Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie Programplan

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

akuttsykepleie

anestesisykepleie

barnesykepleie

intensivsykepleie

operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i operasjonssykepleie, MASOP

Operasjonssykepleie er spesialisert handlingskompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Målet med operasjonssykepleie er å dekke operasjonspasientens grunnleggende og komplekse behov med forebyggende, lindrende og behandlende tiltak. Operasjonssykepleieren utøver sin profesjonskompetanse i sterilt utøvende og koordinerende rolle ved planlagt eller akutt kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, og er sentral i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den kirurgiske virksomheten. Operasjonssykepleieren har et særskilt ansvar for å utføre og lede kirurgisk leiring og smittevern.

Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgiske poliklinikker, akuttmottak/skadestuer, legevakt, traumeteam, sterilsentral, offshore, og katastrofe- og krigsområder.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3095

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter revidert programplan gjeldende fra januar 2014 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Tilleggspoeng yrkespraksis

Operasjonssykepleie

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved somatiske avdelinger i sykehus/spesialisthelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om kvalitetsarbeid, herunder metoder for kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om hvordan pasientens kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker pasientens mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet som kandidaten har gjennomført*
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av operasjonssykepleie*

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen operasjonssykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert behandling og operasjonssykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade og avansert helsehjelp
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert behandling og sykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til operasjonssykepleiens funksjons- og ansvarsområder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer*
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og gjeldende lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i operasjonssykepleie og bidrar til pasientsikkerhet
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan anvende prinsipper om pasient- og familiesentrert omsorg
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen operasjonssykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver innen operasjonssykepleie
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen operasjonssykepleie *
• kan utøve kunnskapsbasert praksis
• kan sikre sensitive personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor operasjonssykepleie *
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor operasjonssykepleie både med spesialister og til allmenheten
• kan samhandle flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis *
• kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

*Studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng oppnår ikke disse læringsutbyttene

Bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk og forskningsbasert forankring. Studenter som har gjennomført studiet vil være kvalifisert for å gå direkte ut i arbeidslivet innen et bredt felt av stillinger. Studiet er særlig innrettet mot arbeid i offentlig sektor, men studentene vil også ha relevant kompetanse for næringslivet og frivillige organisasjoner.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i administrasjon og ledelse.

I femte semester er det muligheter for å fordype seg, blant annet innen HR. Det er også muligheter for å ta det femte semesteret i utlandet.

Hovedmålene for studiet er å

·         gi yrkeskompetanse innenfor organisasjonsfag, samfunnsfag, økonomi, jus, administrasjon og ledelse

·         kvalifisere for videre studier

·         være allmenndannende

Studiet vil kunne gi opptak ved ulike mastergradsstudier innen administrasjons- og ledelsesfeltet i Norge. Det er også mulig å fortsette på masterstudier i utlandet eller på masterstudiet i offentlig administrasjon og styring ved Handelshøyskolen, OsloMet.

Målgruppen er studenter som ønsker seg kvalifikasjoner for arbeid med administrasjon, utredning, økonomistyring og ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Etter endt studium arbeider mange som saksbehandlere, med personalforvaltning, arbeids- og velferdsforvaltning, økonomiforvaltning, utredning og planlegging. Studiet gir en god innføring i konteksten rundt ledelse og ledelsesfaget, og kan derfor gi muligheter for å avansere til mer ledende stillinger på sikt.

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Studentene må ta et kvalifiseringskurs i matematikk. Kvalifiseringskurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet har

• brede kunnskaper om styringsformer og organisering, spesielt i offentlig sektor
• brede kunnskaper i emner fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor
• innblikk i relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse og utredningsarbeid
• kjennskap til relevante, kvalitetssikrede informasjonskilder innenfor fagområdet
• kunnskap om sentrale temaer knyttet til administrasjon og ledelse, avhengig av kandidatens fagsammensetning.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• formulere, strukturere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver både individuelt og i samarbeid med andre 
• finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid
• anvende kunnskap innen statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor
• gjennomføre utredningsarbeid innen overnevnte områder
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide selvstendig og sammen med andre om praktisk og teoretisk problemløsning
• kan systematisere og formidle kunnskap gjennom skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon
• har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse
• har forståelse for dialog som kommunikasjonsform
• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan bidra til utvikling av god praksis og innovasjon innen fagområdet
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlige framføringer, seminarer etc.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet og kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har godkjent arbeidskrav og oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Som nevnt over kan studenter ved bachelorstudiet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet ta ett semester (5. semester) eller to semestre (5. og 6. semester) ved et utenlandsk lærested. Alle studenter som utveksler må skrive bacheloroppgave ved instituttet. Oppgaven skrives og leveres til OsloMet i 6. semester.

I tillegg vil studenter i femte semester ha muligheter til å delta på emner som undervises på engelsk og hvor det går utvekslingsstudenter. Bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet skal bidra til å øke studentenes forståelse av internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Internasjonale perspektiver og tema tas derfor opp flere ganger i løpet av studiet.