) where A to E are the pass grades, and F is a fail grade.

All courses included in the specialisation are specified on the diploma, as is the title of the master’s thesis.

Assessments are carried out in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges, Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet and Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

In accordance with Regulations Relating to Appointment and Use of Examiners at OsloMet, external program supervisors are affiliated with this study program. The external program supervisors shall through feedback and advice contribute to ensuring that:

• the Master’s Degree program is a high-quality program judged by the standards for equivalent degrees at other national and international higher education institutions
• there is a coherence between the learning outcomes, teaching and forms of assessment
• there is a coherence between the different courses of the program
• the students’ knowledge and skills are tested and assessed in an impartial and satisfactory way.

The external program supervisors prepare a report that will be included in the department’s quality assurance work.

Approved by NOKUT on April 15th, 2004

Approved by the Board of Akershus University College on September 7th, 2004

Last amendments approved by the Vice-Dean of the Faculty of Health Sciences on February 9th 2022

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

 Arbeidskravene kan være

• skriftlige oppgaver
• poster med presentasjon
• intervju, med transkribering og analysering av data, med presentasjon 
• klinisk test i øvingsavdeling/ferdighetssenter
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar
• kunnskapsformidling ved bruk av ulike tilnærmingsmåter og til forskjellige målgrupper

Emneplanene beskriver hvilke arbeidskrav som hører til det enkelte emnet. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annengangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredjegangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav i andre former enn skriftlige arbeidskrav, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig og eller studieleder.

Vurdering/eksamen og sensorordninger

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A-F).

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Nedre grense for uttrekk er 4 besvarelser.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 nr. 2. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en fireårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i masterstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i to emner per år.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanenes læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Pensum

Pensum i studiet er fastsatt til ca. 8000 sider, inkludert selvvalgt pensum. Alternativt studieløp har ca. 3500 sider. Medregnet pensum fra videreutdanningen har også disse studentene ca. 8000 siders pensum.

Masterstudiet er basert på studentaktive metoder for læring. Studentene vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de to valgfrie emnene, der ca. 40 prosent av pensum er selvvalgt.

Progresjonskrav

• Alle emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.