Programplaner og emneplaner - Student
MASYD4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Theory of Science and Research Methods
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2016/2017
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer, og det stimuleres derfor til å utvikle evne til å innta en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling. De mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ tilnærming til forskning presenteres.
-
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om forskningsprosessen
- har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming
Ferdigheter
Studenten
- kan resonnere seg fram til og argumentere for et vitenskapsteoretisk standpunkt
- kan planlegge og gjennomføre datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
- kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
- kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
- kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter
Generell kompetanse
Studenten
- kan anvende kunnskaper og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
- kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
- kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten
-
Innhold
Studiet baserer seg på lærerstyrte og studentaktive arbeidsmåter. Feltarbeidet i vårsemesteret står sentralt i studiet. I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver, veiledning og prosjektarbeid. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ.
Feltarbeid
En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør/i Norge. Instituttet bestemmer sted for feltoppholdet.
Avreise til feltarbeidet finner sted i medio februar. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Instituttet setter sammen feltarbeidsgruppene. Tema for feltarbeidet velges etter samråd med faglærere og innleveres til godkjenning innen gitt frist. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave som skal innleveres digitalt. Feltoppgaven skal være på 50-70 sider, og nærmere opplysninger om innhold og format gis i eget veiledningshefte. Av hensyn til våre samarbeidspartnere i Sør skal feltoppgaven også inneholde en to-tre siders oppsummering på engelsk/spansk.
Gjeldende frister vil framgå av undervisningsplanen som vil foreligge ved studiestart.Alle studenter som skal på feltarbeid i utlandet er forpliktet til å ha egen reiseforsikring.
-
Arbeids- og undervisningsformer
For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
- kjenner ulike betydninger av utviklingsbegrepet
- har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er kvalitative metoder)
- har grunnleggende kunnskap om å gjennomføre et empiribasert prosjektarbeid om et utviklingsrelatert tema
Ferdigheter
Studenten
- kan beskrive viktige samfunnsspørsmål og internasjonale forhold, i fattige land
- kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning
- kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap
Generell kompetanse
Studenten
- kan beskrive kulturelle og samfunnsmessige forhold som påvirkers samfunnsmedlemmers tilgang til ressurser og goder
- har tilegnet seg en grunnleggende kunnskap om sammensatte årsaker til forskjeller på økonomisk utvikling og velstand i ulike regioner og land
- har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger
- kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring
-
Vurdering og eksamen
Årsstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over ett studieår (60 studiepoeng). Studiet framstår som et helhetlig studieprogram og er bygd opp av fire emner. To emner arrangeres i høstsemesteret, og to emner i vårsemesteret.
Emnet Introduksjon til utviklingsstudier (20 studiepoeng) gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord-Sør-forhold).
Regionalkunnskap og globalhistorie (10 studiepoeng) gir generell kunnskap om de fire regionene Afrika sør for Sahara, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika, samt om globalhistorie. I tillegg omfatter emnet nødvendige forkunnskaper og forberedelser for feltarbeidet som gjennomføres i vårsemesteret.
Emnet Innføring i metoder og vitenskapsteori (10 studiepoeng) gir en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av et selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i relevante vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.
En sentral del av årsstudiet er et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge, som gjennomføres i emnet Feltarbeid i utviklingsstudier (20 studiepoeng) i vårsemesteret. Studentene gjør da i gruppe en undersøkelse av relevante problemstillinger i faget og skriver en fyldig feltoppgave i etterkant av feltoppholdet.
Pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav i de fire emnene er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet.
Oversikt over Utviklingsstudier årsstudium:
- UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
- UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie
- UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori
- UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier
Progresjonskrav
For studenter tatt opp til Utviklingsstudier årsstudium gjelder følgende progresjonskrav:
For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier i vårsemesteret kreves
- godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
- gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
- godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester.
I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.
Begrunnelse for dette progresjonskravet:
Omfattende og grundige forberedelser er nødvendige for å kunne gjennomføre feltarbeid med datainnsamling. Ved at studentene oppfyller disse progresjonskravene sikrer vi at de har en felles plattform for feltarbeidet som foregår i grupper.